Sørloth på ville veier

Men akkurat nå er det nok én og annen der ute som også er en anelse misunnelig på den trønderske fotballnomaden også.

For etter en turbulent karriere der hver eneste nye sesong i ni år på rad har betydd flytting og usikker fremtid, har spissen aldri virket så etablert som nå: Kjæresten Lena Selnes har for første gang flyttet inn, og Sørloth har signert en femårskontrakt med Villarreal, der han nylig nådde en historisk bragd.

Scoringen hans mot Athletic Club forrige helg gjorde ham til tidenes mestscorende nordmann i den spanske ligaen med 21 fulltreffere.

Livet er bedre enn noensinne, både på og utenfor banen.

– Det er på tide å finne seg en plass der man kan slå seg til ro, sier han og legger til:

– Hvis jeg skal skifte beite nå, må det være fordi jeg hamrer inn hundre mål og det blir en større klubb som kommer.

Det var dét, da. Selv om han virker tilfreds under den spanske solen, har det tegnet seg et umiskjennelig mønster:

– Ser du på karrieren min, har jeg enten levert, eller så har jeg sittet på benken. Når jeg har levert, har jeg levert så godt at jeg har blitt aktuell for et høyere nivå. Når jeg har sittet på benken og ikke spilt, har jeg blitt fryktelig utålmodig. Da har jeg bare lyst til å komme meg bort.

– Snart selges du også til Chelsea?

– Som alle andre gjør, ler Sørloth – vel vitende om at hans forgjenger som spiss i Villarreal, Nicolas Jackson, i sommer ble solgt for 435 millioner kroner til den kjøpeglade London-klubben etter å ha scoret 12 seriemål i LaLiga.

Sørloth er allerede halvveis dit etter bare 12 kamper. Totalt har han åtte på 15, tre på de tre siste.

Men fotballens svimlende summer er ikke ukjente for ham. Totalt har han blitt solgt for over 600 millioner kroner etter dagens kurs. Det får ham til å utrope:

– Har jeg det? Seriøst?! Summene i fotballen er astronomiske, så man har mistet helt forholdet til det.

I del to av sitt eksklusive intervju med TV 2 hjemme på terrassen i Valencia, forteller Sørloth de villeste historiene fra et turbulent tiår. Han avslører spillet i kulissene bak den siste i rekken av sjokkoverganger, nøkkelen til hvorfor han er i sitt livs form, og ritualet med kjæresten som har hjulpet ham gjennom tykt og tynt.

«Alexander den store»: Her kan du lese Sørloth snakke ut om landslagsbråket for første gang

Sjanseløs og avskiltet

Når man vet at hvilken berg- og dalbane karrieren hans har vært, hvor mange millioner han har blitt solgt for og hvor mange land han har spilt i, kan det være overraskende når Sørloth fastslår:

– Det største presset jeg har kjent på i hele mitt liv, var i Bodø/Glimt.

Det var i 2015, Sørloth var 19 år, han hadde ikke fått sjansen i Rosenborg og ble lånt ut til det som på den tiden fortsatt var «lillebror» i nord. Men heller ikke der løsnet det umiddelbart: Han startet ingen av de ti første seriekampene og scoret ingen mål.

– Jan Halvor Halvorsen (treneren) ville ikke bruke meg. Jeg var sjanseløs. Da jeg først fikk muligheten, var jeg nødt til å ta den. Dæven, da var jeg nervøs. Jeg var anspent, sier Sørloth.

Men han grep sjansen med 13 mål på de siste 18 kampene og et gjennombrudd med brask og bram i Eliteserien.

– Det er fortsatt en av de beste følelsene jeg har hatt. Før den sesongen var jeg usikker på om jeg i det hele tatt kom til å bli profesjonell fotballspiller: «Kan jeg leve av det her?» Etter det var jeg trygg på at «nå skjer det», sier Sørloth.

Riktignok ikke uten videre: Han ble solgt til Groningen, men slet med å overbevise i Nederland, der han i løpet av halvannet år scoret seks mål på 43 kamper. Løsningen ble et steg tilbake til Skandinavia og danske Midtjylland.

– Jeg ble avskiltet i Groningen og var ikke god nok der, sier Sørloth, som nok en gang skulle få oppleve hvor raskt livet kan bli snudd på hodet:

– Seks måneder senere var jeg på vei til Premier League. Det var helt surrealistisk.

– Han var helt hvit i ansiktet

I Danmark var Sørloth nemlig dynamitt igjen. Høsten 2017 hamret han inn 15 mål og pyntet det med ni målgivende pasninger på 26 kamper. «Superligaens beste spiller», lød dommen fra danske eksperter, «det føles ut som jeg flyter på en bølge som ikke stopper», sa Sørloth selv, og før han visste ordet av det, stod døren til barndomsdrømmen på vidt gap.

