Har droppet politianmeldelse for å få personer utestengt fra idretten
En profilert idrettsjurist mener det kan være riktig å styre unna politiet for å lykkes med å utestenge personer fra idretten. Utsagnet får flere til å reagere.
En profilert idrettsjurist uttaler til TV 2 at det ikke alltid er fornuftig å anmelde saker til politiet - stikk i strid med idrettens egne klare anbefalinger.
– Jeg har vært med på noen saker hvor vi valgte å ikke politianmelde, for å stille sterkere i idrettens domsutvalg. Domsutvalget skal bare vurdere saken ut i fra idrettens regelverk, sier juristen til TV 2.
Logikken hans er at saker som blir anmeldt til idrettens egen domstol, stort sett blir satt på vent om samme sak også er anmeldt til politiet.
Med en henleggelse får lovbryteren et godt argument for hvorfor man ikke skal dømmes i idretten.
Dette gjør de fordi politiet har mye større mulighet til å etterforske saker enn idretten.
Juristens bekymring er derfor at en sannsynlig henleggelse hos politiet også vil resultere i en henleggelse hos idretten.
– Hvis en sak har vært underlagt politietterforskning, vil det være naturlig for domsutvalget å legge politietterforskningen som grunnlag i denne saken, sier han.
Idrettsjuristen er anonymisert i denne artikkelen fordi han tidligere har representert en av jentene i saken om politimannen og treneren, som TV 2 har fortalt om.
– En taktisk vurdering
Advokaten understreker at han ikke har anbefalt å la være å politianmelde påståtte seksuallovbrudd, men heller saker av en mindre alvorlighetsgrad.
– Problemet man opplever som idrettsadvokat, er at politiet ikke har ressurser til å følge opp slike saker, og man vet da ikke helt sikkert om det foregår straffbare handlinger. Da blir det stort sett en taktisk vurdering om man skal politianmelde, sier han.
En henleggelse hos politiet kan styrke saken i idrettens egen domstol.
– Idet man får en henleggelse, så får lovbryteren et godt argument for hvorfor man ikke skal dømmes i idretten, mener idrettsjuristen.
Tallenes klare tale
Hans bekymring støttes av statistikken.
TV 2 har undersøkt NIFs domsutvalgs behandling av saker som omhandler seksuelle overgrep og trakassering i årene 2009 - 2022.
Siden den gang har 18 saker vært til behandling i idrettens domstol.
14 av 18 saker endte med fellelse. De fleste av disse sakene er også blitt anmeldt til politiet.
Etter det TV 2 kjenner til er kun én av de 14 sakene som har endt med fellelse i idretten, blitt henlagt av politiet i forkant.
Tomasz Edsberg, som er lederen av NIFs domsutvalg, sier at det er «naturlig» at idretten ser på resultatet av politiets etterforskning før de tar tak i saken selv.
– Også i NIFs lov er det krav om at skyld skal være bevist utover enhver rimelig tvil. Vi har i prinsippet det samme beviskravet som i en vanlig straffesak. Selv om det er separate løp, så skal det forklares godt, for å si det på den måten, å komme til ulike resultater i samme sakskompleks, sier han.
– Svekker det saken om de ikke har fått dom i retten i forkant av idrettens behandling?
– Det kommer an på. Har det vært en ordentlig etterforskning og det ikke ender med tiltale eller en frifinnelse i domstolene, så vil vi jo alltid sette oss grundig inn i den vurderingen for å se hva som ligger bak. Det skal forklares godt om vi skal komme til et annet resultat, tenker jeg.
– Ikke noe godt råd
Edsberg sier at utsagnet om ikke å politianmelde potensielt straffbare handlinger «får stå for vedkommendes regning».
Synd om man skal legge opp til at folk ikke skal ha tillit til det offentlige systemet.
Men han har samtidig forståelse for at det kan være et alternativ.
– Det er synd om man skal legge opp til at folk ikke skal ha tillit til det offentlige systemet. Slik skal det jo ikke være. Jeg vil ikke tenke at det er noe godt råd, sier han.
Pål Kleven er en av Norges mest profilerte idrettsjurister og har jevnlig saker i NIFs domsutvalg.
Han reagerer mest på at idretten ikke etterforsker saker i større grad selv.
– Det bør ikke være slik at idretten setter sine saker på vent i påvente av politiets etterforskning. Her bør idretten kjøre sin egen etterforskning uansett, sier Kleven, advokat og partner i advokatselskapet Kleven & Kristensen.
Om noen også vil anmelde til politiet, får det være opp til hver enkelt.
– Det skal ikke være noen ytterligere risiko for at saken henlegges fordi man anmelder til politiet, sier han.
«Vandrere» i idretten: – Et kjempeproblem
Kleven og den anonymiserte idrettsjuristen er enig i at norsk idrett sliter med å håndtere «vandrere» - altså personer som går fra klubb til klubb, uten at noen lykkes med å stoppe dem.
– Det er et kjempeproblem i norsk idrett. Vi utsetter barna for fare hvis en person kan vandre rundt i idretten, uten at identiteten er kjent, og kan knyttes opp mot andre handlinger. Det har jeg sett flere ganger. Det er et stort problem, sier idrettsjuristen.
De kan blant annet ikke systematisere eller lagre varsler på grunn av reglene om personvern.
– Det idrettsforbundet kan gjøre er å skaffe seg rettslig grunnlag til å følge opp sånne saker, slik at man ikke baserer det på rykter eller husk. Man trenger registre hvor man kan slå opp og finne historikken til folk, mener han.
– Har du inntrykk av at det er mange saker der en person går fra klubb til klubb og begår straffbare handlinger mot barn og unge?
– Jeg har erfaring med et par-tre saker hvor det har vært tema. Det var krevende fordi man ikke hadde noe grunnlag for å spre nyttig og relevant informasjon til klubbene. Man var avhengig av at saken ble kjent via folkemunne, og det er ikke noen holdbar løsning innenfor norsk idrett.
TV 2 har tidligere fortalt at NIF jobber med å skaffe en godkjenning fra Kultur - og likestillingsdepartementet for å lagre og systematisere varsler.
Kleven deler bekymringen om «vandrere», men mener hovedutfordringen er at norsk idrett ikke har nok ressurser til å kunne etterforske saker grundig selv.
Jeg tror problemet med «vandrere» er ganske utbredt.
Han tror det gjelder alt fra seksuelle overgrep til trakassering, vold og trusler.
– Det tror jeg har sin naturlige forklaring i at idrettsorganisasjonene ikke har ressurser til å utrede, saksbehandle og etterforske slike saker godt nok, mener han.
En påtalenemnd, som skal hjelpe klubbene å forberede saker for NIFs domsutvalg, ble opprettet i januar 2022. Men nemnden har begrensede muligheter til å etterforske saker selv.
– Når et varsel først kommer, så er det da tillitsvalgte i klubben som må behandle disse varslene. Og det er ganske vanskelig å behandle disse varslene på en god måte og sikre gode nok bevis, slik at personen eventuelt blir dømt i et domsorgan. Hele essensen ligger i å bruke mer ressurser i utredning og behandling av sakene, avslutter Kleven.