Har ventet på OL-medalje i snart fire år: – Total katastrofe

Russisk dopingdisk gjorde at Norge skulle rykke opp fra fjerde - til tredjeplass på skiskytterstafetten i OL i Sotsji 2014. Årevis senere er saken fortsatt uavklart - og skaper stor frustrasjon i det norske laget.

Ole Einar Bjørndalen på World Cup i skiskyting, Le Grand Bornand. Foto: Ingrid Wollberg / TV 2
Tarjei Bø trener i Holmenkollen i oktober. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

– Først og fremst så er dette totalt meningsløst.

Ole Einar Bjørndalen er krystallklar i talen om dopingsaken som nesten ti år etter OL i Sotsji i 2014 kan gjøre Norge til beste nasjon under de russiske lekene.

Det samme er Tarjei Bø.

– Å ha dopingsaker som aldri blir avklart i rettssystemet ødelegger for sporten, sier han.

I februar 2020 ble nemlig den russiske skiskytterprofilen Jevgenij Ustjugov ilagt en to år lang dopingutestengelse for å ha brukt oksandrolon, et anabolt steroid. Dopingdommen innebar at han mistet alle resultater fra 2013-2014-sesongen, inkludert gullet han var med å ta på stafetten i Sotsji.

Den stafetten vant nemlig Russland - med Norge på den sure fjerdeplassen.

SORG: Lagkameratene måtte trøste ankermann Emil Hegle Svendsen etter stafetten i Sotsji. Hegle Svendsen sprakk på siste skyting og måtte ut i strafferunde - en episode han senere har beskrevet som et av karrierens tyngste øyeblikk. Foto: Heiko Junge

Bronsemedaljene har imidlertid fortsatt ikke dukket opp i posten til Bjørndalen, Bø-brødrene og Emil Hegle Svendsen.

Bjørndalen beskriver prosessen etter Ustjugovs dopingdom som «total katastrofe».

– Problematisk om dette er standarden

Ustjugov valgte nemlig å anke dommen til Idrettens voldgiftsrett (CAS). Der skulle saken til Ustjugov og russiske Svetlana Sleptsova, som også ble utestengt for doping, behandles samtidig.

Med den anken begynte en snart fire år lang prosess som altså fortsatt ikke er avsluttet.

CAS har ikke villet svare på noen spørsmål om denne saken, men TV 2 vet fra informert hold at hendelsesforløpet har sett slik ut:

Saken mot Ustjugov og Sleptsova

- Saken skulle opprinnelig gå for CAS 20.oktober 2020. Den ble deretter utsatt på grunn av pandemien

- Ny dato ble 14-15.oktober 2021. Det ble ikke noe av da saksforberedelsene ikke var fullført

- Ny dato ble mars 2022, men også denne gangen ble saken utsatt

- Saken skulle så gå i mai 2022, men saken ble deretter utsatt på ny

- Saken ble omsider ført for CAS 31. august-1. september 2022

15 måneder etter høringen har det altså fremdeles ikke kommet en beslutning.

– Om dette er standarden på dopingsaker i CAS, så er det problematisk. Personen som er anklaget for doping står i en personlig krise og må få en avklaring. Så denne prosedyren er en total katastrofe, sier Bjørndalen.

– Det har tatt altfor lang tid. Vi på laget ønsker bare rettferdighet og «fair play» over hele linjen, så får vi se hva konklusjonen blir til slutt, sier Bø.

Ustjugov har faktisk to separate og pågående dopingsaker i CAS-systemet. Begge sakene kan føre til at han mister OL-medaljer. Se faktaboks lenger nede i saken

– Det ville betydd veldig mye

For lillebror Johannes Thingnes Bø vil en bronsemedalje fra Sotsji i så fall bli hans «første». 30-åringen begynte ikke medaljesankingen i olympiske leker før i Pyeong Chang fire år senere.

