Her får Hedvig (28) klemmen hun har ventet på

Se velkomsten øverst!

Flyet fra Frankfurt var forsinket, klokken hadde bikket midnatt. Men i ankomsthallen på Flesland sto en stor gjeng og ventet tålmodig.

De er blitt vant til det, å vente. For i over to måneder har de ventet på at Hedvig Hjertaker skulle kom hjem fra Antarktis.

Så da skyvedøren åpnet seg, og smilet til 28-åringen kom til syne bak pulken hun bar på, runget jubelen på flyplassen.

Hjertaker slapp pulken, åpnet armene og løp mot dem.

Hun ga kjæresten en lang klem, så resten av familien. Mens tårene trillet nedover de solbrune kjakene.

– Jeg klarte det, ropte Hjertaker, og takket for at så mange hadde møtt opp.

Ble historisk

Det skulle bare mangle. Siden de så henne sist, har Hedvig Hjertaker blitt en del av norsk polarhistorie.

Hun er blitt den yngste kvinnen som noen gang har gått til Sydpolen - helt alene.

I 50 dager gikk hun i konstant motbakke og bitende kulde, med minimal kontakt med omverdenen og sykdomsproblemer på veien.

Men hun klarte det. Hun klarte å bli den yngste til å gjennomføre kraftanstrengelsen.

– Jeg har hatt det veldig fint i mitt eget selskap, men det er fantastisk å være rundt mennesker jeg kjenner og er glad i igjen. Å få en god klem nå, gjorde virkelig godt for hjertet, sier Hjertaker.

Da sorgen var som størst, bestemte Hedvig (28) seg for å bli historisk

Hun måtte bli igjen på Antarktis i en drøy en uke etter hun kom frem, flyene går ikke så ofte der nede. Hjemreisen har vart helt siden lørdag.

– Så nå gleder jeg meg egentlig mest til å legge meg i min egen seng, sier Hjertaker og ler.

Dramatikk på veien

Hjemme i Bergen har samboeren, familien, venner og bekjente fulgt ekspedisjon over nettet.

Hver dag har hun lagt ut korte oppdateringer via satelittelefon, før det plutselig ble stille.

Et ødelagt solcellepanel gjorde at alt elektrisk utstyr gikk tom for strøm. I tre dager ble all kontakt med familien brutt.

– Det har vært en berg-og-dal-bane. Jeg har vært lettet når hun har hatt gode dager, og litt mer bekymret når hun har hatt dårlige, sier samboer Bjørnar Rødseth Espelid.

– Det er utrolig godt å ha fått henne hjem. Jeg er sykt stolt og glad på hennes vegne, fortsetter han.

– Hadde kontroll

Selv synes Hjertaker at ekspedisjonen forløp overraskende problemfritt.

– Jeg følte selv at jeg hadde kontroll, så jeg tror det var verst for Bjørnar. Det er nok alltid litt verre for dem rundt enn den som står i det selv, sier hun.

Da hun kom til Sydpolen og møtte andre som hadde gått den samme turen, skjønte hun at hun egentlig hadde kommet ganske godt fra det.

– Det var en kjedelig start med lungebetennelse og dårlig vær, så fikk jeg utstyrsproblemer og hadde lite mat, men det er helt vanlige ting under en slik ekspedisjon, sier hun, og legger til:

– Jeg hadde som mål å komme meg til Sydpolen uten at det skulle koste meg livet. Og jeg synes i all hovedsak at det har gått veldig bra, faktisk overraskende bra, sier hun.

Flere klemmer å gi

Etter å ha fått litt etterlengtet søvn i egen seng, ser 28-åringen nå frem til å gjøre de hverdagslige tingene igjen.

Gå på et vanlig toalett, dusje i sin egen dusj, gå på butikken og spise vanlig mat. Fersk mat.

Men før hun forlot flyplassen var det noe hun bare måtte gjøre:

– Jeg må gi alle en klem til.