Forklarer krisen: – Jobben er ikke gjort godt nok

Verdens beste vinteridrettsnasjon står uten hockeylandslag.

Ishockeyforbundet gikk over ni millioner kroner i minus i 2022 – mellom tre og fire millioner kroner mer enn de hadde budsjettert. Det ga alvorlige konsekvenser for flere i administrative stillinger. I sommer kuttet de fem årsverk i et forsøk på å redde økonomien og den sportslige satsingen.

Nyheten som TV 2 og NRK fredag presenterte, kunne for norske ishockeyinteresserte knapt vært mer dyster.

Ishockeyforbundet så seg nødt til å kutte all aktivitet for A-landslagene og nesten samtlige U-landslag ut året.

– Det er fryktelig trist. Det er jo ikke dette vi skal drive med, sier Ishockeypresident Tage Pettersen.

Han var ansvarlig da de til slutt trakk i nødbremsen og skrinla planene. Til TV 2 svarer han på hvordan de kunne sette seg i en slik posisjon og hva som har endret seg fra begynnelsen av juli.

Dyster prognose

Det var i TV 2s hockeypodkast «Hockeyprat» at generalsekretær Ottar Eide i begynnelsen av juli opplyste om underskuddet på ni millioner kroner for foregående år.

Han begrunnet den gang nedbemanningen med at de ønsket å beskytte landslagsaktiviteten.

– For å være ansvarlige i forhold til fremtiden er vi nødt til å gjøre grep nå, før det smeller skikkelig, sa generalsekretær Ottar Eide da han gjestet TV 2 Hockeypodkast, Hockeyprat, 3. juli.

18. august smalt det likevel skikkelig. Seks uker etter nedbemanningen.

Forklaringen for underskuddet er fortsatt en enorm kostnadsøkning for reiser og samlinger, samt manglende inntekter, men siden Eide gjestet podkasten har det de trodde ville redde økonomien vist seg å ikke være nok.

– Vi fikk inntrykk av at det skulle holde for inneværende år, men vi ba likevel om en prognose i begynnelsen av august. Den fikk vi. Da ble visepresidenten og jeg enige om at vi skulle kalle inn til et ekstraordinært styremøte. Det hadde vi den uka her. Da la sporten frem en plan for hva som går an å kutte av aktivitet. Den ble vedtatt gjennomført, forklarer Pettersen.

Tapte to millioner

Forbundet hadde budsjettert med å gå seks millioner kroner i minus i 2022. Årsaken til at de la opp satsingen deretter var at de etter pandemiårene satt med sparte midler som nå skulle brukes.

Hovedårsaken til de mellom tre og fire millioner kronene som budsjettet sprakk med, er U20-VM som ble arrangert i Varner Arena i desember.

Norges Ishockeyforbund gikk to millioner kroner i minus på å arrangere mesterskapet.

– Tenker du nå at det ikke burde blitt arrangert?

– Det kan du godt si, men samtidig tror jeg det var medvirkende årsak til at vi faktisk rykket opp. Det er nå et av landslagene vi faktisk skåner, fordi de skal spille VM i romjula. Kostnadene var vi for så vidt klare over da vi sa ja til det. Det gjorde vi som en del av den sportslige satsingen vår, svarer han.

Den resterende delen av budsjettsmellen forklares med økte kostnader.

– Kostnadene med å reise ut med alle lagene våre har økt. Det har vært en kostnadsøkning på rundt 50 prosent fra da vi la budsjettene våre. Det merker du veldig godt med så mange landslag, sier Pettersen.

– Altfor dårlige

I tillegg til å ha bommet med budsjetteringen av utgifter, har ikke Ishockeyforbundet hatt de inntektene de mener at de bør få.

– Vi har vært altfor dårlige på markedssiden. Inntektene har sviktet, innrømmer Pettersen.

Ishockeypresidenten ønsker ikke å svare for hvorfor de ikke har lyktes med markedsarbeidet, da det ikke er en del av hans arbeid arbeidshverdag, men gir likevel et generelt svar om jobben som er gjort.

– Vi ser at kronene ikke har kommet inn. Da er ikke jobben gjort godt nok.

– Ser det nå ut til at dere vil kunne ha normal aktivitet i 2024?

– Prognosene sier at vi skal gå ut av 2023 i balanse. Det betyr at vi kan gå inn i 2024 som planlagt, forutsatt at vi lykkes med å blant annet skaffe økte markedsinntekter. De administrative kostnadene har vi allerede dratt ned. Det vil få en helårseffekt i 2024.

– Dere har blitt færre i administrasjonen. Hva gir da grunn til å tro at dere nå skal få økte inntekter?

– Det er fordi vi har engasjert et selskap med en person vi vet at har kunnskap og kompetanse til å rekruttere samarbeidspartnere innen hockey, i tillegg til at vi allerede er i en prosess med 5-6 aktører som har tatt kontakt direkte, og vi allerede har vært i møter med eller skal møte, svarer Pettersen.

Hør den siste episoden av TV 2 Hockeyprat: