OFRET MYE: Martin Boork har ofret mye tid med familien for å få suksess med Ringerike. Foto: Erlend Borren Kristoffersen / TV 2
OFRET MYE: Martin Boork har ofret mye tid med familien for å få suksess med Ringerike. Foto: Erlend Borren Kristoffersen / TV 2

Kun én husket på ham da nedturen kom: – Det var brutalt

Martin Boork har konstant dårlig samvittighet. På veien mot toppen har han ofret mye, kjent smaken av suksess og følt seg komplett mislykket. Nå skaper han igjen historie på Hønefoss.

En prat ved kjøkkenbordet ble starten på det hele. Martin Boork så sin mulighet. Ringerike hadde funnet treneren de kunne stole på. Ingen av partene visste hva det skulle bli begynnelsen på.

Hans første oppgave var å finne nok spillere til å stille lag.

Det som skulle være tre år, har blitt til tolv.

Hans barn har måttet leve med at pappa er borte. Han er i ishallen: Akkurat som hans egen far var.

Han har fått kjenne på smaken av suksess og blitt overrasket over egen reaksjon. Han har følt seg totalt mislykket - og fått se hvem som er der for han når livet smiler og hvem som fortsatt hører fra seg når alt er mørkt.

Boork har et annet tankesett enn de fleste trenere på toppnivå. Det handler ikke om personlig prestisje.

– Ingen hadde tro på det

Svensken har spilt mange år i norsk 1. divisjon, men som innflytter til Jevnaker kom han uten mye kunnskap om det lokale hockeylaget.

– Jeg hadde som mange andre hørt at de hadde en ishall som var kald. Det var det, sier han med et smil.

Det trigget ham å ha nesten frie tøyler. Han ville være med å utvikle noe. Boork skulle teste ut ideene han hadde.

– Selve fundamentet i lederskap er for meg å ha egne overbevisninger som jeg kan stå for uansett om vi vinner eller taper. Du må tørre å stå for noe selv om andre er uenige. Jeg er her for å få andre til å lykkes, ikke for å selv se bra ut, sier treneren.

– Hva var det første du tok tak i?

– Det første vi begynte med var å etablere en treningskultur. Jeg måtte få de unge spillerne til å forstå hva som kreves for å bli en elitespiller. Du må prioritere og ta konsekvensene av valgene du tar. Du må ofre veldig mye. Det var det vi startet med, og helt ærlig er det fortsatt mye av det vi driver med, svarer han.

PRINSIPPFAST: Martin Boork viker ikke fra sine prinsipper. Foto: Erlend Borren Kristoffersen/ TV 2
PRINSIPPFAST: Martin Boork viker ikke fra sine prinsipper. Foto: Erlend Borren Kristoffersen/ TV 2

De begynte med å skulle prøve seg i 1. divisjon. Ganske tidlig satte de et høyt mål.

– Vi synes det var viktig å ha en tydelig målsetning. Det ble å skulle ta oss til kvalik innen tre år. Sier du til spillerne at de må satse og trene mye, så må du ha et tydelig mål å strekke deg etter. Det var et hårete mål, og det var vel ingen som hadde tro på det i det hele tatt, men det ble en slags årsak for å kunne kalle det elitesatsing, sier han.

Selv hadde han tro på det.

De klarte det.

Boork ble værende. De hadde sett at det var mulig å lykkes, men så fulgte tre tyngre år.

– De neste årene hadde vi mer motgang enn fremgang, men klubben sto fortsatt ved min side. De støttet meg da resultatene ikke var det de hadde vært tidligere. I de første første årene tror jeg vi vokste sammen. Vi fikk tillit til hverandre. De forsto at jeg ikke er en trener som er her for å lage min egen CV. Jeg er her for distriktet, klubben og det å skape en hockeykultur som før ikke var eksisterende, sier han.

De første årene satt han mye våken om nettene og gjorde analysearbeidet selv. Å være hovedtrener i Ringerike bød på mye arbeid.

