Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
Fotballproffen vurderer å bli fisker:

– Mange skjønner ikke at jeg gidder

KVÆNANGEN (TV 2): Mens norske fotballspillere bruker VM-pausen på å roe ned, jobber Jakob Glesnes (28) nattskift på en fiskebåt i Troms.

Det er blitt mørkt på fjorden i Kvænangen.

I store stimer svømmer silden mot vannoverflaten for å spise, slik den alltid gjør når solen har gått ned.

På bølgene vugger fiskebåten «Christina». Mannskapet har kastet ut noten, slått av lysene.

De ser over kanten av båten, lyser med hodelykter ned i det iskalde vannet. Der reflekteres lyset i skjellene til all silden.

Det bugner av den.

Fiskerne går til akterdekket og setter i gang maskineriet. De drar noten sakte opp, mens små sild og store sei løsner fra garnet og klasker mot dekk.

– Vi håper at det er opp mot 70 tonn her, sier Jakob Glesnes.

Han har ikke vært med på dette før. Sildefiske i stummende mørke og bitende kulde, ute på en fjord, 70 grader nord. Men nå bød muligheten seg.

Til vanlig er Glesnes fotballproff i USA. Mens flere av hans likemenn i bransjen spiller verdensmesterskap i Qatar, har han ferie.

Den har han altså valgt å tilbringe på en fiskebåt, der skiftene er like lange som vinternettene i Troms. Der søvnen er knapp og arbeidet fysisk krevende.

– Det er mange som ikke skjønner at jeg gidder å reise på fiske når jeg har ferie, stresse med det nå som jeg endelig har kommet hjem, sier 28-åringen.

– Så hvorfor gidder du?

– Det er en opplevelse. Og så er det kjekt å være med og se hvordan de har det på båten, for dette kan kanskje være noe for meg etter fotballen. Den karrieren varer jo ikke for alltid.

 Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Da Glesnes vokste opp i den lille bygden Steinsland utenfor Bergen, kunne han stå på terrassen og kaste stein i sjøen. Havet var nærmeste nabo.

Gjennom flere generasjoner har familien drevet med fiske. Besteforeldrene var fiskere. Onkelen også. Og faren var lenge på sjøen, før han fikk jobb på land.

Nå viderefører to av storebrødrene hans arven. De er tvillinger, 15 år eldre enn Jakob, og eier hvert sitt rederi. Jakob og konen er medeiere i ett av dem.

Sammen har de fiskebåten «Christina», der storebror Morten er kaptein. Sønnen hans, Rasmus, er en del av besetningen om bord.

STOREBROR: Morten Glesnes er kaptein på båten lillebror jobber på. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
STOREBROR: Morten Glesnes er kaptein på båten lillebror jobber på. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Det går an å kalle det en familiebedrift, sier Jakob Glesnes.

Flere ganger har han vært med storebror på fiske av makrell om sommeren. Men det har vært i nærheten av hjemmet, båten er blitt fortøyd lenge før mannskapet har tatt kveld.

Sildefisket langt hjemmefra er noe annet. Her går det i ett, hele natten gjennom.

– Det er kjekt å ha ham her. Når han er så mye vekke, er det fint å ha ham med, sier storebror Morten.

– Ser du for deg Jakob som fisker når fotballkarrieren er over?

– Ja, det gjør jeg.

Inne i styrhuset står varmeovnen på full styrke. Glesnes har tatt av seg kjeledressen og regntøyet, skiftet til en slitt Calvin Klein-joggebukse og en grå hettegenser med klubblogo på.

Mens han venter på at en større båt skal pumpe opp kveldens første fangst, finner han frem telefonen og ringer hjem. Gjennom skjermen kan han se konen Linn og den tre år gamle sønnen Emilian.

TELEFON HJEMMEFRA: Jakob Glesnes snakker med familien som er hjemme. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
TELEFON HJEMMEFRA: Jakob Glesnes snakker med familien som er hjemme. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Kommer du hjem snart, pappa?

– Ja, om ikke så lenge. Vi har fått mye fisk!

For snart tre år siden meldte Glesnes overgang fra Strømsgodset i Drammen til Philadelphia Union i den amerikanske ligaen. Da den første koronabølgen hadde lagt seg, flyttet familien med.

Nå har de slått seg til i ro i storbyen, som ligger en lang kjøretur unna havet.

– Jeg var litt skeptisk da jeg dro fra trygge Norge, der alle tar godt vare på hverandre og er en del av et fellesskap, men det har vist seg at det er ganske likt i USA, sier Glesnes.

SUKSESS: Etter overgangen til Philadelphia Union har Jakob Glesnes hatt mange grunner til smile. Foto: Tim Nwachukwu
SUKSESS: Etter overgangen til Philadelphia Union har Jakob Glesnes hatt mange grunner til smile. Foto: Tim Nwachukwu

– Vi har stortrivdes fra dag én.

I klubben er de mange i samme situasjon. Flere spillere har flyttet fra Europa med sine familier, de er flere med barn på samme alder.

