Leo Skiri Østigård fotografert hjemme i Napoli.

Leo Skiri Østigård (22) er stopperhelten Norge har lengtet etter i årevis.

Leo Skiri Østigård fotografert hjemme i Napoli.

Nå skal han prøve å lykkes i den legendariske fotballbyen Napoli.

Leo Skiri Østigård fotografert hjemme i Napoli.

I et eksklusivt intervju åpner han opp om sitt nye liv og dramaet bak overgangen.

– Jeg ble dolket i ryggen

NAPOLI (TV2): Leo Skiri Østigård (22) måtte raskt lære seg at det er noen ting man ikke snakker om her.

Hører du «Napoli» og har selv den minste interesse i fotball, er det neste du tenker, «Maradona».

Diego Armando Maradona er, enten i form av drakter, veggmalerier, statuer eller navnet på fotballstadionet, umulig å komme utenom i den søritalienske havnebyen.

Etter alt å dømme finnes det ingen by der én fotballspiller betyr så mye for folk som Maradona gjør for napolitanerne.

Derfor var det helt naturlig for Østigård å dra opp den kontroversielle legendens navn i samtale med en lagkamerat etter noen dager som fersk Napoli-spiller.

Men noe har skjedd etter at «El Pibe de Oro» («gullgutten») døde for snart to år siden.

– Jeg nevnte navnet hans en gang her. Da fikk jeg vite at det skulle ikke være så mye snakk om ham. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er litt hellig, han er Gud her. Det skjønner jeg jo. Men det var litt spesielt, sier Østigård til TV 2.

Se Napoli - Liverpool på TV 2 Sport Premium og Play fra 20.45 onsdag.

 Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Han sitter i en utesofa i hagen på sin nye eiendom, en 20 minutters biltur utenfor sentrum. To ulike porter må åpnes for å komme seg frem til det godt bevoktede huset. Naboen er en vingård.

Det er en fordel å bo litt avskjermet når man spiller for Napoli. For selv om han ikke hadde rukket å debutere offisielt da dette intervjuet ble gjennomført, har Østigård allerede merket at livet har forandret seg totalt.

– For meg som er fra en liten plass i Norge, er det litt rart at jeg som person eller fotballspiller skal bety mye for dem. Det klarer du ikke helt å venne deg til. Jeg føler meg fortsatt som en vanlig fyr, men her betyr vi ekstremt mye, alle spillerne, og at vi skal vinne for Napoli, sier Åndalsnes-gutten.

– Er det slitsomt?

– Det er fint å møte fans. Det har jeg alltid syntes har vært veldig fint. Men du merker at det tar litt på hvis du går i byen. Jeg trives der det er litt stille og rolig. Jeg har funnet meg en plass litt utenfor byen der du får litt mer ro. Det er selvfølgelig artig, selv om det er litt slitsomt etter hvert også.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Men det var dette han ville. Elleve uker med intense forhandlinger lå bak overgangen hans i sommer, men drømmen har vært der mye lengre; han har sett opp til sin store helt Fabio Cannavaro, som er født i byen og oppfostret i klubben, og han har fått gåsehud av klippene som viser speakeren Daniele «Decibel» Bellini skrike navnet til spissen Gonzalo Higuaín foran 55.000 tilskuere etter scoringer i Champions League.

– Det er en klubb som kler måten jeg ser fotball på. Alt det rundt, den galskapen som er her. Det var en sjanse jeg ikke kunne takke nei til. Da hadde jeg angret. Napoli er en ekstremt kul klubb, sier Østigård.

For bare noen måneder siden ville det hele vært utenkelig.

Skjulte hemmelighet på landslagssamling

Mandag 3. januar i år satte Østigård seg på et fly fra England til Italia. Han visste ikke helt hva han gikk til.

Den da Brighton-eide midtstopperen hadde nylig terminert et låneopphold i Championship-klubben Stoke City etter uoverensstemmelser med treneren, og et nytt utlån stod for tur.

Han skulle prøve seg i et nytt land, forsøke å gi Serie A-klubben Genoa en hjelpende hånd i nedrykksstriden.

Det fikk briste eller bære: På et halvt år måtte Østigård vise seg nok frem til å fange større klubbers oppmerksomhet neste sommer, da planen var å bli solgt fra Brighton med ett år igjen av kontrakten.

Og som han viste seg frem. Til tross for at Genoa til slutt rykket ned, gjorde Østigård inntrykk. Duellstyrken og spensten var alle kjent med fra før, men han overbeviste også landslagssjef Ståle Solbakken om at han behersket spillet langs bakken også.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Våren var et lite eventyr: Han spilte 14 kamper i Serie A og ble en umiddelbar suksess etter debuten på landslaget, pekte nese til svenskene og feiret sommerferie med jubelrus på Ullevaal stadion som midtstopperhelten Norge har lengtet etter i en årrekke.

