– Sportsvasking er ikke noe Man. City holder på med

Et steinkast fra Manchester Citys hjemmebane, Etihad Stadium, løfter Bobby Parekh opp metallgitteret på Maine Road Café.

Potetsekker bæres inn, oljen putrer, og det tar ikke lang tid før lukten av fish and chips fyller lokalet.

Inne på Etihad er popgiganten Coldplay i gang med lydprøver.

Frontfigur Chris Martins berømte røst fyller lokalet i noen sekunder, hver gang en ny kunde åpner døren.

For mange er fish and chips, brun saus og ertestuing smaken av engelsk fotball.

Smaken på engelsk fotball fikk også en arabisk sjeik i 2008.

Her i den blå delen av Manchester skulle dette sørge for en drastisk endring både for klubben og bydelen.

– Alle her elsker eierne, sier Bobby Parekh entusiastisk.

Han er evig takknemlig for at Mansour bin Zayed Al Nahyan, bedre kjent som Sheikh Mansour, kjøpte klubben for 15 år siden.

Eieren fra Abu Dhabi, den største regionen i De forente arabiske emirater, sørget for ubegrensede midler.

Slik gikk Manchester City fra å leve i skyggen til storebror Manchester United, til å bli en stormakt i europeisk fotball.

Slik gikk også Sheikh Mansour fra å være en ukjent mann til å bli en folkehelt i den østlige delen av Manchester.

– Det er jo problemer knyttet til hjemlandet deres, men om de investerer alle pengene sine i denne delen av Manchester, så veier ikke det opp for alt, men det er et steg i riktig retning, mener Parekh.

– For lokalmiljøet og små bedrifter har det vært fantastisk. Det har endret livene våre, sier Parekh om betydningen eierne har hatt.

Allerede i det første overgangsvinduet i 2008, noen uker etter overtakelsen, viste Sheikh Mansour at han mente alvor.

Det brasilianske vidunderbarnet Robinho var på vei til oligark-eide Chelsea, men nyrike Manchester City viste muskler og gjorde ham til den gangs dyreste overgang til britisk fotball.

Manchester City viste at de kunne lokke til seg spillere på samme hylle som de aller største klubbene i Europa.

Den nye æraen var i gang.

– Robinho var den «Se på oss, vi har ankommet»-signeringen, sier The Athletic-journalist, Sam Lee, til TV 2.

Men selv om Robinho ble selve symbolet på den nye æraen, skulle han spille en svært liten rolle i suksessen som ventet.

Det skulle ta noen år før Manchester City fikk løfte et trofé. Det skulle også ta noen år før City-supporterne fikk sitt første møte med deres nye eier.

For det var Sheikh Mansours nære støttespiller Khaldoon Al Mubarak som ble Abu Dhabis ansikt i Manchester.

Al Mubarak har siden oppkjøpet vært klubbens styreleder.

Sheikh Mansour på sin side har vært svært lite synlig.

I løpet av 15 års eierskap skal han kun ha vært på tribunen én gang. Det skjedde i 2010.

Likevel har City-eieren foretatt flere reiser til England, uten å vise seg på kamp. Sist under kroningen av kong Charles.

– Jeg vet ikke om han er interessert i fotball, men lidenskapen for fotballen er ikke grunnen til at de kjøpte Manchester City. Dette handlet om å bygge omdømmet, sikre inntekter og konsolidere makten. Det er først og fremst det de har vært opptatt av.

Det sier Frank Conde Tangberg, prosjektleder i Amnesty International Norge.

Da Qatar skulle arrangere VM i fjor, fikk de hele verdens øyne på seg. Det sørget også for at skyggesidene ved landet ble belyst.

– Det er mange fellestrekk mellom situasjonen i Qatar og Emiratene. Likevel er det en del omstendigheter som gjør situasjonen mer kritisk i Emiratene.

Conde Tangberg peker på at Qatar åpnet opp for at menneskerettighetsorganisasjoner fikk besøke landet. Slik fikk blant andre Amnesty dokumentert hvordan migrantarbeidere ble behandlet.

Han understreker likevel at tilgangen i Qatar ble dårligere jo nærmere mesterskapet man kom.

