Derfor ville han ikke bli landslagstrener

– Tror du at han kan ha en trenerfremtid her?

– Det er jeg hellig overbevist om, svarer Nilsen.

Han nøler ikke et sekund da han får spørsmål om han også tror at landslagskaptein Jonas Holøs kan bli hans etterfølger som hovedtrener for Sparta.

– Det tror jeg. Jeg tror at Jonas har alt som skal til for å bli en særdeles god trener, sier Nilsen.

Under det lengre intervjuet med rettighetshaveren i hjembyen, åpnet hovedtreneren blant annet opp om det å bli profet i egen by og hva det har kostet å vie et helt liv til idretten han elsker.

Han delte også mange tanker om sin egen fremtid - om hva han kan tenke seg å jobbe med, mannen han kan se for seg at erstatter ham og hvorfor han ikke ville bli landslagssjef.

Etterfølgeren?

Forventningene var enorme. En stolt moderklubb presenterte sin hjemvendte sønn på en treårskontrakt. En av de aller største norske ishockeyspillerne kom hjem etter 14 år i store ligaer.

Holøs sin retur har vært alt annet enn en suksess. Ikke ett sekund har han spilt. Om ikke smertene som holder han ute av spill, snart blir borte, er karrieren over.

Nå viser det seg at det er noe håp likevel for spill denne sesongen. Lokalavisen SA kunne mandag fortelle at Holøs har et håp om å kunne spille semifinalene mot Stavanger Oilers.

Den dagen han annonserer at spillerkarrieren er over, håper hans hovedtrener at han satser videre som trener.

– Han har tatt utdannelsen sin i hockeyen. Han har spilt i alle de beste ligaene i verden. Ja, han hadde talent, men hans kanskje største talent er treningstalentet. Han er veldig opptatt av hockeyen og hvordan den spilles, med og uten puck. Han er flink med lagkamerater. Som person mener jeg at Jonas har alt som skal til for å bli en veldig god trener. Jeg tror at han kan nå langt, sier Nilsen.

Den erfarne hovedtreneren tror Holøs sin erfaring fra en lang karriere hvor han har spilt i mange ligaer og for mange lag, kan være er fordel om han velger å satse på treneryrket.

– En mann jeg kjenner godt har jo sagt at: «Du trenger ikke være hest for å bli jockey, men det hadde vært en jævlig fordel.» Mange ganger tror jeg det er en fordel å ha en spillerkarriere bak seg. Da vet du litt mer om hvordan spillerne tenker, sier han.

Derfor ville han ikke

Mannen som fulgte Roy Johansen under mange av hans år med det norske ishockeylandslaget, var også assistenten til Petter Thoresen under hele hans periode som landslagssjef.

I fjor ønsket den daværende landslagssjefen at Nilsen skulle bli hans etterfølger, men så ga sarpingen beskjed om at han ikke ønsket jobben.

Til TV 2 deler han vurderingene han gjorde den gangen.

– Jeg flakket litt på det og tenkte på om det var noe jeg ville. Egentlig falt jeg ned på at jeg ikke synes at norsk ishockey nødvendigvis gir landslagstrenerne de forutsetningene de bør ha for å lykkes, sier han.

Under hans periode som assistenttrener for det norske landslaget, var han med på noen bragder som vil huskes i lang tid. Men han følte også at det ble stilt krav som han mener ikke står i stil med hva man kan forvente av et norsk landslag nå.

– Kravene til resultatene til landslaget står ikke helt i stil med forutsetningene til norsk ishockey. De siste årene har omtrent 50 prosent av troppene vært spillere fra Fjordkraft-ligaen. Men vi har overlevd på øverste nivå siden 2006. Jeg føler at en del hockeyfolk mener det skulle vært enda bedre, sier sarpingen.

Klubbtreneren mener det må gjøres en bedre jobb hos klubbene om også landslaget skal ta det neste steget og kanskje en dag kunne ta seg semifinale i VM.

