BØNN TIL BREDDEN: Per Joar Hansen tror norske breddeklubber kan bli enda bedre på å ta vare på de aller beste. Foto: Håkon Mosvold Larsen
BØNN TIL BREDDEN: Per Joar Hansen tror norske breddeklubber kan bli enda bedre på å ta vare på de aller beste. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Kampen om fotballtalentene:

«Perrys» beskjed til bredden: – Må rett og slett tenke gjennom det de driver med

Per Joar Hansen synes det jobbes bedre og bedre med talentuvikling på norske fotballbaner, men den tidligere landslagsassistenten er samtidig klar på at norske breddeklubber må ta en titt på seg selv.

På CV-en til Per Joar Hansen finner vi blant annet flere års erfaring som landslagsassistent for Norge, U21-landslagssjef, og hovedtrener i Rosenborg. Nå kaster 56-åringen seg på i debatten om våre fotballtalenter og «Perry» er klar på at norsk fotball er på rett vei.

– Jeg synes vi har tatt gode steg de siste fem-seks årene. De 32 toppklubbene har sett over sitt hus, og nå er det 200 trenere som jobber heltid med spillerutvikling i Norge. Det er ikke én dag for tidlig at vi har fått opp at det å drive med fotball som trener for barn og ungdom, det er faktisk en profesjon. Det har tatt mange år å ta innover oss, at det å være fotballtrener for 12-åringer og 14-åringer faktisk er en profesjon, på lik linje som det å være lærer for 12- og 14-åringer i matematikk, sier han til TV 2.

Men tross en solid økning av heltidstrenere i Norge, er det stadig flere som ser seg nødt til å velge akademier for å opprettholde utvikling. Blant dem er 10-åringene i privatsatsningen Team Next Norway, som kommer fra en rekke ulike klubber i og rundt Oslo-regionen. De samles for ukentlige treninger og eliteturneringer i utlandet. Selv om flere reagerer på den private satsningen, er mannen som var Lars Lagerbäcks assistent på landslaget fra 2017 til 2020, tydelig på at det er vanskelig å unngå.

– Ja, jeg ser ikke hvordan man kan hindre det. Det er jo lover og regler i Norge, og du har jo lov til å starte opp konsulentbistand på alt. Du kan jo starte opp som personlig trener. Skal man da nekte folk å være det? Skal man nekte gitarlærere å ta inn elever? Skal man gjøre det samme med tennis, der du har private lærere? Hvor går grensa? Det er jo nesten umulig. Det er utrolig vanskelig, mener Hansen.

Ber klubbene ta ansvar

Spiller- og talentutvikling har alltid vært et meget viktig tema for den tidligere landslagsassistenten. I 2015 og 2016 la han ut på en rundreise i Europa på oppdrag for Norsk Toppfotballsenter for å kartlegge hvordan det jobbes utenfor Norges grenser. Den gang slo Hansen fast at trenerutvikling var ett av de viktigste områdene å forbedre, for å gi unge fotballspillere en større mulighet til å nå sine drømmer.

– Jeg synes jo at vi har kommet oss veldig. Man har fått akademiklassifisering i toppklubbene, som gjør at de 32 profesjonelle klubbene får tildelt midler av TV-potten gjennom hvor bra de driver spillerutvikling. Den andre delen i dette er jo at man i breddeklubbene har fått fram flere grasrottrenere, som har vært en suksess. Så ser vi jo nå at midlene inn til spillerutvikling øker i den nye TV-avtalen, så det har vært en veldig drive rundt spillerutvikling i Norge. Jeg ser ikke at vi står tilbake for verken Sverige eller Danmark eller noe annet land når det gjelder hvordan det jobbes, i alle fall i toppklubbene.

56-åringen forstår samtidig at det stadig er flere private aktører som melder seg på. Han mener imidlertid at klubbene som huser de yngste spillerene må ta et enda større ansvar.