– I Emiratene får ikke de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene tilgang, så det er vanskeligere å rapportere om bruddene som foregår der, sier Conde Tangberg til TV 2.

Utenfor Etihad haster Manchester-folket forbi.

Noen stopper opp for å få med seg en gratis smaksprøve av Coldplay, andre tar en kjapp tur innom supporterbutikken.

City-supporter Richard Doxy har med seg en bekjent fra Kina, som er på jakt etter en drakt med Haaland på ryggen.

– Sportsvasking er ikke noe Manchester City holder på med. Klubben styres på en bærekraftig måte med kontinuerlig utvikling, der klubben står sentralt i alt som blir gjort.

– Alle elsker eierne på grunn av suksessen, sier Doxy til TV 2.

Like ved det mektige anlegget til Manchester City passerer en grå Toyota.

En mann med færre tenner enn City har ligatitler (9) stopper bilen, ruller ned vinduet og stikker hodet ut.

– De prøver å straffe City for å bruke for mye penger. Men når alt kommer til alt, burde vel kritikerne innse at de bidrar med mye penger til fotballen? Man kan selvsagt diskutere menneskerettigheter, men jeg tror ikke Abu Dhabi bryter dem, sier City-supporter Lee Thompson.

– Hva tenker du om de som kritiserer Citys eiere?

– Misunnelse ... Plutselig er vi verstingene. Nei, dette kalles konkurranse, og det liker de ikke, mener Thompson.

I 2011 vant Manchester City FA-cupen, klubbens første trofé på 35 år. Året etter vant de Premier League for første gang siden 1967/68-sesongen.

I løpet av fire sesonger hadde Khaldoon Al Mubarak gjort Sheikh Mansours lag til Englands beste.

– Det viser jo hvorfor sportsvasking fungerer. Det viser også hvorfor idrett er et ekstremt nyttig verktøy. Nettopp fordi man får en hel supporterskare med på kjøpet. Det ligger i fotballsupporteres natur å forsvare klubben mot kritikk utenfra, sier TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg.

Frank Conde Tangberg i Amnesty International peker også på at dette er grunnen til at land som Emiratene, Qatar og Saudi-Arabia spytter ubegrensede midler inn i fotballen.

– De har forstått hvorfor det er effektivt å kjøpe fotballklubber. Man får ikke bare prestisje, men også lojalitet fra titusener av supportere som snakker positivt om eierne deres, sier Frank Conde Tangberg i Amnesty International.

Han understreker at Amnesty ikke har noen problemer med at supportere støtter favorittlagene sine.

– Men det gir en litt vond smak når man velger å hylle eierne, samtidig som man ser bort fra de alvorlige overgrepene de er ansvarlige for. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig.

Året etter ligatittelen, startet et nytt kapittel. Eierne fra Emiratene hadde større planer.

I 2013 ble City Football Group Limited (CFG) etablert av Sheikh Mansour og Khaldoon Al Mubarak.

De neste årene ble nye klubber kjøpt av penger fra Emiratene.

New York City, Melbourne City, Girona og Palermo er blant de tolv lagene som eies av CFG.

Manchester City er fyrtårnet i satsingen, og tidligere denne uken ble de lyseblå kåret til den mest verdifulle merkevaren i fotballen.

Men det er ikke bare fotballklubbene som har nytt godt av lommeboken til eierne.

Det har også byen Manchester, spesielt østdelen, hvor flesteparten av Citys supportere holder til.

Richard Stott har bodd i Norge i 23 år, men den første halvdelen av livet bodde han i Manchester.

Den lyseblå klubbtilhørigheten ble arvet av faren, som vokste opp i området hvor Etihad nå ligger. Stedet hvor City-eierne har brukt store summer på modernisering av området.

– Det er veldig imponerende det de har fått til. Området var nedslitt og forurenset, og det var tegn på andre verdenskrig der. Den delen av Manchester hadde mistet all industri som støttet det lokale samfunnet, sier Stott til TV 2.

– Området hadde mistet tusenvis av innbyggere og slitt i mange år.

Titalls milliarder brukt på blant annet treningsanlegg, nye fasiliteter for akademiet, skolebygg og tusenvis av leiligheter. En konsertarena står også snart klar til bruk.