Crystal Palace hadde sett nok. Etter bare et halvt år i Danmark var de villige til å legge over 100 millioner kroner på bordet for den unge nordmannen. Men det skulle ikke bli enkelt å lokke ham fra djerve dansker.

– De slo seg veldig vrang, sier Sørloth om Midtjylland da Deadline Day i januar 2018 nærmet seg og Palace hadde lagt inn bud.

Mens forhandlingene pågikk, var Sørloth på treningsleir i Dubai. Etter hvert rant begeret over.

– Jeg prøvde å bryte meg inn på rommet til sportsdirektøren (Claus Steinlein). Han nektet å ta telefonen da det var veldig nært: Får jeg reise, får jeg ikke reise? Jeg visste at han satt på hotellrommet, så jeg tok i døren og ropte «jeg vet at du er der!»

20 minutter senere banket Steinlein på Sørloths rom med beskjed om at han fikk lov til å reise til England. Dramatikken hadde såvidt begynt.

Da han landet i London, ble Sørloth møtt av agent Mike Kjølø, som representerer ham sammen med Morten Wivestad.

– Han var helt hvit i ansiktet, sier Sørloth.

Beskjeden var både brutal og absurd: «De har forvekslet euro og pund». Plutselig var Palace og Midtjylland flere millioner kroner unna hverandre igjen.

Med minutter igjen av overgangsvinduet ble de enige om å betale halve summen i euro og halve i pund. Uten at det betydde at saken var biff.

For når de siste papirene er blitt signert og fakset, ringer sekretæren i Midtjylland oppskaket.

– Det var en avgjørende detalj som var feil, en fødselsdato eller noe, så det måtte rettes. Det måtte sendes tilbake enda en gang. Selv om vi fikk utvidet fristen med en time, rakk vi det bare med to minutter. Det var sykt, sier Sørloth.

Til slutt stod han der som spiller i Premier League, ligaen han hadde fulgt siden barndommen, med verden for sine føtter.

– Jeg var på mitt laveste

– Jeg tenkte at dette blir svært. Og så begynte jeg å spille. Og så gikk det til helvete, sier han og utroper:

– Jeg spilte venstreback mot Tottenham og Chelsea!

12 kamper, null mål. Tillit fra start i de fire første kampene, flere av dem i uvant posisjon, og så en langvarig tilværelse på benken etter noen måneder ute med skade. Det var den bekmørke fasiten i løpet av året i Premier League.

– Jeg var på mitt laveste da jeg spilte i Palace. Men det var da jeg lærte mest også, sier Sørloth om marerittåret 2018, da han også nådde sitt personlige bunnpunkt på landslaget en oktoberkveld på Kypros.

Utlånet til Gent i januar 2019 ble et nytt vendepunkt. Sørloth husker det som at han «ikke hadde hatt et godt touch på Palace-trening på flere måneder». Så dro han til Belgia, tilbake under vingene til gamletrener Jess Thorup.

– Med en gang jeg fikk på meg en ny drakt og begynte å spille, var jeg steingod. Jeg var helt naken, men med et lite sceneskifte, så kom alt tilbake. Da skjønte jeg med en gang: Alt sitter «oppi pappen». Ferdighetene og kvalitetene er der, men det er det mentale som spiller inn, sier 27-åringen.

Likevel var han ikke klar for det som skulle komme. Etter en oppløftende vår i Belgia ble han lånt ut igjen, denne gangen til tyrkiske Trabzonspor. Han satte seg på flyet til Istanbul, der han skulle mellomlande på vei til Trabzon.

Da han satt på gaten og ventet på flyet til sitt nye hjemsted, begynte det å gå opp for ham:

– Jeg følte ikke at jeg hadde et stort navn på den tiden og tenkte at det ikke var mange som visste om meg. Jeg aner fred og ingen fare, men så hører jeg navnet mitt rundt meg: «Sørloth, Sørloth, Sørloth». Plutselig får jeg en melding av en kompis: «Du må sjekke Twitter.» Det viser seg at folk har fått med seg at jeg skal reise til Trabzon. Jeg ser et bilde der det ser ut som det er 10.000 tyrkere som synger og fyrer opp bluss. Jeg tenkte: Hva er det som venter meg nå?!

Da han kom ut av ankomsthallen, ble han møtt av et folkehav.

– Det var helt kaos, de kledde på meg et skjerf og kastet meg rett i et intervju med en tyrkisk tv-kanal, mens det var bluss, synging og total galskap. Det var helt rart. Det blir nesten så du ikke skjønner det, sier Sørloth.

