Sjekk den oppsiktsvekkende utviklingen: – Utrolig kult!
Utviklingen er oppsiktsvekkende positiv, og skiller seg fra mange av de andre vinteridrettene. Tallene mottas med jubel i miljøet.
– Det er utrolig kult og veldig positivt!
Det sier Christina Furseth om den voldsomme økningen i antall spillere.
I mange år var det nesten kun gutter og menn som drev aktivt på med ishockey og var del av et lag i Norge.
Den tiden er over.
Tallene TV 2 har fått viser en fenomenal oppgang for jentene. Også gutta har grunn til å være fornøyde. Ikke bare har de fått med seg jentene. De har blitt flere tusen flere spillere.
Tallene skiller seg betraktelig fra de andre vinteridrettene TV 2 så nærmere på mot slutten av det forrige året. Kun én av idrettene har slått oppgangen til ishockeyen.
Over syv ganger så mange
TV 2 har fått lisenstallene fra Norges Ishockeyforbund helt tilbake til 1995/96-sesongen.
Det er viktig å presisere at tallene gjelder for alle årsklasser, men det er ikke alle spillere som registreres før de kommer opp i årsklassen U12. Det er derfor noen flere spillere enn det tallene viser.
Vi velger her å presentere de totale tallene, før du lengre ned i artikkelen kan se de isolerte tallene for antallet jenter/kvinner.
Lisenstall for norske ishockeyspillere (både menn og kvinner):
1995/96: 5153
2000/01: 6197
2010/11: 6145
2022/23: 10974
Det sistnevnte tallet kan øke noe, da det fortsatt kan registreres flere lisenser.
Utløste lisenser for jenter/damer:
1995/96: 255
2000/01: 266
2010/11: 497
2022/23: 1890
– Har vært fantastiske!
Når TV 2 er til stede i Grünerhallen en mandags ettermiddag, kryr det av jenter og gutter som gjør seg klare for trening.
Blant barna er ni år gamle Isabella Mbonika. I rundt ett år har hun spilt hockey.
– Det er gøy med lagsport. Da er det noen som heier på deg. Jeg liker meg veldig godt her, sier hun.
– Hva tenker du om at dere er så mange jenter her?
– Jeg synes det er veldig kult, svarer Isabella og smiler.
Ved siden av står faren, Per. Han er født og oppvokst i Afrika. Hadde det ikke vært for tilbudet til Håkkihoder, ville Isabella antageligvis aldri begynt på hockey.
Han ser at datteren koser seg med idretten, men innrømmer at hockeykunnskapene ikke er de beste.
– Jeg visste ingenting da hun begynte, og jeg vet enda mindre nå, sier han og gliser, før han fortsetter:
– Jeg får mye hjelp her. De som jobber her, har vært fantastiske. Vi ble tatt så godt imot. Det har vært fabelaktig, sier faren.
Stian Semmerud, aktivitetsansvarlig Håkkihoder Grüner, leder treningen.
Han blir naturligvis glad for å høre de gode tallene. Semmerud mener det er viktig å få med såpass mange jenter til at de får egne jentelag og ikke blir nødt til å slutte fordi de ikke har lag.
Som han har sagt i mange år, må hockeyen jobben med rekrutteringen.
– Min fanesak i alle år er at det ikke er rekruttering i hockey. Det er arv. Faren, onkelen din eller en du kjenner har spilt, så blir du dratt med i hallen. Det hockeyen er avhengig av om vi skal utvikle oss er å klare få inn nye familier. Det må ikke være minoriteter, men familier som ikke har kjennskap til det fra før, sier Semmerud.
– Tatt mer på alvor
Josefine Engmann har spilt en rekke landskamper og er blant de mest fremtredende spillerne i Bambusa-ligaen. Hun er naturligvis glad for å høre om den voldsomme økningen.
– Jeg tenker at mye av årsaken til dette kan være at klubbene har begynt å legge mer til rette for å inkludere jentene i klubbene. Å ha et eget opplegg for jenter fra de er små bidrar til å minske frafall og og gjør at jentene trives enda bedre. Det har også blitt mer fokus på likestilling, noe som gjør at jentene blir tatt mer på alvor, sier Lillehammer-spilleren.
Christina Furseth har valgt å fortsette karrieren i Norge, mye på grunn av at hun ønsker å være med å løfte idretten her hjemme.
– Jeg tror det skyldes satsing på jenter fra tidlig alder, ligasponsor i eliteserien for damer og økt promotering i media. Det at jenter som nå begynner å spille hockey har muligheten til å spille på rene jentelag er veldig positivt, sier Furseth.
20-åringen tror vi på sikt vil se at utviklingen gir enda flere muligheter og vil gi den norske ligaen en nivåheving.
– Jo flere jenter som spiller, jo mer attraktivt blir det for andre jenter å begynne. Vi vil i tillegg kunne ha flere lag i Norge. Noe som gjør at man ikke nødvendigvis trenger å flytte til andre byer i Norge, Sverige eller USA/Canada. Eliteserielagene vil også få flere spillere som vil øke kvaliteten på serien, som etter hvert vil gjøre den norske ligaen mer attraktiv for utenlandske spillere, sier landslagsspilleren fra Fetsund.