Dansker, ungarere, tyskere. De har skapt et fellesskap.

På fotballbanen har det også gått bra. Glesnes har spilt fast i midtforsvaret siden han kom til klubben, og har vært en viktig bidragsyter til at laget er blitt blant de beste i USA.

Det første året var de best i grunnspillet, i fjor tok de seg til semifinalen i sluttspillet. Denne sesongen spilte de finale mot Los Angeles FC - med stjernespillere som Gareth Bale og Giorgio Chiellini på laget.

PROFIL: Jakob Glesnes har markert seg med sitt forsvarsspill i MLS. Her takler han Cristian Arango fra Los Angeles FC. Foto: Jayne Kamin-Oncea
PROFIL: Jakob Glesnes har markert seg med sitt forsvarsspill i MLS. Her takler han Cristian Arango fra Los Angeles FC. Foto: Jayne Kamin-Oncea

De tapte, men Glesnes ble tatt ut på «årets lag» og ble kåret til ligaens beste forsvarsspiller.

– Det var kjekt å få den utmerkelsen, men det er hele lagets prestasjoner som gjør at noen av oss får priser. Vi er en god gruppe som jobber godt sammen, sier Glesnes, som har latt seg imponere av nivået og fasilitetene i USA.

– Det er jo ikke noen hemmelighet at ligaen ikke har hatt det beste ryktet, men jeg er blitt veldig positivt overrasket. Nivået er undervurdert, sier han.

I styrhuset har han funnet frem iPaden, slått på Norges landskamp mot Irland. Han ser barndomskompisen Kristoffer Zachariassen bli byttet inn.

SER LANDSKAMP: Jakob Glesnes følger med på det norske landslaget fra styrhuset. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
SER LANDSKAMP: Jakob Glesnes følger med på det norske landslaget fra styrhuset. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

En gang var Glesnes selv en del av landslaget. I 2019, da han fortsatt spilte for Strømsgodset, ble han kalt inn i en av troppene til Lars Lagerbäck.

Men etter at han flyttet til USA, og Ståle Solbakken ble landslagssjef, har han ikke hørt noe fra dem.

Heller ikke før treningskampene mot Irland og Finland, der to av midtstopperne hadde meldt forfall, ble årets forsvarsspiller i den amerikanske ligaen ringt.

– Burde du ha fått sjansen?

– Altså, hvis jeg hadde fortjent det, hadde jeg fått muligheten. Jeg må bare jobbe hardt, så kommer muligheten når jeg fortjener den. Det er jo selvfølgelig et ønske jeg har, sier Glesnes.

– Er det en ulempe at du spiller i USA?

– Ja, det kan nok være, men det kommer an på øyet som ser. Det er mange nordmenn som spiller i gode ligaer nå, så det er vanskelig å komme med.

Lyset blir slått på i kahytten. Klokken er 04.00. Gjennom hele natten har kapteinen kjørt rundt i fjorden på jakt etter store sildestimer, nå viser instrumentene ved roret at fangsten kan bli betydelig.

Han vekker resten av mannskapet, som har fått en knapp time på puten. De tar på seg kjeledress, regntøy, støvler og hodelykter, og gjør seg klare til å kaste ut noten igjen.

Men de får beskjed om å vente. Det var ikke så tykt med sild under dem, likevel.

– Fisking er «passion». Det må ligge litt i blodet. De gutta som jobber her, får litt den samme følelsen som jeg får når jeg spiller fotball, sier Glesnes.

Han mener likhetene mellom fiske og fotball er flere.

– Vi bjeffer litt til hverandre, sier ikke alltid de fineste ordene i kampens hete. Så ler vi av det etterpå, sier han.

– Er dette et liv som frister etter fotballen?

– Det er noe jeg vurderer. Da jeg var yngre, var jeg enten i båt eller spilte fotball, så jeg er godt vant med å være på sjøen.

Han har god tid på å bestemme seg. Enn så lenge hever han millionlønn for å være fotballspiller i Philadelphia, og det livet kommer han ikke til å gi opp med det første.

Familien koser seg. Han har flere år igjen av kontrakten. Det er ingen gode grunner til å flytte. Om de skal bevege på seg, må det være fordi større klubber melder sin interesse.

Å dra hjem til Norge er ikke aktuelt akkurat nå, verken for å fiske eller å spille fotball.

– Vi må nyte eventyret mens vi kan. Vi er ikke klare for å flytte hjem ennå, sier Glesnes.

Han tar på seg regntøyet igjen. Klokken har passert 05.00, det nærmer seg soloppgang. Fiskerne begynner å få dårlig tid.

De hiver ut noten en siste gang. Når solen har stått opp, drar de den opp igjen.

Fangsten var ikke så stor som de hadde håpet.

Glesnes går inn i styrhuset og ringer hjem. Han sier hei til sønnen som er på vei til barnehagen, så går han og legger seg.

Det er ikke lenge til solen går ned igjen.