– Jeg tror de aller fleste klubbene i verden hadde ønsket seg så proffe eiere som City har. De tenker ikke bare på å ha verdens beste lag, de tenker også på samfunnet rundt seg. De tenker på innbyggerne, sier Stott.

Men det er også personer som har reagert på utbyggingen. Blant andre The Guardian-spaltist Aditya Chakrabortty.

I juli 2022 skrev han på kommentatorplass at han reagerte på hvordan Sheikh Mansour hadde fått kjøpe opp dekar med offentlig land for tilsynelatende en brøkdel av verdien.

TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg tror det ligger mer bak milliardene som er brukt på fornying av byen.

– Jeg tenker det er en del av en større strategi. At man ønsker å vise at man bidrar til hele Manchester. Dette er en måte å få ekstra godvilje på. Så er det også et spørsmål om det også ligger en del penger i dette. Dette er investeringer i omdømmet, sier Finstad Berg.

Richard Stott var på sin første City-kamp i 1973/74-sesongen. Han har sett favorittlaget spille kamper i tredjedivisjon.

Lørdag ser han dem spille om det gjeveste troféet i klubbfotballen.

– Det er dokumenterte bevis på at hjemlandet som eierne deres styrer bryter menneskerettigheter. Gjør du deg noen tanker om det?

– Vi kan bare snakke om vår opplevelse. De har vært veldig proffe. Jeg lurer litt på om denne debatten hadde funnet sted om City lå på 17. plass. Vi må se oss selv i speilet. Menneskerettigheter blir brutt både i Norge og Storbritannia også.

– Synes du det er urettferdig at dere supportere må svare på det?

– Ja og nei. Jeg tror de aller fleste supporterne er ekstremt lei av det. Først og fremst er de City-supportere og de kommer til å forbli det. På den andre siden synes jeg det er bra det er en diskusjon, det fører sikkert over tid til fremskritt, sier Stott.

I løpet av de 15 årene Sheikh Mansour har eid klubben, har Manchester City vunnet Premier League sju ganger, FA-cupen to ganger og ligacupen seks ganger.

Enn så lenge har de ikke klart å få kloen i Champions League-trofeet.

Det er til tross for at de ifølge Transfermarkt har brukt 27,3 milliarder norske kroner på spillere etter overtakelsen

Det kan endre seg på lørdag. Kun Inter står i veien før eierne fra Abu Dhabi kan feire sin største triumf.

Men i bakgrunnen lusker en potensielt gigantisk skandale for eierne og klubben.

6. februar i år slo det ned som en bombe da Premier League slapp en pressemelding hvor de anklaget Manchester City for 115 lovbrudd.

De påståtte lovbruddene strekker seg helt tilbake til 2009, altså etter at Sheikh Mansour kjøpte klubben. I over fire år har Premier League etterforsket saken.

Ifølge anklagene skal City systematisk ha unngått å gi et riktig bilde av klubbens økonomi, og i så fall ha trikset med regnskapene med viten og vilje.

City la ut en pressemelding hvor de skrev følgende:

«Manchester City FC er overrasket over disse påståtte bruddene på Premier League-reglene, spesielt med tanke på det omfattende engasjementet og den enorme mengden av detaljert materiale som EPL har fått.»

– Hvis Manchester City er skyldig, har de forrådt fotballen, skrev Barney Ronay på kommentatorplass i The Guardian.

The Athletic-journalist Sam Lee tror det vil ta mange år før det kommer en potensiell dom i saken.

Men han er ikke i tvil om hva ettermælet til eierne vil være om de blir funnet skyldige i anklagene.

– Dersom de blir funnet skyldig i å ha blåst opp sponsoravtaler eller betalt noen under bordet eller hva det skulle være, så kan man ikke lenger si at dette var gode eiere og en velsmurt klubbdrift. Da vil fortellingen være at de jukset, sier Lee til TV 2.

Ved luksushotellet Lowry står en rakrygget mann i lobbyen.

Skjortekragen er perfekt brettet og dressen feilfri. Håndtrykket er bestemt. Det oser selvtillit av ham.

I 35 år har han drevet hoteller, de siste åtte Lowry her i Manchester.