Medaljeoversikt Sotsji-OL

1. Russland: 11 gull, 10 sølv, 9 bronse

2. Norge: 11 gull, 6 sølv, 9 bronse

3. Canada: 10 gull, 10 sølv, 5 bronse

* Om Russland mister stafettgullet, vil Norge stå igjen som beste nasjon

– En OL-medalje er stort, så det ville betydd veldig mye, selv om det straks er ti år siden. Jeg har større tro på at medaljen kommer enn at den ikke kommer, sier Thingnes Bø, som humoristisk legger til at han «sjekker posten hver dag».

Både Bjørndalen og storebror Bø er enige i at det tidspunktet for når de eventuelt får OL-medaljen sin ikke er det viktigste; øyeblikket er uansett forbi.

For de handler det om prinsippet.

– Medaljer er ikke så viktig her og nå, men det er viktig at rettferdigheten skal seire og at rene utøvere får som de fortjener - enten det er oss eller andre i lignende situasjoner, sier Bø, som fra før har seks OL-medaljer på CV-en.

GULLMEDALJE MED BISMAK: Anton Sjipulin (fra venstre), Dmitrij Malysjko, Jevgenij Ustjugov og Aleksey Volkov feirer stafettgullet i Sotsji. Gullmedaljene har de fortsatt, men utfallet av to dopingsaker mot Ustjugov gjør at medaljen kan ryke. Ustjugov la opp like etter lekene i Russland. Foto: Alberto Pizzoli
GULLMEDALJE MED BISMAK: Anton Sjipulin (fra venstre), Dmitrij Malysjko, Jevgenij Ustjugov og Aleksey Volkov feirer stafettgullet i Sotsji. Gullmedaljene har de fortsatt, men utfallet av to dopingsaker mot Ustjugov gjør at medaljen kan ryke. Ustjugov la opp like etter lekene i Russland. Foto: Alberto Pizzoli

Bjørndalen har 13. En fjortende medalje vil sende ham helt opp i ryggen på Marit Bjørgen, som er den mestvinnende vinterolympieren gjennom tidene med 15 medaljer.

– Om jeg får medaljen nå eller om fem år betyr ikke så mye - jeg har ikke planer om å krabbe i pennalet med det første, begynner Bjørndalen, og fortsetter:

Ustjugovs andre dopingsak

I oktober 2020 ble Ustjugov på nytt utestengt for doping av IBU. Den gangen fordi IBU mente at blodpasset til Ustjugov viste at han hadde benyttet seg av et forbudt stoff eller metode i perioden 2010-2014.

Denne dommen innebar at russeren mistet alle resultatene sine fra januar 2010 til slutten av 2014-sesongen, inkludert OL både i 2010 og 2014. I 2010 vant han både gull og bronse, mens han altså vant gull på stafetten i 2014. Også denne dommen ble anket til CAS, og høringen ble gjennomført i juni.

CAS har ikke konkludert i den saken.

Forsvaret til Utsjugov baserer seg på at utøveren angivelig skal ha en genetisk mutasjon som gir ham unormalt høye blodverdier.

– Men hver medalje betyr veldig mye. Det ligger hardt slit bak å ta medaljer, og vi kjempet hardt i Sotsji. Vi var uheldige på stafetten, så en medalje hadde vært hyggelig.

– Vi forstår at de er bekymret

Det er Biathlon Integrity Unit, Det internasjonale skiskytterforbundets uavhengige etterforskningsenhet, som fører saken mot Ustjugov.

Sjefen der, Greg McKenna, sier at de støtter CAS som ankeinstitusjon, men håper på en snarlig avklaring.

– CAS er avgjørende for en uavhengig og rettferdig håndtering av slike saker. Vi forstår at utøverne som blir rammet er bekymret for at denne saken har tatt tid, men det er samtidig viktig å ivareta prosessens integritet og sikre en grundig gjennomgang. Vi deler tålmodigheten deres mens vi spent venter på en beslutning, sier McKenna.