– Toppklubbene har tatt tak i dette gjennom utdanning og kompetanseutvikling hos trenere og klubb. Sånn som det er i skolen, så har de gode planer fra de er 10 år og opp til 19, mens andre klubber ikke er i nærheten av å ha sånne planer eller gode nok trenere med den kompetansen som de beste akademiene har. Da blir det jo sånn at de beste kanskje opplever at de ikke blir godt nok ivaretatt og at de ikke får utløp for sine ambisjoner i trening og kamp, påpeker Hansen, og fortsetter:

– Det er jo da de kjøper seg inn i akademier og drar på utenlandsreiser der de får spille mot PSV og Benfica. Det der tror jeg det er jækla vanskelig å unngå i et demokratisk samfunn der det er forskjeller, og der det kommer til å være forskjeller. Det eneste svaret jeg har er at norske, ordinære klubber må øke kompetansen sin, rett og slett. Altså det som gjør at de tar bedre vare på de som ønsker å nå drømmen om å sitte i garderoben på Ullevaal Stadion.

Er vi gode nok?

Det er spørsmålet «Perry» til stadighet gjentar når han diskuterer talentutvikling i norske breddeklubber. I 2014 startet NFF opp prosjektet «Kvalitetsklubb», som skulle bidra til å sikre nettopp dette. Målet var å øke kvaliteten for klubbdrift i hele bredde-Norge. Åtte år senere har flere hundre norske breddeklubber blitt sertifisert som «Kvalitetsklubb», noe som i praksis betyr at klubbene skal kunne tilrettelegge for alle, både bredden og de som ønsker å satse.

– En sånn kvalitetsklubb, på grunn av at de får det kvalitetsstempelet, går jo på at de skal ha et tilbud til alle sammen i klubben ut ifra hvor den enkelte står. Det kan være de som ønsker å trene to ganger i uka å ha det gøy med fotball, men så skal du også som kvalitetsklubb ta hånd om 15-prosenten, de med stort potensial. Da ville jeg ha stilt det store spørsmålet; er det sånn i alle kvalitetsklubbene at man har et så godt konsept rundt 15-prosenten at man ivaretar de på en sånn måte at det å gå å få ekstratimer på et betalt akademi til flere tusen kroner ikke er noe de føler de har behov for?, spør Hansen og fortsetter:

– En ting er toppklubbene, de lever sitt liv og der jobbes det systematisk hver eneste dag fra de er 13-19 år. Men breddeklubbene og kvalitetsklubbene må rett og slett tenke gjennom hva de driver med og om det er godt nok hver eneste dag. Vi skal ta vare på bredden, det er derfor vi er her, men er vi gode nok til å ta vare på 15-prosenten i vår klubb, som gjør at de ikke velger å dra på et akademi to ganger i uka? Det er det spørsmålet klubbene må stille seg. Da må det lages et sånt opplegg at det ikke er spillere som betaler 1000 kroner i timen for å dra en annen plass, fordi klubben selv har et sånn kanonopplegg. Altså en breddeklubb med veldig gode trenere, som legger til rette for lek, moro og utvikling på bakgrunn av at de er fotballtrenere og at de kan det.

– Helt tullete

Et av diskusjonstemaene rundt spillerutvikling i Norge er hvor tidlig man skal starte med differensiering. Landslagsspiller Dennis Johnsen er en av de som mener at norske klubber bør starte tidligere med differensiering og topping av lag dersom man skal henge på utviklingen til de beste i Europa.

JA TIL TOPPING: Dennis Johnsen mener topping og seriespill blant barn bør innføres mye tidligere. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN
JA TIL TOPPING: Dennis Johnsen mener topping og seriespill blant barn bør innføres mye tidligere. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN

– Vi skulle startet mye tidligere. Da jeg var i Heerenveen startet de med å toppe lag for åtteåringer, det er derfor de er bedre enn oss. Vi må begynne tidligere, sa Johnsen til TV 2 tidligere i uken.

«Perry» på sin side tror ikke det er avgjørende.

