Talentets store drøm: – Ville betydd alt

Se Storhamar-Stjernen på TV 2 Play fra klokken 16.55.

– Jeg tror de synes det er kult med en lyslugg igjen i stallen, sier Johnsen og smiler.

Som barn satt han ofte midt blant sine helter, gjerne på fanget til faren, og drømte om å en gang skli ut på isen med heltene til en fullsatt hjemmearena.

Fra nærmeste hold så han faren etablere sin stjernestatus i klubben.

Selv viste sønnen seg raskt som et kjempetalent.

Sjeldent har det på Hamar vært større forventninger til et av byens talenter enn da Mini-Johnsen gjennom ungdomsårene herjet med motspillere, for så å dra over grensa til en av Europas største klubber, før han i det hele tatt rakk å debutere for klubbens A-lag.

Nå er han hjemme igjen. Johnsen har vært ute og spilt med noen av de beste, men etter hvert sto problemene i kø og veien til fast plass i Färjestad føltes lang.

Endelig skal han få debuten for de gule og blå. Hamarsingene skal igjen få se en lyslugg på jakt etter kongepokalen han har drømt om hele livet.

Vi låner Patrick Thoresen, barndommens forbilde og den nye lagkameratens plass, midt i garderoben. Johnsen forteller om den vanskelige tiden i Sverige, valget om å komme hjem og ambisjonene.

– Gikk med angst

Kun halvannet år tilbake var situasjonen en helt annen. Johnsen var 17 år og hadde fått debuten i SHL. NHL-klubber fulgte naturligvis med på hamarsingen før draften.

Så fikk han Covid-19, og da begynte problemene.

Få minutter inn i en juniorkamp begynte hjerte å dunke uregelmessig raskt. Han ble svimmel og gikk av, før han ble kjørt på sykehuset.

De neste ukene tilbragte han hjemme på Hamar. Det var en vanskelig periode.

– Den var helt jævlig. Man aner ikke hva som skjer med kroppen og vet egentlig ingenting. Jeg gikk litt med angst hele tiden for hva det var og hva som skulle skje, sier Johnsen.

Utfordringene fortsatte. Talentet mistet nesten hele den resterende delen av sesongen.

Da undertegnede møtte han igjen i desember samme år var han akkurat kvitt plagene, men da kom han humpende på krykker og hadde fått konstatert at en ny periode borte fra isen ventet.

I en kamp for U20-laget røk han flere leddbånd.

– Jeg følte at jeg var på gang igjen etter sykdommen. Da var det jæklig kjipt med en ny skade. Det ville seg ikke helt, sier han.

Nå har han fått medisiner som sikrer at han ikke kjenner smerter i lungene og skadene er leget. Endelig er han helt frisk.

– Hvor mye tror du de ulike utfordringene har påvirket din utvikling?

– Det har nok påvirket litt. Jeg mistet nesten en hel sesong til sammen. Man vet aldri hvordan det ville vært, men jeg prøver å gjøre noe med det jeg får gjort noe med, svarer 19-åringen.

Valget om å komme hjem

Ryktene hadde gått lenge om at han var på vei hjem, men det drøyde med en bekreftelse på at han faktisk hadde signert for Storhamar.

Før sommeren tok han valget om å vrake tilbud om å forlenge med Färjestad for å heller spille seniorhockey for barndomsklubben.

– Det var et litt vanskelig valg. Färjestad kom også med et fristende tilbud, men jeg hadde en magefølelse. Jeg ville spille seniorhockey for Norges beste lag, smiler han, og fortsetter:

– Til slutt var det et ganske enkelt valg.

– Hadde du sett for deg da du dro som 16-åring at du kunne komme hjem tre år senere?

– Jeg hadde et håp om å spille meg inn i A-laget der, men jeg merket at det ville bli tøft. Jeg ser ikke på det å komme hjem som en nedtur. Man får se det som en mulighet. Forhåpentligvis reiser jeg ut igjen en dag, svarer han.

– Hvordan ser du nå på valget du som 15-åring tok om å reise ut?

– Jeg tror det var et smart valg å ta. Nå var det litt problemer mens jeg var der, men det kunne det blitt uansett. Man blir selvstendig av å flytte og bo alene. Det er ingen fasit på hva som er riktig, men for min del var det vel et greit valg, svarer Johnsen.

Får råd fra forbildet

I treningskampene før sesongen har han prøvd seg som rekkekamerat med den tidligere NHL, KHL, SHL - og landslagsspilleren Patrick Thoresen, som er bosatt like ved Johnsens barndomshjem.

Da TV 2 besøkte ishallen, var de to sammen med Martin Rønnild igjen for noen ekstra styrkeøvelser.

– Det er kanskje det største forbildet jeg har hatt oppigjennom. Måten han har vært på både på og utenfor isen, hvor proff han har vært, har vært et bra forbilde for oss unge. Jeg plukker opp ting her og der som han gjør, og får mye bra veiledning på isen, sier Johnsen.

For Thoresen, som er god kamerat med 19-åringens far, er det gøy å ha en ny Johnsen med på laget.

– Det er veldig inspirerende. Han har hatt press på seg hele veien fra han var liten gutt. Det er blant de beste 2004-gutta og største talentene vi har i Norge. Vi håper at vi kan hjelpe han ut igjen, sier veteranen.

– Hvor stort er talentet hans?

– Fortsatt like stort. Vi skal ikke sette for stort press på han offensivt. Jeg ønsker å lære han totaliteten av hockey, og kommer til å ha mye fokus på det defensive, så han blir god der også. Man trenger hele pakka. Det skal jeg prøve å hjelpe han med, svarer Thoresen.

Storhamars nummer 41. har blitt imponert av hva han har vist etter returen fra Sverige.

– Han har har absolutt levd opp til forventningene og kanskje vel så det. Han har scoret mange fine mål og vært en bidragsyter både på og utenfor isen. Jeg kjenner jo Martin veldig godt personlig, for vi familiene har feriert sammen i mange år. Det er gøy å se en du har fulgt siden han var en liten knert komme opp og ta en del av Storhamar, sier han.

– Det ville betydd alt

I første treningskamp mot Sparta scoret Johnsen tre ganger. Med det økte han forventningspresset på seg selv før sesongen.

Han har naturligvis et mål om å være med å være en viktig offensiv bidragsyter for Storhamar i jakten på kongepokalen.

– Det har vært et mål siden jeg var liten. Det ville betydd alt, sier han om drømmen om NM-gull.

Lysluggen synes årets Storhamar-lag ser omtrent like sterkt ut som fjorårets lag.

Han ser på Stavanger Oilers som klubbens sterkeste konkurrent den kommende sesongen.

– Hva betyr Storhamar for deg?

– Jeg elsker Storhamar. Det er her jeg er oppvokst og det er den klubben som egentlig betyr noe for meg. Det var ikke samme følelsen i Färjestad som når jeg tar på Storhamar-drakt, svarer Johnsen.