Men det virkelige eventyret var bare i ferd med å bli fortalt.

– Jeg hørte først om Napoli da jeg var i Genoa, men jeg tenkte ikke så mye over det, for jeg tenkte at det bare kunne være rykter. Men så gikk ukene, det begynte å nærme seg ferie, og da gikk det opp for meg at det var litt mer i det enn jeg kanskje hadde trodd, sier Østigård.

Han smiler.

– Det var en «wow»-følelse.

Under landslagssamlingen i juni raste spekulasjonene. Østigård fikk spørsmål om Napoli hver gang han stilte til intervju. Han fortalte så lite som mulig.

– Hvor mye visste du da?

– Jeg visste at interessen var der, og at de skulle gå for meg.Men selv om Østigård var hellig overbevist om at Napoli var klubben for ham, skulle det ta lang tid før drømmen gikk i oppfyllelse.

Elleve uker gikk fra forhandlingene begynte til han signerte kontrakten.

Anspente forhandlinger, flere aktører, opphetede diskusjoner og komplisert papirarbeid skulle gjøre Østigårds sommer til en langtekkelig overgangssaga.

Nå forteller han for første gang historien om hva som skjedde mens det fra utsiden så ut til å stå helt stille i uke etter uke.

Det er historien om fire år i Brighton som endte i et bittert brudd, om løfter som ikke ble holdt, vennskap som gikk i tusen knas, og følelsen av å bli sviktet.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

«Betyr ikke jeg som person noe?»

Han signerte for Brighton som 18-åring i august 2018. Da var planen at han skulle være en del av klubbens U23-lag, men etter hvert bli aktuell for førstelaget.

Den sjansen kom aldri. Han ble lånt ut til St. Pauli i Tyskland, Coventry og Stoke i engelsk Championship, og til slutt italienske Genoa.

Med ett år igjen av kontrakten lå alt til rette for at Brighton ville selge en spiller som aldri hadde fått spilletid i Premier League. Men det ble alt annet enn enkelt da Napoli kom på banen.

– Brighton gjorde det vanskelig. Jeg ble ekstremt skuffet over dem, sier Østigård om sommerens overgangsdrama.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Ifølge Østigård inngikk han en muntlig avtale med klubben i fjor.

– Da jeg kom tilbake fra lån, så skulle det ikke være noe problem å bli solgt, hvis ikke skulle jeg skrive ny kontrakt med dem. Det ble vi enige om og tok hverandre i hånden på, sier nordmannen.

TV 2 har kontaktet Brightons medieavdeling flere ganger for å be om et svar på Østigårds versjon av historien, men klubben har ikke besvart henvendelsene.

– Da det dukket opp en klubb av Napolis størrelse, var det plutselig helt andre ting som kom frem. De tenker null på meg som spiller, og kun på seg selv, penger. Det var noen kjipe samtaler der jeg måtte slå litt i bordet. Det har jeg aldri vært redd for. Det endte i en kjip avslutning med forholdet mellom meg og dem, sier Østigård.

For det første krevde Brighton en totalpakke som kan overskride 100 millioner kroner for Østigård. Etter noen ukers forhandlinger gikk Napoli med på prisen.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Men Østigård er ikke redd for å fortelle hva stridens virkelige kjerne handlet om: Brighton krevde 20 prosent i videresalgsklausul. Vanlig praksis i internasjonal fotball er et sted mellom 10 og 15 prosent.

– Det var det som gjorde det vanskeligst. Jeg hadde ett år igjen av kontrakten, men de krevde 20 prosent. Det er en del, sier han.

Brighton rikket seg ikke. Samtidig kom Torino inn fra siden og oppfylte den engelske klubbens krav umiddelbart. 20 prosent i videresalg? Nessun problema, sa Torino.

Det var bare ett problem. Østigård var fast bestemt på at han ville til Napoli.

– Torino var en fin mulighet og en spennende klubb det også. Men Napoli var noe jeg hadde lyst til å teste ut. Jeg følte det var rett å gjøre da de var såpass på som de var. De skulle kun ha meg, de ventet i så mange uker. Det var vel kanskje det som gjorde at jeg ble så sikker som jeg ble. Hadde de ikke gått så langt og virkelig ønsket meg, hadde det vært en lettere sak å gå til Torino, sier hovedpersonen.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Sammen med sin agent Jim Solbakken var Østigård i anspente møter med Brighton da forhandlingene med Napoli dro ut.

Etter hvert reiste de til Italia, men det tok fortsatt flere dager med forhandlinger om detaljer før han til slutt fikk grønt lys til å slutte seg til Napolis treningsleir og signere en avtale på fire år med opsjon om ettårig forlengelse.