Ingen eufori

22. mars 2018 ble en helt spesiell dag for klubben fra Hønefoss.

Åtte års hardt arbeid for Boork kunne betale seg med en billett til det ypperste selskap i norsk hockey.

Da måtte Narvik Arctic Eagles beseires hjemme i Schjongshallen.

– Da vi ledet 7-2 og det var 30 sekunder igjen, tenkte jeg at "nå går det". Da begynte jeg å ta et par steg mot Per (Braxenholm), som hadde stått ved min side og var med på å starte denne reisen, sier Boork.

SUKSESS: Martin Boork i garderoben etter at opprykket var et faktum. Foto: Terje Pedersen
SUKSESS: Martin Boork i garderoben etter at opprykket var et faktum. Foto: Terje Pedersen
ENDELIG: Ringerike-spillerne feiret her i 2018 klubbens første opprykket til toppdivisjonen. Foto: Terje Pedersen
ENDELIG: Ringerike-spillerne feiret her i 2018 klubbens første opprykket til toppdivisjonen. Foto: Terje Pedersen

– Hvordan var det øyeblikket da dere sto sammen og hadde klart det store målet?

– På forhånd hadde jeg en tanke om at det skulle være det store høydepunktet av alt, men det var mest tomhet. Vi hadde jobbet så hardt over tid, og jeg var helt tom for følelser. Selvfølgelig var det en glede over å ha klart det, men det var mer enn lettelse enn det var glede. Jeg følte meg mye mer tom enn hva jeg trodde jeg skulle gjøre. Da var jeg mest glad på alle de andre sine vegne. Jeg kjente på gleden av at alle gutta fikk oppleve det å være best da det gjaldt foran en fullstappet hjemmehall, svarer han.

Rett tilbake

Braxenholm opplevde opprykket noe annerledes.

– Jeg kjente på en enorm glede og lettelse. Det var mye følelser, sier den svenske assistenttreneren og sportssjefen.

– Boork sa at han kjente på tomhet, gjorde du det?

– Ja, jo, kanskje. Akkurat da vi klarte det var det en enorm glede, så ble jeg veldig tom. Hva gjør vi nå? Spurte jeg meg.

Boork ble overrasket da den store gledesfølelsen uteble.

– Det er en altoppslukende jobb og en livsstil hvor du ofrer alt annet og velger bort mye. Det koster mye mer enn hva man kanskje tenker på når man er midt oppi det. Ganske raskt begynte jeg å tenke på veien videre, sier han.

Allerede neste dag var han, nåværende daglig leder Janka Aasen og Braxhenholm på kontoret for å planlegge neste sesong.

– Vi lurte på hva vi hadde stelt i stand. Vi hadde ikke peiling på hvordan vi skulle klare oss i den øverste ligaen. Med fasit i hånd tror jeg ikke det var det lureste av oss å begynne med en gang, sier svensken.

KONTROVERSIELL: Leif Boork var norsk landslagstrener i noen år. Foto: Morten Holm
KONTROVERSIELL: Leif Boork var norsk landslagstrener i noen år. Foto: Morten Holm

I farens fotspor

At han endte med å bli trener, er neppe helt tilfeldig. Hans far er Leif Boork. Svensken som har blitt 72 år, har et kjent navn i Norge.

Han er kjent som en ukonvensjonell trener som har vært kontroversiell. Boork trente store klubber som Djurgården og MoDo. Ikke minst har han vært både norsk og svensk landslagstrener.

Faren har stått fast ved sine prinsipper, i likhet med sønnen.

Ringerike-treneren legger ikke skjul på at han er preget av dårlig samvittighet.

– Mine barn har blitt dratt inn i det her. De er vant til å ha en pappa som ikke er så mye hjemme. De vet ikke om noe annet enn at pappa er i ishallen, sier han.

Barna er mellom 11 og 14 år. Hele deres liv har faren vært i ishallen det meste av tiden.

