FIKK OPPFYLT DRØM: Kristian Røykås Marthinsen ble sjokkert da han fikk drømmebeskjeden. I årene som har fulgt har han ikke vært i nærheten av å leve opp til forventningene som kom. Foto: Privat
FIKK OPPFYLT DRØM: Kristian Røykås Marthinsen ble sjokkert da han fikk drømmebeskjeden. I årene som har fulgt har han ikke vært i nærheten av å leve opp til forventningene som kom. Foto: Privat

Fikk drømmebeskjed – så begynte alvoret

Kristian Røykås Marthinsen har aldri vært i nærheten av å leve opp til forventningene som kom. Til TV 2 åpner han opp om motgangen etter drømmebeskjeden.

– Broren min sendte meg en melding hvor han gratulerte meg. Først skjønte jeg ingenting. Et par minutter senere gikk det opp for meg hva han mente, sier Røykås Marthinsen.

Han hadde drømt om denne beskjeden i mange år, men troen på å bli valgt ut var så liten at han ikke engang fulgte med på hva som foregikk på andre siden av Atlanterhavet.

Drømmebeskjeden kom som et sjokk.

Fem år senere tror den norske 22-åringen at det kanskje hadde vært best om han aldri ble valgt.

Et surrealistisk døgn

– Jeg husker at deres general manager (daglig leder) ringte meg og sa at jeg skulle sende bilde av passet mitt. 18 timer senere satt jeg på et fly og holdt egentlig på å pisse i buksa, sier han.

At Washington Capitals endte med å velge han i siste runde av NHL-draften, ble begynnelsen på et helt annet liv for nordmannen.

– Jeg ville alltid noe med hockeyen og tok det seriøst, men alt ble så veldig alvorlig da jeg ble draftet. Før det tenkte jeg ikke så mye da jeg spilte. Det var gøy og jeg var god, men da ble det så virkelig. Nå var det alvor. Jeg måtte bevise at jeg var verdt det. Det vet jeg ikke om jeg taklet så bra, sier Røykås Marthinsen til TV 2.

17-åringen var uten tvil et stort hockeytalent. Som mange av de største norske talentene flyttet han før videregående til Sverige for å utvikle seg.

I U18-VM hadde han levert varene. En NHL-speider ringte han. Det ga et håp, men det var lenge til draften. Å potensielt skulle velges føltes som en fjern drøm.

TØFT PRESS: Kristian Røykås Marthinsen taklet ikke det å bli draftet til NHL på den måten han ønsket. Foto: Marcus Wilson
TØFT PRESS: Kristian Røykås Marthinsen taklet ikke det å bli draftet til NHL på den måten han ønsket. Foto: Marcus Wilson

– Høres jævlig ut

– Kjente du på et press?

– Ja, men det presset la jeg vel egentlig på meg selv. Speiderne ville selvfølgelig at jeg skulle prestere og vise at jeg var god nok, men det var jeg som ga meg selv et press, svarer han.

Røykås Marthinsen så for seg at han i 2022 i hvert fall ville være i AHL og ha NHL-kontrakt.

– Hva tror du er grunnen til at det ikke har gått som du så for deg?

– Det vel en blanding av en del forskjellige ting. Det er enkelt å se tilbake å tenke at jeg burde gjort ting annerledes, men jeg føler at jeg ga det en ærlig sjanse, svarer 22-åringen.

– Tror du at du kunne vært i en bedre klubb nå om det ikke var for at du ble draftet?

– Jeg har faktisk snakket med familien om det. Spesielt jeg og pappa har diskutert det. Kanskje var det ikke noe for meg, selv om det høres jævlig ut å si det. Alle vil jo bli draftet, men det er et press og de tester deg. Det er en spesiell mennesketype som klarer det å ikke bry seg, og som tar lett på det, svarer Røykås Marthinsen.

– Helt sinnssykt

Selv om det på mange måter ikke har gått som han håpet, har han opplevd mye i tiden etter at han ble draftet.

Han flyttet blant annet til Canada og spilte juniorhockey i ett år.

– Det jeg har fått oppleve er helt sinnssykt. Jeg lå og tenkte på det i stad. Jeg har blant annet vært på to hovedtreningsleirer med de som spiller i NHL, og spilt mot klubber som Nashville Predators og Florida Panthers, sier han.

Røykås Marthinsen flyttet til Canada og spilte juniorhockey i ett år.

– Det var utrolig stort hockeymessig. Alt rundt der er så stort. Det betyr så mye for folk. På mange måter er det det "eneste" folk bryr seg om der borte, sier han.

I SVERIGE: Kristian Røykås Marthinsen har spilt og bodd mange år i Sverige. Foto: Marcus Wilson
I SVERIGE: Kristian Røykås Marthinsen har spilt og bodd mange år i Sverige. Foto: Marcus Wilson

Etter året i Canada tok han et valg som overrasket mange.

– Kanskje var det litt kontroversielt. Jeg hadde ikke gjort det dårlig der, og folk tenkte kanskje jeg skulle ta en plass i Norge eller Allsvenskan. Det trodde jeg også selv, og mente jeg var god nok til, men broren min hadde akkurat skrevet under for HC Dalen. Vår felles agent foreslo at jeg også skulle prøve det. Jeg så det vel egentlig som en start på seniorkarrien, men så har det blitt litt motgang, sier 22-åringen.

Det som skulle være et mellomsteg, har foreløpig vært hele hans seniorkarriere.

Drømmer fortsatt

Han har ikke vært i nærheten av å oppfylle forventningene som kom for fem år siden. Røykås Marthinsen spiller på nivå tre i Sverige, i HockeyEttan.

– Det har vært annerledes å spille seniorhockey. Jeg har måttet jobbe hundre prosent ved siden av, men blir behandlet som en profesjonell spiller. Det er jævlig tøft. Så har det blitt til at jeg har blitt værende her, sier Lørenskog-mannen som jobber som assistent på skole.

– Er du en bedre spiller nå enn du var den gangen?

– Ja, det synes jeg. Det blir visse begrensninger når man holder på sånn som vi gjør. Vi har ikke muligheten til å leve profflivet helt ut, men opplegget her er veldig profesjonelt. Vi trener på mange måter som et helprofesjonelt lag, men er ikke det. For meg føler jeg at det mer og mer handler om selvtillit. Jeg er jo mye bedre nå enn jeg var for to år siden, men jeg faller litt inn i mengden. Det er veldig mange gode spillere i Sverige og hvert år kommer det nye talenter til ligaen, svarer han.

– Har du vurdert å flytte hjem til Norge og spille hockey her?

– Ja, det har jeg tenkt på. Jeg tror muligheten finnes til å prøve seg der, men enn så lenge har jeg lyst til å gå den veien her og forsøke å ta steget opp til Allsvenskan, svarer Røykås Marthinsen.

Han har et mål om å en dag kunne leve av spille hockey. Han tillater seg fortsatt om å drømme om å en dag få sjansen i NHL og kunne legge opp med så god økonomi at han egentlig ikke trenger å gjøre noe annet, men han er realist og ser at veien dit er lang.

Foreløpig har han ikke spilt en eneste A-landskamp. Det håper han å gjøre noe med de neste årene.

– Jeg håper å komme opp på landslaget og spille et VM. Det er vel noe jeg føler at ikke er altfor langt unna, hvis jeg klarer å levere en eller to gode sesonger og blir sett litt. Da føler jeg det er realistisk. Det hadde vært gøy, sier han.