Rugbyprofil står fram som homofil: – Jeg drømte bare om å forsvinne

Den australske rugbyprofilen Dan Palmer forteller åpent om angsten for å fortelle omverdenen at han er homofil. – Jeg gråt meg i søvn hver kveld, skriver han.

STÅR FREM: Dan Palmer. Foto: Alan Porritt
STÅR FREM: Dan Palmer. Foto: Alan Porritt

Det er i et leserbrev i avisen Sydney Morning Herald at 32-årige Palmer for første gang er åpen om sin legning i offentligheten. Der setter idrettsprofilen ord på hvor tøft han har hatt det gjennom karrieren.

«Jeg satt fast i en falsk historie og så ingen utvei. De fleste nettene gråt jeg meg i søvn, og ofte dopet jeg meg ned med en blanding av opiater», skriver Palmer.

«Jeg drømte bare om å forsvinne, bytte navn og starte et nytt liv. Jeg overdriver ikke når jeg sier at min egen død hadde vært bedre enn om noen fikk vite at jeg var homofil», står det også i leserbrevet.

Betydelige meritter

Palmer har en stor rugbykarriere bak seg. Han har spilt i Australias øverste liga og Super Rugby, et internasjonalt mesterskap for klubblag med deltakelse fra blant annet Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

Karrieren avsluttet han i 2015.

I mai i fjor skapte en annen stor australsk rugbyprofil, Israel Folau, overskrifter da han uttrykte seg nedsettende om homofile på sin Instagram-profil. Episoden førte til at Folau ble kastet ut av både klubblaget New South Wales Waratahs og landslaget.

Folau ga uttrykk for at «helvetet venter» for homofile og andre han selv så på som syndere. I etterkant henviste han til at uttalelsene måtte sees i sammenheng med hans religiøse tro, og i desember 2019 inngikk han forlik med både klubb- og landslag.

Takker for støtten

I fredagens leserbrev omtaler Dan Palmer Folau-saken.

«For meg er ikke skaden han påførte rugbyen det verste. Men hvordan han påvirker ungdommer som så opp til ham og som kjemper hver eneste dag for å forstå sin seksualitet», skriver han.

I dag jobber Palmer som trener i gamleklubben Brumbies. Han er tydelig på at han aldri har følt seg diskriminert i lagene han selv har representert.

Den tunge kampen har han i stor grad kjempet mot seg selv.

«Takk til familien min, lagkameratene mine og trenerne. Dere var alltid der for meg, uten å vite om det», skriver 32-åringen.

(©NTB)