
Gutt kom med panteflasker for å få spille fotball
SAGENE (TV 2): Stadig flere idrettsforeldre sliter med å betale medlemskontigenten for barna sine. Oslo Idrettskrets ber om 100 millioner kroner av regjeringen for barna i lavinntekt.
– Vi er svært bekymret for hva vinteren vil bringe, sier Magne Brekke, generalsekretær i Oslo Idrettskrets.
TV 2 møter Brekke og inkluderingsansvarlig i Sagene Idrettsforening Maren Synnevåg på Voldsløkka i Oslo.
I en tid med stadig økende priser i samfunnet har klubben merket at medlemskontingenten havner stadig lengre ned i bunken av regningene hos sine medlemmer.
Synnevåg forteller at 25 prosent av deres medlemmer ikke evner å betale kontingenten.

Mangedoblet utlegget
– Det er selvfølgelig tungt for familiene det gjelder, sier hun, og trekker frem en hjerteskjærende hendelse som har brent seg fast i minnet:
– En gutt, som spilte fotball, kom slepende på en stor svart plastsekk med treningsavgiften i form av tomflasker.
Hun er mor og idrettsmamma selv, og beskriver situasjonen som «utrolig lei».
– Vi tok selvsagt imot flaskene. Det var 750 kroner i treningsavgift. Det er penger som alt annet, og skulle bare mangle. Men vi ser nå til stadighet at vi må inne å hjelpe med å dekke disse avgiftene, sier Synnevåg.
For ti år siden brukte Sagene Idrettsforening 30 000 kroner på å dekke inn for familier som ikke klarte å betale medlemskontingenten.
Nå er de oppe i 200 000 kroner.
– Det er mye for et lite idrettslag, sier hun.

TV 2 har tidligere rettet fokuset på hvordan den kraftige prisøkningen rammer barn og unge i hovedstaden. En større kartlegging i juni viste blant annet at:
- Nesten halvparten av idrettslagene opplevde at foreldre hadde større utfordringer med å betale for at barna skal delta i idretten, sammenlignet med før pandemien.
- Dette til tross for at åtte av ti lag rapporterte om at avgiftene hadde stått på stedet hvil de siste to årene.
- Over halvparten mener situasjonen har blitt forverret det siste halvåret, med den kraftige prisøkningen i samfunnet.
Over hele landet
For en femtenåring lød det samme beløpet 9600 kroner.
Tendensen er den samme i klubber TV 2 har snakket med over hele landet:
– Vi merker en betydelig økning i medlemmer som ikke klarer å betale kontingenter og avgifter. Nær dobling, sier daglig leder Øystein Konradsen i Sørlandets største idrettslag, Randesund.
– Vi har flere utestående kontingenter fra 2022 enn vi pleier. Nå setter vi ned en gruppe som skal jobbe med hvordan vi fanger opp dem som sliter med å betale, sier daglig leder Marit Helle Østervold i Hordalands største idrettslag, Gneist.
– Vi merker at flere faller i fra, bekrefter daglig leder Trond Vegard Selvåg i Innstranden, et av Nord-Norges største idrettslag, før han legger til at han er usikker på om det skyldes økonomi eller pandemi.

Egen analyse: 100 millioner kroner
I Oslo Idrettskrets krever Magne Brekke handling fra regjeringen: 100 millioner kroner for 19 000 barn i lavinntekt i idrettskretsen deres.
– Det er et rundt og fint tall egnet for tabloide overskrifter, men har også sitt grunnlag i en enkel analyse, forteller Brekke.
Analysen hans ser slik ut:
- Vi har ca 20.000 barn som lever i varig lavinntekt i Oslo. Slik har det vært lenge, men nå lever flertallet av disse i en ytterligere presset familieøkonomi der enhver kostnad for å delta kan være uoverkommelig.
- Gjennomsnittskostnad per medlem i våre nabolagsklubber er kr 6.000 per år. I klubber som allmennheten mener gir veldig billige tilbud er like fullt kostnaden per medlem kr 4.000.
- Jeg sier at for kr 5.000 per pers vil de aller fleste idrettslag klare å inkludere barn og unge fullt og helt i aktiviteten, inklusive det minimum av utstyr man trenger for å delta.
- Skal Osloidretten klare å være så romslig som alle gjerne vil, og gi tilbud til om lag 20.000 barn som mer eller mindre står utenfor trenger vi kr 5.000 x 20.000= kr 100 mill.

Barne- og familieminsteren peker på ny ordning
TV 2 har forelagt Brekkes krav til barne- og familieminister Kjersti Toppe.
Hun sier at hun vil gi honnør til idretten i Oslo for sitt fokus på integrering og å skape aktivitet.
– Regjeringen har, både for 2022 og 2023, prioritert en stor økning i statlige tilskudd til ulike fritidsaktiviteter i regi av kommuner og frivillige organisasjoner. Ordningen tilskudd til inkludering av barn og unge ble økt med nærmere 100 millioner kroner i 2023. Det kommer i tillegg til økningen på 85 millioner kroner for 2022, sier Toppe til TV 2.
Barne- og familieministeren peker videre på en ny ordning kalt Fritidskasser som kommuner og andre aktører kan søke om tilskudd til.
– Fritidskasser er nettopp ment for å kunne dekke inn kontingenten til barn og unge i idrettslag, sier Toppe.

Hun mener det er et godt og målrettet tiltak med tanke på å sikre at barn og unge ikke slutter på fritidsaktiviteter på grunn av dårlig råd, men at det er opp til kommunene om de ønsker å prioritere det.
– Regjeringen har også økt støtten til idretten gjennom de store ordningene, som full momskompensasjon, og gitt like god strømstøtte til frivilligheten som det husstander får. I tillegg går det rekordmye midler til idrettsanlegg – 1,7 mrd kroner – og vi har økt støtten til nærmiljøanlegg i utsatte områder. Vi gir også støtte til målrettede ordninger, som 25 millioner kroner til inkludering i idrettslag, og 13 millioner kroner til inkludering i kulturliv.
– Verdens beste idrettsby. Om du har penger
Generalsekretæren i hovedstaden mener idretten er i ferd med å bli for den øvre middelklasse.
– Det ser vi helt klart i våre medlems- og befolkningsdata: Der snittinntekten ligger på over 750 000 kroner, er idrettsdeltakelsen fenomenal. Der hvor den er under, er den vesentlig lavere. Oslo er verdens beste idrettsby – om du har penger, sier Brekke - som i tillegg kommer med en sterk oppfordring til landets særforbund:
– Idretten selv må gjøre deltakelse billigere enn det er i dag. Det er en utfordring jeg sender videre til særforbundene; hvordan kan barneidretten bli billigere? Det er en profesjonalisering og spesialisering som skaper et kostnadspress som må utfordres. Nå må hele norsk idrett stå sammen for å ta for å ta økonomiske barriere på alvor.
Hver stein må snus, sier Brekke.
– Det er viktigere at alle kan delta, enn at noen få blir veldig gode.