– Jeg tror ikke det er avgjørende for om du sitter i landslagsgarderoben eller ikke, det tror jeg ikke. Det å bli valgt bort er en del av livet, og når man skal begynne med det finnes det ingen fasit på, tror jeg. Det verste er jo de dårlige lederne og trenerne, som topper laget hele tiden, også sitter det fem-seks spillere på benken som aldri får komme inn på og som ikke er en del av laget, sier Hansen.

i Norge innføres ikke tabeller og topping i barnefotballen før spillerne er 13 år, men om man for eksempel ser til våre svenske naboer er situasjonen en annen.

– I Sverige har du kanskje Skandinavias mest berømte klubb med tanke på det vi prater om, det er jo Brommapojkarna. De begynner med sin topping fra de er 7-8 år. Jeg synes det er helt tullete og helt vilt, men de har nå bare gjort det og de har gjort det i 30 år, sier Hansen og utdyper:

– Skolene har jo etter hvert gjort en veldig stor innsats i å gi den 15-prosenten, altså de elevene med større fagkunnskap og motivasjon, et ekstratilbud. Skal det være forskjell på skolen og fotball? Det er jo det vi egentlig må diskutere. Livet har lært meg, og det tror jeg ungene bør lære seg også, at det å bli valgt bort og takle det er faktisk en viktig bit av det hvis du skal nå landslagsgarderoben. Så er det jo måten man blir valgt bort på som har alt å si. Men det å bli valgt bort er jo en del av livet, egentlig. Man blir jo valgt bort helt til man ligger i grava.

– Må ville det selv

Men uansett hvor stor drøm man har om å bli best, er det ikke alle som har råd til å betale tusenvis av kroner for private akademier. «Perry» tror uansett ikke det er den viktigste faktoren for om man klarer å bli fotballproff eller ikke.

– Unger må få lov til å være unger, uten presset og det rundt det. Det finnes jo barneidrettsbestemmelser og det er jo en grunn til at man har laget det, det er jo på bakgrunn av forskning og hva som er lurt å gjøre. Det må man respektere. Jeg tror ikke det er avgjørende om du er med på et sånt akademi som 12-åring at du trener to ekstra økter i uka, og at foreldrene dine betaler en reise sammen med tolv andre unger som drar og spiller en turnering. Jeg tror ikke det er avgjørende for om du havner i landslagsgarderoben som voksen, det tror jeg ikke at det er, sier han bestemt.

– Men bør NFF og norsk fotball for øvrig legge enda bedre til rette for de private aktørene sånn at flere kan dra nytte av dem?

– Jeg synes de norske klubbene bør gjøre det isteden. De bør se om sitt hus, og så bør de se om de er gode nok til å ta vare på 15-prosenten. Jeg ville ha ansatt de trenerne som er i akademiene i klubbene istedenfor, og laget et kanonopplegg der hvem som helst kan komme på økter. På de første treningene så kommer det kanskje 50 unger, det må man regne med. Men når du har kjørt det en stund, med den muligheten at de får komme inn å jobbe med detaljer på alle nivå, så vet jeg av erfaring at det kommer 40 gangen etterpå, så 30 og til slutt så sitter du igjen med de 20 som er mest interessert. Organisatorisk går det jo an å få til dette i klubb, men da må det være gode trenere, helt enkelt, påpeker Hansen.

Men ifølge han er heller ikke dette det viktigste for å nå toppen. Om man tilbringer hverdagen i en breddeklubb, et akademi eller begge eller heller ikke det som er utslagsgivende. «Perry» er overbevist om at det er andre ting som er viktigere for å slå igjennom på den største scenen.

– En ting er at du skal på trening i klubb, men det er jo ofte det arbeidet du gjør utenfor som er det viktigste. Da er det bare å holde på tusen timer med rett aktivitet og rett kvalitet, det er det det handler om. Også det med å ha det gøy på veien og aldri gi opp. Du er nødt til å ha en «stayer» i det, du må ville det selv og ha den indre driven, avslutter Hansen.