– Som pappa føler jeg på den samvittigheten. Jeg ser at mange klarer å være mer til stede. Det er alltid et stikk i hjerte av dårlig samvittighet. Jeg er konstant bekymret for barna og hvordan de skal takle å ha en far som ikke er hjemme. Samtidig er de veldig stolte over den harde jobben jeg har gjort. Jeg håper de tar med seg noe av det til de blir voksne, sier 44-åringen.

– Kjenner du deg selv igjen i hvordan din far var?

– Ja, det kan jeg gjøre, svarer han og smiler.

Kun én melding

Ett år senere var glede byttet ut med enorm skuffelse. I klubbens første sesong på toppnivå mislyktes Boork og Braxhenholm med å holde laget oppe.

Boork var sterkt preget.

– Jeg unner ingen å kjenne på den følelsen. Du er helt på bunn. Som trener er alt ansvaret på deg. Da vi rykket opp fikk jeg litt over 200 gratulasjonsmeldinger. Da vi rykket ned fikk jeg én. Den var fra Sjur Robert. Han vet hva motgang gjør med deg. Det var brutalt, sier hovedtreneren.

Her kan du se meldingen Sparta-trener Sjur Robert Nilsen sendte en time etter nedrykket var et faktum:

 Foto: Skjermdump
Foto: Skjermdump

Mye av Boork sin trenerfilosofi baserer seg på tillit. Da han følte seg komplett mislykket, opplevde han at laget, klubben og sponsorer viste han støtte. Mange ville bli bli med videre. De hoppet ikke av et prosjekt som hadde fått en kraftig skrape. De skulle opp igjen.

– Allerede noen timer etter nedrykket tikket det inn en melding fra en hovedsponsor om at de var med videre, uansett. Vi sto stødig. Jeg mener at vi lever i en verden hvor alt er så svart/hvitt. Mange unge mennesker tror ikke at de vil oppleve motgang. Er du i en klubb lenge nok vil du oppleve motgang. Du kommer til å mislykkes. Sånn er det i livet og. Klubben beholdt troen på prosjektet. Vi sto fjellstøtt sammen i motgang, den tiden som definerer hvem vi er, sier han.

MOT SLUTTEN?: Martin Boork vet ikke hvor lenge han fortsetter som Ringerike-trener. Foto: Erlend Borren Kristoffersen / TV 2
MOT SLUTTEN?: Martin Boork vet ikke hvor lenge han fortsetter som Ringerike-trener. Foto: Erlend Borren Kristoffersen / TV 2

– Dags for å gi seg

De sto sammen i nedturen, samlet seg og kom opp igjen. Denne sesongen har laget skapt hodebry for samtlige lag på toppnivået. Storheter som Vålerenga og Storhamar har blitt sendt hjem fra Hønefoss uten poeng.

Ikke bare har de plukket poeng nok til å for første gang se ut til å nå sluttspillet. De har også underholdt. Spillere som David Åslin og Brett Perlini har begeistret hockeysupportere med kjærlighet for andre lag enn panterne fra Hønefoss.

– Har du på veien hit tvilt på deg selv?

– Ja, som trener tviler du alltid mye mer enn hva du sier. Alle trenere ljuger og sier de har klokketro, men du er mye i tvil, svarer han.

Daglig leder Janka Aasen beskriver Boork som "en del av identiteten til klubben".

Hovedtreneren tror det vi nå ser kan være begynnelsen på Ringerikes reise helt mot toppen av norsk hockey. Han tror klubben har potensial til å en dag gå helt til topps. Om det blir med han som trener, er han mer usikker på.

– Min oppgave er å levere fra meg noe som er bedre enn det var da jeg kom. Akkurat nå kjennes det som om jeg kunne vært i Ringerike til jeg blir gammel, men det er mange som er flinkere enn meg. Dette er ingen jobb jeg skal ha for alltid. På et tidspunkt er det dags for å gi seg og la noen andre ta over. Det er ingenting spesielt med Martin Boork, sier hovedtreneren som også er lærer.