Julianne (15) om reaksjonene: – Jeg skjønner ikke at du gidder!
Faren ble en av de aller største. Nå er en ny Dahlstrøm på vei mot toppen.
– Mange sier at det er veldig kult! Også er det noen som fortsatt sier sånn: «Jeg skjønner ikke at du gidder! Du kommer ikke til å tjene noe uansett, for du er ikke gutt.» Det er litt ulike reaksjoner, sier Julianne Kaspara Bates Dahlstrøm.
15-åringen spiller allerede på det øverste norske nivået. Hverdagen handler stort sett om ishockey.
Faren mener hun på mange måter lever som en toppidrettsutøver. Selv mener hun at hun nok trener for mye.
– Hun har blitt veldig ivrig. Det er nesten så det er slitsomt. Jeg var nok ivrig jeg og, men ikke så ivrig. Jeg skjønner ikke hvor hun har fått det fra, smiler Ole Eskild Dahlstrøm.
Den norske hockeylegenden hevder at han ikke har påvirket datterens valg og at han ville støtet henne uansett hvilken idrett hun valgte, men det gjorde ikke noe at det endte med ishockey.
– Vi har hatt våre turer på skistadion hvor pappa har stått og ventet til de kom ut av skogen igjen. Det synes jeg ikke var så spennende. At det ble hockey passer egentlig greit inn, sier faren.
– Nesten som en toppidrettsutøver
– Jeg trener egentlig altfor mye. Egentlig bør jeg nok restituere mye mer enn jeg gjør. Jeg gjør alt for å komme på treninger og dropper andre ting. Jeg er ikke så mye med venner som jeg er på sommeren, for jeg skal være med på absolutt alt, sier hun.
At hun satser hardt merkes også godt hjemme for han som kjører henne til ishallen gjerne flere ganger om dagen.
– Hun har blitt nesten som en toppidrettsutøver som legger seg tidlig. «Natta! nå må jeg legge meg,» sier hun, og da kan klokka være halv ti. Så har hun to yngre søsken som gjerne vil sitte opp litt lengre. Men hun skal forberede seg til neste dag. Selv på sommerferie må hun trene 1-2 ganger om dagen, sier han.
Selv om faren er en av de aller største i Storhamar-historien, og i premieskapet hjemme har både Gullpucken og Isbjørnen - som bevis på en stor karriere, tror ikke datteren at det var derfor hun begynte med hockey. Men når det først ble sånn, kommer det naturligvis noe press fra faren.
– Jeg har fått hørt en del .. som at jeg ikke får lov til å gjøre sånn og sånn før jeg også har fått Gullpucken. Han er litt høy på seg selv. Det er han jo, sier hun og smiler.
– Jeg fikk mye kjeft
Mye har skjedd siden hun tok på skøytene og ble en del av Storhamar for over åtte år siden.
Den gangen begynte hun på guttelag sammen med ei annen jente.
De første par årene var til tider noe røffe.
– Det gikk greit, men det var ikke alltid like morsomt. Du blir alltid sett på som det svakeste leddet i laget uansett hvor god du er, bare fordi du er jente. Jeg fikk mye kjeft og sånn med en gang jeg fikk pucken. Jeg turte ikke å holde på den og sendte den bare videre med en gang, sier Dahlstrøm.
– Hvorfor tror du at det var sånn?
– Kanskje fordi guttene skal være bedre. De skal fremstå mye bedre enn vi er, selv om de kanskje ikke alltid er det, svarer 15-åringen.
Det var ikke alltid like gøy å være med. I perioder vurderte hun å slutte. Samtidig presiserer hun at det absolutt ikke var alle som var sånn og at det var mye hyggelig med å være med.
Rundt to år etter at hun begynte fikk også hun være del av et jentelag. Siden har klubben fått mange nye jentespillere og de siste årene har det blitt satset langt mer på damene.
– Vi har en utfordring
Da TV 2 for et par uker siden møtte partileder i Høyre og tidligere statsminister, Erna Solberg, fikk hun høre om og se hva Norges ledende klubb gjør for å styrke satsingen på jentene.
Inne i damelaget til Stavanger Oilers sin nye garderobe var Solberg tydelig imponert.
Partilederen håper den gode utviklingen fortsetter.
– Vi vet at idretten ikke er likestilt. Særlig i lagidrettene tjener menn mye mer enn det damene gjør. Det at de får gode fasiliteter er en god start. Så tenker jeg at vi har en utfordring på at vi mangler nok ishaller i Norge. Særlig i de delene av landet hvor det er mindre snø bør dette være en større idrett. Men det er krevende, sa hun.
Tall TV 2 publiserte i begynnelsen av januar, viser en fenomenal oppgang de siste årene med jenter som spiller hockey i Norge.
Dahlstrøm gleder seg over den gode utviklingen, og tror det nå vil være enklere for jenter å begynne enn det var den gangen hun begynte.
– Jeg tror det er bedre nå. Det kan være enklere å bli kjent med jentene, for jeg tror ikke at guttene er like velkomne til jenter som det jentene kanskje er til hverandre, sier hun.
– Det er ganske teit
I forrige uke ble endelig faren sin drakt heist opp i taket i CC Amfi, som en hyllest av en av klubbhistoriens største.
Han tørket tårer, og datteren innrømmer at også hun ble rørt da faren fikk hyllesten.
– Jeg ble litt stolt. Det var egentlig på tide. Det er ganske stort! Sier hun.
– Tror du at din drakt en gang om mange år også kan heises opp i taket?
– Det kan skje. Det kan hende jeg får lov til å bli hengt opp i gamlehallen, svarer Dahlstrøm.
Foreløpig kan det se ut til å bli vanskelig. 15-åringen har lyst til å fortsette karrieren i Sverige med en gang hun får lov til å dra hjemmefra.
Etter videregående ser hun for seg å flytte over grensa.
– Det er mange norske som drar dit. Jeg har lyst til å lære mer, og jeg føler at nivået er høyere der.
– Føler du at du må dra dit?
– Nei, men det er nok en fordel. De beste drar dit. De fleste på landslaget spiller i Sverige, svarer hun.
De neste årene håper hun å få slutt på kommentarer som: «Du kommer ikke til å tjene noe uansett.»
– Det er ganske teit. Det er mange av guttene som spiller som ikke kommer til å komme noe langt heller. De spiller likevel, for de synes at det er gøy. Man må spille fordi det er gøy. Kanskje får jentene større muligheter etter hvert, sier Dahlstrøm.