Hemmeligheten under skiene: – Denne vil vi helst ikke vise
Marit Bjørgen har satt dype langrennsspor i idretten. Under OL i 2006 startet hun et innovasjonseventyr som skulle få stor betydning i årene framover, uten at hun var klar over det selv.

Tårene triller nedover kinnet til Marit Bjørgen. Skiløperen har hatt stor suksess de siste sesongene, men i Torino får hun det ikke til å stemme.
Den norske OL-troppen tar kun to gull. Et historisk dårlig resultat. Langrennsløperne sitter igjen med tre sølv og en bronse.

På det lille tettstedet Lena i Østre Toten får Svein Iversbakken vondt av å se Marit Bjørgen gråte på TV.
– Da begynte vi å tenke at vi kunne tilføye noe. Vi tenkte at her må vi kunne bidra, sier Svein Iversbakken.
Ingeniøren har i utgangspunktet lite kunnskap om langrenn, men tar kontakt med skiforbundet og får senere presentere idéene han har for Olympiatoppen.
Snart går innovasjonsbedriften på Lena, grunnlagt av Iversbakken, i gang med å utvikle en ny slipeteknologi for langrennsski.

Ett år etter fadesen i Torino står en helt ny slipemaskin klar til bruk. Den revolusjonerer arbeidet med struktur under skiene.
– Dette vil vi helst ikke vise fram, sier Svein Iversbakken og peker på en del av slipemaskinen som er tildekket for anledningen.
Teknologien er fortsatt hemmelig.
– Det er en slipemaskin som er veldig presis i alt den gjør. Du kan styre alle parametere med trykk og hastighet og egentlig gjøre alt du vil med en ski. Hensikten var at du skulle kunne repetere slipen nøyaktig, slik at det blir likt fra gang til gang, forklarer gründeren.

Slipemaskinen blir med til Vancouver fire år etter fiaskoen i Torino, og er en del av den norske suksessen.
Endelig kan Svein Iversbakken se Marit Bjørgen smile fra øre til øre. Samtidig vet Totningen at hans arbeid er en del av årsaken.
– Vi velger å tro at vi har bidratt og at det har blitt noen gull opp i gjennom årene. Det skikkelig stas. Når du kan bidra til sånne ting i vår nasjonalsport så gjør det deg veldig stolt, sier Iversbakken.

– Har ført til norsk suksess
I 2014 er slipemaskinen fra Lena på plass i Sotsji hvor Marit Bjørgen tar tre nye OL-gull.
– De (IDT) har definitivt påvirket norsk langrenn på en positiv måte. Resultat og prestasjon er selvsagt veldig sammensatt, men de er en av mange puslebrikker som har ført til norsk suksess, sier fagansvarlig for teknologi og utstyr ved Olympiatoppen, Felix Breitschädel til TV 2.
I årene som kommer skal familiebedriften IDT utvikle flere smarte nyvinninger for langrennsløpere, smørere og skiskyttere.

– De var framoverlent og innovative fra starten av. Når de ser en utfordring så kaster de seg på den, sier Breitschädel.
Det er få som vet like mye om god glid som han. Breitschädel har jobbet for Olympiatoppen siden 2007, og har skrevet en doktorgrad om friksjonen mellom ski og snø.
Østerrikeren forklarer at det viktigste premisset for god glid er skien i seg selv. De ulike teamene bruker mye tid på å finne en god ski som passer til dagens føre.
– Når du går videre til optimaliseringen av ski kan du slipe skiene, legge på produkter og bruke rilleverktøy. På påskeføre spiller slip og produkter nærmest ingen rolle, for da glir det meste veldig bra. Men så finnes det andre fører hvor det har veldig mye å si, forklarer Breitschädel.
Forbedret arbeidsmiljø
Etter suksessen med slipemaskinen har Svein Iversbakken utviklet utstyr som finnes i mange smøreboder rundt om i verden.
– IDT har, i samarbeid med Olympiatoppen og de ulike gliprosjektene, kommet opp med nye produkter og smarte løsninger på ganske ulike ting, sier Breitschädel.
En «SkiAnalyzer» har gjort det enklere å måle spenn og høyde, samt å markere ulike områder for produkter på langrennsski.

IDTs «SkiCarrier» finnes utenfor samtlige smøretrailere på renn i verdenscupen. Et verktøy som gjør det mulig å bære flere par ski i gangen, for eksempel til og fra skitest.
Et smørejern med avsug har gitt langt bedre og tryggere arbeidsforhold for smørere.
– Dette med HMS i smøretraileren føler jeg er en viktig jobb. Vi har forbedret mange smørerrom. Med alt dette utstyret forbedres arbeidsmiljøet ganske kraftig, sier Iversbakken.
Åge Skinstad, som var sportssjef i langrenn fra 2006, hyller arbeidet til Toten-bedriften, og tror det var en fordel at de var helt nye i bransjen da de tilbød sine tjenester for Skiforbundet og Olympiatoppen.
– De har vært skikkelig fremme i skoa og flinke til å utvikle viktige ting for såvel prestasjon som arbeidsmiljø i smøreboden. De har helt siden 2006 fremstått som svært innovative og endringsdyktige, sier Skinstad.
Frida Karlsson gjør narr av «dramaqueen»-stempelet
– Så lik en vanlig ski som mulig
I samarbeid med flere av Norges største langrennsprofiler har verdenselitens foretrukne rulleski blitt utviklet på Toten de siste årene.
– Det handler om å få rulleskien så lik en vanlig ski som mulig. Utøverne går på rulleski halve året, så det er viktig å tilpasse dette med rullemotstand, tyngde og lengde for å gjøre det så bra som mulig, forklarer ingeniøren bak utviklingen.

Ingvild Flugstad Østberg var den første som samarbeidet med bedriften som tilhører samme region som hun selv kommer fra.
Senere har både Marit Bjørgen, Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby, Johannes Høstflot Klæbo og Tiril Eckhoff vært sentrale i prosessene med å optimalisere rulleskien.

– Du får svar direkte tilbake hvis det er noe som ikke stemmer. Hvis det er et hjul som ikke ruller slik det skal så får du beskjed om det. Da må vi tilbake til tegnebrettet for å gjøre forbedringer, sier Iversbakken.
Stadig arbeider Totens egne «Reodor Felgen» med nyvinninger som skal gi Norge konkurransefortrinn i tiden som kommer.
– Det kommer et veldig viktig mesterskap på hjemmebane om to år, så vi får se hva vi får til, sier Svein Iversbakken og smiler lurt.