SKADET: Storhamar-stjernen Guro Nestaker opplevde at håndballgleden forsvant etter en kneskade. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix
SKADET: Storhamar-stjernen Guro Nestaker opplevde at håndballgleden forsvant etter en kneskade. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix
Håndball

Talentet traff bunnen: – Hadde ingen glede med håndballen

En kneskade i 2021 førte til at Guro Nestaker møtte veggen. – Det kjentes ut som jeg var blitt truffet av en buss, sier 24-åringen.

Se Storhamar-Sola, semifinale i Final8, fredag fra kl.16:45 på TV 2 Sport 2 og TV 2 Play.

Lyden av musikk og latter fyller Boligpartner Arena på Hamar en tirsdags ettermiddag i februar.

Guro Nestaker (24) og resten av Storhamar-jentene er i gang med sin andre økt for dagen.

24-åringen smiler bredt når hun varmer opp sammen med lagvenninnene.

Det er lite som tyder på at hun for bare noen uker siden nådde bristepunktet i håndballkarrieren.

Slet med motivasjonen

Det hele startet med en kneskade som oppsto under en seriekamp i slutten av 2021.

– Jeg har slitt med skader tidligere, så jeg tenkte først at dette kom til å gå helt fint, sier Nestaker.

Men denne gangen var det annerledes. Den skulle vise seg å prege store deler av fjoråret for Gjøvik-jenta.

Hele vårsesongen var Nestaker det hun selv omtaler som halvskadet.

– Det var veldig varierende hva jeg kunne være med på, men det meste var vondt.

Det ble altså mye tid på sidelinjen og opptrening av kneet.

Så kom sommerferien. 24-åringen øynet håp for at det ville gi henne muligheten til å trene seg skikkelig opp for en ny sesong.

Slik ble det ikke.

– Jeg presset meg så hardt i den oppkjøringsperioden. Jeg burde egentlig ha brukt tiden til å hvile, men jeg ble så opptatt av å være klar til sesongstart i september.

Det førte til at den mentale helsen fikk kjørt seg.

– Håndballen ble brått mer stress enn gøy, sier Nestaker.

Vonde følelser knyttet til trening

24-åringen fra Gjøvik har i mange år blitt omtalt som et stort håndballtalent. Det er ikke tilfeldig.

Venstrebacken har spilt på både junior- og rekruttlandslaget, og i 2019 ble hun også tatt ut til samling med A-landslaget.

For Nestaker var det derfor tøft å kjenne på at idretten hun alltid hadde elsket å drive med, nå var knyttet til vonde tanker.

I oktober nådde hun bunnen. Da sa kroppen og hodet stopp. En melding fra trener Kenneth Gabrielsen ble redningen.

– Han sendte meg en melding og spurte hvordan det gikk, og da svarte jeg at det ikke gikk bra.

Løsningen ble å reise hjem til foreldrene på Gjøvik.

– Det føltes ut som jeg hadde blitt truffet av en buss. Så langt nede har jeg aldri vært før.

Hjemme på Gjøvik tok hun en pause fra all form for trening. Det gjorde at Nestaker fikk slappet ordentlig av og reflektert over den siste tiden.

– Var det noen gang et alternativ for deg å legge håndballskoene på hyllen?

– Ja, jeg snakket mye med mamma og pappa om det. Når jeg fikk så vonde tanker knyttet til noe som alltid har vært så viktig for meg, så begynte jeg å lure på om det var verdt det, sier Nestaker.

Sammen med foreldre og trenerteam ble det diskutert flere løsninger, blant annet å kutte ut resten av sesongen.

– Det var jo snakk om å bare ta meg av frem til sommeren.

Det føltes ikke riktig for 24-åringen.

– Det har vært utrolig tøft, men jeg ønsket ikke å gi meg. Jeg hadde lyst å fortsette.

Fortsatt opp- og nedturer

Denne tirsdagen i februar er det en mer motivert Nestaker som møter TV 2.

Smilet er tilbake og hun er for fullt i gang med trening og kamp igjen.

Men 24-åringen har lært mye av den tøffe perioden.

– Det er fortsatt en del opp og ned, men jeg har lært meg å takle nedturene bedre.

Hun har fått reflektert over hva det var som gikk galt i høst, og hvordan hun skal takle disse tankene som kan komme smygende på.

– Jeg må ta en dag av kampen, og glede meg over at jeg synes håndball er gøy nå. Det er viktigere å se frem til kampen i morgen enn kamper langt frem i tid.

Nestaker har valgt å være åpen om situasjonen sin til de rundt seg.

– Det var ikke en enkel avgjørelse, men jeg har fått utrolig mye støtte siden jeg fortalte det. Både fra lagkamerater og folk i lokalmiljøet på Hamar.