– Jeg tror ikke det blir bedre før det drives bedre klubbdrift hos norske klubber. Det er veldig mange spillere som går ut av Norge nå, men vi har ikke spillere som er like dominante i store ligaer som det vi hadde under vår beste periode. Jeg mener at vi har nok klubber i Norge til at vi kan skape flere hockeyspillere som spiller på et høyt nivå, sier han.

Nilsen trekker frem Mats Rosseli Olsen og Erlend Lesund som spillere som har tatt steget ut (SHL) og er viktige for sine lag og landslaget, men han mener vi må få frem flere som er enda mer dominante i store ligaer.

Valget overrasket ham

Petter Thoresen ga seg i fjor som landslagstrener fordi han ikke fikk et kontraktstilbud som strakk seg lengre enn ett år.

Til slutt falt valget på svenske Tobias Johansson.

– Det vil jeg ikke mene så veldig mye om. Jeg synes det blir feil. Det jeg kan si er at jeg synes Thoresen ut ifra resultater og at de siste årene var preget av korona, fortjente å få den avslutningen han ville ha.

Han legger ikke skjul på at valget av landslagssjef overrasket ham.

– Jeg synes at det går an å si at det er et litt «gutsy» valg å ansette en trener som har fint lite erfaring med seniorspillere, sier Nilsen, men påpeker at av hele sitt hjerte håper at det ender med suksess.

55-åringen hadde trodd at Norges Ishockeyforbund ville velge en litt annen vei. Johansen og Thoresen, er to ulike trenere, men de er trolig noe likere i sin tilnærming til hockeyen enn Johansson. De hadde også begge bevist på klubbnivå før de tok over våre beste menn.

– De tror på den veien, og det er jo et valg for fremtiden. Men samtidig er landslaget ekstremt resultatfokusert. Det er kun én ting som gjelder, og fint lite utvikling. Det er spennende. Det er det, sier han.

Thoresens avgang som landslagssjef, ble også Nilsens avslutning der han både som spiller og trener har vært i mange år.

Det kjenner han på at foreløpig har vært fint.

– Det er ganske mye å både ha hovedansvar for klubblag og være assistent for landslaget. Så, det å ha komme seg bort og ikke gå bak "ræva" til Roy og Petter har vært deilig det og. Men det var mange fine opplevelser og vi var mange bra steder, sier han.

Dette kan han tenke seg

Det har naturligvis gitt han enda mer tid til å fokusere på Sparta.

Selv om han ser for seg Holøs som en mulig etterfølger etter seg selv, betyr ikke det han har tenkt å gi seg.

Samtidig åpner han opp om noe annet han kan tenke seg å jobbe med den dagen han ikke lenger skal være klubbens hovedtrener.

– Jeg skal ikke bli noen syvende far i huset i Sparta, men jeg kan tenke meg å gjøre en jobb i ungdomsavdelingen. Kravene i ishockeyen blir ikke mindre. Det blir enda vanskeligere å nå opp. Skal vi som ishockeynasjon kunne utfordre kreves det veldig mye. Det må trenes mye fra ung alder, være gode trenere og det må oppleves motiverende, sier Nilsen.

55-åringen vil ha en jobb hvor han får bidra på isen. Han elsker treningsbiten, og vil være med å skape resultater der.

Han erkjenner også at hans trenerstil kanskje må endres noe i møtet med de unge talentene.

– Som trener har jeg nok vært mer oppgaveorientert enn relasjonsorientert. Jeg har blitt flinkere til å være klar over at det er mennesker vi har med å gjøre, men jeg har fortsatt en vei å gå på den biten. Vi er barn av vår tid og jeg vokste opp med mer autoritære ledere, hvor vi ble fortalt hva vi skulle. Men samfunnet endrer seg. Det er viktig at vi også klarer å endre oss litt. Vi må få de til å tro på det og snakke til de så de forstår og kjøper budskapet. Jeg er ikke alltid flink til det, men jeg er i hvert fall klar over det og prøver å gjøre noe med det, sier treneren som nå leder Sparta i NM-sluttspillet.