Adrian Ellis er daglig leder ved hotellet og møter mange av dem som besøker byen.

Blant dem Sheikh Mansour, som han har møtt ved flere anledninger.

– Han er en gentleman. Han er hyggelig med alle ansatte her og en veldig fin mann å møte. Han er også enkel å snakke med, sier Ellis til TV 2.

For 15 år siden var det nesten utelukkende Manchester United-supportere som reiste på fotballturer til byen. Nå er det jevnere fordelt.

– Det å ha to storklubber i byen har virkelig påvirket turismen. Det er flere som kommer til byen nå etter at City ble en storklubb, sier hotellsjefen.

– Hvor viktig har Sheikh Mansour vært for denne utviklingen?

– Han har ikke bare fått laget på kartet, men han har gjort veldig mye bra for byen. Han har sørget for jobbmuligheter, jeg tror folk er veldig takknemlige her, sier Ellis.

De lyseblå innbyggerne TV 2 møtte i Manchester virket å forgude Sheikh Mansour. Levestandarden har økt, og fotballaget er kanskje verdens beste.

Men hjemme i De forente arabiske emirater er ikke levevilkårene like gode.

For Sheikh Mansour er ikke en vanlig rik innbygger i Abu Dhabi. Han er visepresident og visestatsminister i landet. Storebroren hans Mohamed bin Zayed Al Nahyan er øverste leder i landet.

Et kjapt bildesøk viser at Mansour menger seg med viktige navn som kong Charles, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og andre høytstående personer med mye makt.

Noe som gjør at Mansour er en svært viktig person i et land hvor det er dokumenterte brudd på menneskerettighetene.

Ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner, blant dem Amnesty, tortureres og fengsles menneskerettighetsforkjempere i landet.

Innbyggerne overvåkes, mens kvinner, LHBT-personer og migrantarbeidere diskrimineres.

I Emiratene kan homofile dømmes til dødsstraff, og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner slipper ikke inn for å dokumentere forholdene til menneskene som bor der.

– Det er litt vemodig å se ut på lekeplassen, der du ser barna løpe rundt med drakter som helt åpenbart er reklame for autoritære regimer, sier Frank Conde Tangberg og fortsetter:

– Jeg tenker noen ganger på hvordan det ville tatt seg ut på 1930-tallet eller 1970-tallet.

Også for journalister er det vanskelig å komme inn. Ifølge Reporters Without Borders, årlige pressefrihetsskala er Emiratene et av de vanskeligste landene for en journalist å jobbe i.

TV 2 ønsket å besøke landet for å lage journalistikk før Champions League-finalen, men fikk ikke aldri svar på søknaden om pressetillatelse, tross gjentatte purringer.

Av 180 land rangeres de som nummer 145 på pressefrihetsskalaen, som Norge topper. Om Emiratene skriver de følgende:

«Regjeringen hindrer både lokale og utenlandske uavhengige medier ved å spore opp og forfølge uenige stemmer.»

I tillegg til dette, kunne Amnesty International i 2019 avsløre at våpen solgt til De forente arabiske emirater, hadde endt opp hos opprørsgrupper som kjempet i krigen i Jemen.

En krig FN har kalt for verdens største humanitære krise.

Ifølge Amnesty var våpnene brukt av grupper som hadde vært involvert i krigsforbrytelser.

Krigen i Jemen er først og fremst mellom myndighetene i Jemen og opprørere fra Houthi-bevegelsen. Sistnevnte støttes av Iran, mens en Saudi-ledende koalisjon støtter myndighetene.

– Det er egentlig ganske paradoksalt, for denne måneden tar Emiratene over formannskapet i FNs sikkerhetsråd, som har ansvar for internasjonal fred og sikkerhet, sier Frank Conde Tangberg i Amnesty International.

– The Treble kan virkelig bli prikken over i’en for Emiratene, avslutter han.

TV 2 har vært i kontakt med City Football Group og bedt om et intervju med Sheikh Mansour eller noen andre i representantskapet. Den forespørselen ble avslått ganske raskt.

Champions League-finalen mellom Manchester City og Inter ser du på TV 2 Direkte og Play lørdag fra klokken 19.00!