Agent Morten Wivestad filmet det hele, men selv i dag får ikke Sørloth det til å gå opp:

– Det føles ikke som det er meg når jeg ser på videoen. Jeg hadde aldri opplevd det før, og jeg klarte ikke å nyte det heller, for jeg følte ikke at jeg hadde gjort meg fortjent til det. Jeg hadde ikke kommet meg dit i karrieren at jeg skulle få den velkomsten.

– «Nå skal jeg faen meg levere», tenkte jeg. Det gjorde jeg heldigvis også, sier Sørloth.

– Fullstendig kaos

Og som han leverte: 33 mål og 11 målgivende pasninger gjorde ham fortjent til kallenavnet «King of the North», han har senere fått over tre millioner kommentarer på et Instagram-innlegg fra tyrkiske fans som bønnfalt ham om å komme tilbake, og han måtte til slutt bytte telefonnummer fordi det var kommet på avveie blant supportere.

Supersesongen 2019/20 la til rette for nok en kaotisk overgangssaga, denne gangen i form av et trekantdrama som av Leipzigs sportsdirektør Markus Krösche har blitt beskrevet som den desidert vanskeligste han har loset i havn.

– Den vil bli snakket om også om 30 år, sa Krösche.

Tvisten var som følger: Crystal Palace eide Sørloth, men Trabzonspor hadde sikret seg en opsjon på kjøp som gjorde at også de krevde en betydelig sum med penger for å slippe stjernespissen. Dermed måtte RB Leipzig komme til enighet med to klubber istedenfor én.

– Det er den mest kompliserte overgangen jeg har vært med på. Det var fullstendig kaos. Jeg skjønner ikke at de fikk det til, sier Sørloth.

Han måtte også ta grep: Trabzonspor krevde at han skulle stille på trening 11. september 2020, men nordmannen visste bedre.

– Jeg måtte bunkre meg fast i Oslo. Hvis jeg hadde reist tilbake til Tyrkia, hadde de sikkert aldri latt meg forlate flyplassen.

Han var overbevist av trenerfenomenet Julian Nagelsmann og det faktum at tyskerne var villige til å legge rundt 250 millioner kroner på bordet for ham.

Etter hvert fikk han beskjed om at han kunne reise til Tyskland, men at han måtte bli på flyplassen i Frankfurt og ikke nærme seg Leipzig, for ikke å provosere noen av partene.

– Fotballedere er følsomme. De skal vinne. Det er om å gjøre å få de andre til å føle at de trekker det lengste strået til slutt, sier Sørloth og himler litt med øynene.

Til slutt fikk han overgangen sin, og etter kun tre dager på trening, ble han kastet inn i Bundesliga med en times spill mot Bayer Leverkusen.

– Jeg hadde ikke trent fotball på tre uker og bodd på hotell med brakkesyke den siste uken med dårlig gym og dårlig romservice. Og så «pang!», rett inn og spille. Det var en krevende tid, sier Sørloth.

Det samme kan sies om hele sesongen i Tyskland: Seks mål på 37 kamper.

– Det viktigste jeg har gjort

Et spørsmål begynte i økende grad å svirre rundt Sørloth: Var han bare god i mindre ligaer? Å bøtte inn mål i Norge, Danmark, Belgia og Tyrkia var vel og bra, men hvorfor var ikke tallene i nærheten når han fikk sjansen i topp fem-ligaene i England og Tyskland?

– Folk snakket om at jeg ikke hadde prestert på det øverste nivået. Det merker jeg har betydd mye for meg å vise overfor meg selv, erkjenner Sørloth.

Løsningen? Vi skal sørover.

To sesonger på utlån i Real Sociedad – avbrutt av at RB Leipzig hentet ham tilbake sommeren 2022 med lovnad om å satse på ham, men i stedet hentet hjem Timo Werner uten forvarsel – skulle vise seg å bli gjennombruddet hans i en toppliga.

24 mål og fem målgivende pasninger gjorde ham til en favoritt i San Sebastián, en storscorer å stole på i toppen av spansk fotball.

– Jeg er glad, stolt og fornøyd med meg selv. Det er veldig lite som preger meg. Jeg har funnet tryggheten i at jeg er en god fotballspiller også på et så høyt nivå. Det er det viktigste jeg har gjort for meg selv. Jeg har hele tiden vært trygg på at jeg kom til å få det til om jeg fikk muligheten og nok spilletid, men det er knallhardt i fotball, så man må gripe den sjansen når man først får den … Det er jeg veldig glad for at jeg har gjort, sier Sørloth.

Sjokkerte alle: – Skjønner ikke

Etter de to sesongene i Real Sociedad pekte alle piler mot en permanent overgang til den baskiske klubben i sommer. Men nok en gang skulle Sørloth-ruletten produsere et uventet utfall.

– Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde, innrømmer han.

