– De sendte meg på akutten

Året er 2016. Klubben er i dyp krise, og presset utenfra er umenneskelig høyt. Samtidig gjør Per-Åge Skrøder seg klar for å spille en av sitt livs viktigste kamper.

Under lunsjen før kampen kjenner han på kroppen at noe ikke føles riktig. Han snur seg til sidemannen og sier at det er noe som ikke stemmer. Han kjenner at kroppen dovner bort.

– De sendte meg på akutten, sier han til TV 2.

Legene tok prøver, men resultatene viste at kroppen var helt frisk. Han sluttet seg til laget, og satte seg på flyet for å spille kamp.

– Må huske å ta vare på deg selv

Skrøder forteller at kroppens reaksjon kom som en følge av et press som hadde bygget seg opp over flere år. På isen kjempet tidenes utenlandske poengkonge en kamp for å unngå nedrykk fra den svenske toppdivisjonen. Samtidig skjedde det ting utenfor isen som gjorde det vanskelig å holde fokus.

– Mamma gikk bort med kreft året før. Jeg er en person som tenker mye. Man går liksom og grubler, og når presset rundt et eventuelt nedrykk kommer på toppen av det, så blir det for mye, forklarer han.

Han fikk seg en vekker, forteller han. Under Skrøders aktive karriere var debatten rundt mental helse et ikke-tema. Man beit tennene sammen og kjørte på, uansett. Nå kjente han at det var på tide å tenke på seg selv.

– Når man ikke får luftet tankene sine, så stopper det opp en eller annen gang på veien. Man får seg liksom en smell, og en beskjed om at, "nå må du huske å ta vare på deg selv også". Den smellen kom der for meg, sier han.

Usikker på om han skulle fortsette

Til tross for smellen, fullførte han sesongen. I årene før hadde han sett hva et nedrykk ville bety for klubben. Flere av klubbens ansatte hadde mistet jobben, og Skrøder følte at han spilte for flere enn seg selv.

– Ansatte hadde blitt sendt hjem fra kontoret. Man kjente presset fra hele byen. Man kunne ikke gå på gata uten at noen sier noe til deg. Man lever liksom i det hele tiden. Dag ut og dag inn. Da blir jo presset deretter, forteller han.

Tidligere hadde laget klart seg gjennom kvalifiseringsspillet. Denne gangen var de ikke like heldige. I 2016 rykket Skrøder og Modo ned fra SHL etter en tøff kvalik mot Leksand.

Noen uker etterpå fikk Skrøder hjelp for å lære seg å sortere tankene.

– Jeg lærte meg å ventilere og å gå videre. Det var godt å få den hjelpen, smiler han.

Han tok seg en pause, og vurderte fremtiden som hockeyspiller.

– Jeg skjønte at jeg begynte å bli gammel og ikke hadde mange år igjen, ler han.

Skrøder bestemte seg for å ta en sesong til. Under 16/17-sesongen spilte han en håndfull kamper i moderklubben Sparta, før han avsluttet karrieren i Modo, der han hadde vært klubbens ledestjerne i ti år.

– Annerledes nå

I dag er Per-Åge Skrøder bosatt i Örnsköldsvik, og er trener for den lokale 1. divisjonsklubben, Örnsköldsvik HF. I tillegg er han også assistent-trener på det norske U18-landslaget.

Han tror ikke at opplevelsen i 2016 har påvirket han som trener, men han er ikke i tvil om at det er et større fokus på mental helse i idretten nå, enn da han spilte selv.

– Det er annerledes nå enn da jeg spilte. Da var treneren mer autoritær. Nå er det sånn at spillerne trenger flere tilbakemeldinger, og at man skal prate mer med dem. Jeg tror spillerne har bedre forutsetninger på det punktet i dag.

– Vi jobber jo med mennesker. Alle er forskjellige og trenger forskjellige ting. Sånn sett er det spennende å være trener. Det er jo en utvikling i det for meg også, forteller han.

Foreløpig er han snekker på dagtid og hockeytrener. Om han kommer til å gå for en trenerkarriere vet han ikke enda, men han leker med tanken.

– Jeg er litt der nå om jeg vurderer om jeg skal prøve å gjøre dette på fulltid. Jeg skulle gjerne hatt mer enn en halvtidsstilling for å kunne gjøre det ordentlig, ikke minst for gutta på laget. Jeg syns uansett det er suverent å være med, smiler han.