Da hadde Napoli akseptert Brightons krav om 20 prosent av et eventuelt videresalg.

Til tross for den lykkelige slutten, er ikke Østigård nådig i omtalen av måten Brighton behandlet ham på.

Det har blant annet skåret seg helt mellom Østigård og mennesker i klubben han hadde et nært vennskap til i flere år.

– Jeg har hatt noen fine forhold i klubben der som jeg har mistet nå etter det som skjedde. De holdt ikke det de lovet, og opptrådte på en dårlig måte, sier han.

Han føler seg behandlet som en brikke i et spill.

– Til slutt spurte jeg dem: «Betyr ikke jeg som person noe for dere? Dere gir fullstendig blaffen i meg.» Det var det som såret meg mest. Jeg følte jeg hadde vært såpass grei og fin med dem gjennom alle år. Å da bli behandlet som en vare, synes jeg var kjipt, sier Østigård.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– Føles det som et svik?

– Ja. Jeg har alltid sagt til dem at jeg ikke hadde hatt noe problem om de ikke mente jeg var god nok for dem, og om de ville spille med andre spillere. Det er helt fair, bare de er ærlige om det. Men når de i tillegg sa de ville selge meg, og så skal de lage veldig mye trøbbel for å selge meg … Det synes jeg virket spesielt da vi ble enige om en avtale der de ikke skulle lage noe trøbbel for meg.

Han mener opplevelsen med Brighton føyer seg inn i rekken av dårlige opplevelser i England.

– Det er det der jeg har slitt med når det kommer til engelskmenn. De er veldig flinke til å prate, være hyggelige og god kompis, og når det kom til stykket, så dolket de meg i ryggen. For meg har det alltid vært at jeg aldri har kunnet stole på en engelskmann, sier Østigård og fullfører:

– Jeg synes det er viktig å være ærlig om ting. Ærlighet setter jeg veldig høyt. Når vi blir enige om ting, mener jeg at det skal holdes. Det gjorde de absolutt ikke.

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

– I mine villeste fantasier

Nå sitter han der, som Napoli-spiller, og lener seg tilbake i sofaen. Solen steker over den snauklipte plenen og det dype svømmebassenget.

Østigård skal oppfylle drømmen om å spille i Champions League. Det starter mot Liverpool på onsdag, hjemme på Stadio Diego Armando Maradona.

Dagen før intervjuet med TV 2 ble han presentert foran hjemmefansen før en treningskamp mot Juve Stabia foran over 40.000 tilskuere.

«Forza Napoli Sempre», brølte han inn i mikrofonen, til ellevill jubel fra de oppmøtte. «Heia Napoli for alltid».

 Foto: Aleksander Myklebust / TV 2
Foto: Aleksander Myklebust / TV 2

Forrige onsdag debuterte han for sin nye klubb i Serie A i 1-1-kampen hjemme mot Lecce. Han startet de tre første seriekampene på benken.

– Jeg har aldri vært ekstremt god på å være tålmodig. Du vil spille så fort som mulig. Jeg merker at det er irriterende, innrømmer Østigård.

Han er én av flere sommersigneringer for et Napoli-lag i full forvandling. Legender som Kalidou Koulibaly, Dries Mertens og Lorenzo Insigne har forlatt klubben. I tillegg til Østigård har Napoli investert i unggutter som georgiske Khvicha Kvaratskhelia (21), som har slått til umiddelbart med tre mål og én målgivende pasning på de fire første kampene.

 Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Mertens-generasjonen var nær, men klarte aldri å vinne seriegullet fansen lengter etter. Napoli har ikke vunnet Serie A siden 1990, da Maradona tok dem til sin andre ligatittel på fire sesonger.

– Det er «Scudetto» (Serie A-tittelen) som betyr alt. Da er de størst i Italia, og det er det største for Napoli-fansen. Cup og Champions League er viktig, men ikke på samme måte. Ligaen henger høyt. Den har de veldig lyst på. Det skjønner jeg veldig godt. Vi får bare håpe det skjer, og at jeg får være med på det, smiler Østigård.

 Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

– Har du rukket å tenke «shit, nå er jeg her, jeg fikk det til»?

– Av og til er det lurt å sette seg ned og tenke litt over hvor man er, og at man faktisk har kommet hit og spiller på et stort lag. Det var det som var drømmen min. Det var derfor jeg la ned de timene jeg gjorde alene på banen på Åndalsnes. Det er nok lurt å se litt tilbake i tid til da du var ti år. Det var i mine villeste fantasier at dette skulle skje, sier hardhausen før virkeligheten kommer i kapp med ham.

– Akkurat nå tenker jeg ikke så mye over at jeg er Napoli-spiller. Nå vil jeg bare lykkes.