– Det var så klinkende klart hva som skulle skje. Jeg skal være ærlig på det: Vi snakket med Real Sociedad og prøvde å få til en kontrakt med dem, men det gikk bare så tregt. De forhandlet med Leipzig, men det gikk bare så tregt.

I kulissene jobbet en annen spansk toppklubb med større fart og besluttsomhet.

– Da Villarreal kom på banen, var det bare «pang!»

Beskjeden fra «den gule ubåten» var klar: Nicolas Jackson skulle selges til Chelsea, og så skulle Sørloth hentes som erstatter. Som sagt, så gjort.

– Det var akkurat det som skjedde. De ble enige med Leipzig på noen få dager. Det var helt magisk. Det gir trygghet når en klubb er så sikker på deg. Når noen bruker lang tid, blir du usikker, sier Sørloth.

Overgangen sjokkerte spansk fotball. Avisen Marca kalte det «en bombe». Mens de fleste store signeringer i dagens fotball blir lekket i pressen lenge før de offentliggjøres, var det ikke et ord om Sørloth og Villarreal før klubben publiserte en video av Sørloth på en trone, iført den gule drakten med et vikingsverd i den ene hånden og et drikkehorn i den andre.

– Det var mange som var overrasket. Alle var sikre på at jeg kom til å dra tilbake til Real Sociedad. Både sportsdirektøren og treneren hadde gått ut og sagt at de skulle hente meg. Det var spesielt. Men de brukte for lang tid, rett og slett, sier Sørloth.

– Hvordan klarte dere å holde det hemmelig?

– Jeg har veldig fine folk rundt meg. Det var mange som visste om dette, for det var snakk om Villarreal i flere uker. Men da fikk jeg testet venner og familie. Ingen lekket noe som helst. Klubben liker det best når ting skjer under radaren.

«Sniper» og «good vibes»

Ingen kan beskylde Sørloth for å ha gått under radaren i høst. Med åtte mål på 15 kamper er han oppe i sitt beste målsnitt siden Tyrkia-eventyret, men denne gangen gjør han det i den spanske ligaen og Europa League.

Senest torsdag kveld scoret han nok et vinnermål fire minutter før full tid.

Noen av hans siste scoringer har vært av det spektakulære slaget, kraftfulle skudd fra rundt sekstenmeteren, for ikke å snakke om involveringene hans i tillegg til scoringene, som da han både leverte en målgivende pasning og skaffet straffe mot Granada nylig.

– Hva er hemmeligheten bak suksessen?

– Å vurdere en spiss basert på ti minutters innhopp her og der, og å kritisere fordi man ikke scorer da, det har jeg aldri skjønt. Jeg mener man ikke kan vurdere en spiller ordentlig før han har fått starte to eller tre kamper på rad fra start, sier Sørloth og fortsetter engasjert:

– En av grunnene til at jeg presterer så godt i Villarreal nå, er at jeg vet jeg starter hver eneste kamp. Jeg har 90 minutter på å score mål. Det gjør noe med skuldrene. Du slipper dem ned. Du blir ikke veldig stresset når du skal avslutte, for du vet du har tid på deg. Du blir mindre sliten.

Han sammenligner med de to foregående sesongene i Real Sociedad, der han ofte ble byttet ut rundt det 60. minutt, både fordi treneren ønsket friske bein og fordi han slet litt med en kneskade.

– Da sitter det i hodet: Når du kommer ut etter pause, vet du at du har et kvarter på å score. Du blir sliten i hodet. Du driver og tenker. Du jobber og jager på alle baller. Når du får muligheten, har du syre opp til ørene fordi du har kriget hele tiden, sier Sørloth.

Nå er det annerledes:

– Har du tryggheten om at du skal spille hele kampen, kan du velge dine øyeblikk med omhu. Da kan du være mer som en «sniper». Du hviler, og så eksploderer det. Og når du har trygghet og selvtillit, så blir den eksplosjonen veldig avgjørende. Du har lav puls, lave skuldre, alt er på plass.

Et rituale med kjæresten har også hjulpet ham med å få hodet på rett plass.

– Hun kjenner meg ut og inn og er min fremste støttespiller. Vi pleier å ha det vi kaller «good vibes»-samtaler før hver kamp. Det er veldig viktig, sier Sørloth.

– Hva innebærer det?

– Lena ringer og har et kjempestort smil om munnen og forteller om noe hyggelig, noe bra som har skjedd. Når man har vært sammen i mange år, kan det være fristende å klage, gå inn i den negative spiralen og lufte alle problemene sine hele tiden. Og det skal man, for man må få det ut. Men akkurat på kampdag er det hellig. Da er det bare lov med positivitet. Gjerne med et smil, man må vise det på ansiktet, sier Sørloth og gliser sitt bredeste smil.

Det har han all grunn til å gjøre. Vibbene har aldri vært bedre.