Veton Berisha snakker ut om slakten: – Jeg må tenke på meg selv. Sånn er det bare

– Jeg elsker det!

Moldes nye stjernespiss lener seg tilbake i den hvite stolen på en gressplen ved spillerhotellet i Marbella. Solen skinner, og noen meter unna ligger hans nye lagkamerater og jobber med brunfargen på solsengene.

Men det er ikke den spanske idyllen han elsker. Det er tvert imot tanken på å vende tilbake til Viking stadion 4. juni og posisjonen som folkefiende nummer én i norsk fotball. Den fikk han etter den kontroversielle overgangen fra Hammarby til Molde i januar.

– Det synes jeg bare er kjekt. Det er ikke tvil om at det kommer til å bli kok. Det er egentlig bare litt bra for norsk fotball at det er litt kok og at det skjer ting. Jeg blir enda mer gira av det, smiler rogalendingen.

Klubbhore?

Reaksjonene har vært voldsomme. Berisha har blitt kalt både «slange», «rauhål» og «klubbhore» av Vikinghordenes supporterleder Roar Åkerlund i ulike intervjuer. På sosiale medier har hetsen gått enda lengre.

– Det er ikke vits i å gå inn og lese, for det er mye rusk, sier Berisha, men han innrømmer:

– At noen kaller deg ditt og datt, er ikke noe kjekt, men hva skal du gjøre med det? Det er sånn fotballen er. Jeg må tenke på meg selv og min egen karriere. Sånn er det bare.

– Er du en klubbhore?

– Absolutt ikke. Hvor mange kan det være? Jeg tror dette er den sjette klubben jeg har spilt i. Jeg har vært i gamet siden jeg var 16 år. Det er sånn fotballen har blitt.

– Hva sier du til de som hevder at du bare gjør det for penger, da?

– Jeg sier ikke noe til dem. De som kjenner meg, min familie, venner og alt det, er de jeg bryr meg om. Resten bryr jeg meg ikke om, for de har jeg ikke noe med å gjøre. Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre folk sier? Det viktigste er mine nærmeste og min sirkel, sier Berisha.

Hammarby-stikk

Overgangssagaen mellom Berisha, Molde og Hammarby varte nesten i en måned, fra forhandlingene ble gjort kjent i romjulen til han 24. januar signerte for den regjerende norske seriemesteren.

Norske og svenske medier rapporterte om den minste utvikling i saken. På et tidspunkt sa Berisha til Aftonbladet at interessen var «smigrende». Det falt ikke i god jord hos Hammarbys sportssjef Jesper Jansson, som svarte at «det er ikke så mye av å være smigret av».

Nå som røyken har lagt seg, benytter Berisha anledningen til å sende et stikk i retning gamleklubben.

– Jeg tror Molde har levert ganske høyt over det Hammarby har levert de siste årene. Smigrende vil jeg si er ganske riktig å si, gliser han.

– De var ikke lette å forhandle med. Var det frustrerende at det tok så lang tid?

– Ja, det var det. Jeg kan si hva jeg har lyst til, og så er det opp til klubbene. Det var mye frem og tilbake, mange samtaler. Du sitter der bare som en brikke i et puslespill.

Forklarer nedturen

I svenske FotbollDirekt ble det etter overgangen fra svensk fotball etter bare et halvår, gjort et poeng av det som ble beskrevet som et «ikke så smigrende mønster» i Berishas karriere.

De ramset opp målsnittet hans i ulike klubber for å argumentere for at spissen egentlig aldri har scoret særlig mange mål utenfor Viking i hjembyen Stavanger: 0,12 mål per kamp i Brann, 0,15 i Rapid Wien, 0,17 i Greuther Fürth og 0,28 i Hammarby.

Kun i Viking har han nærmet seg et snitt på scoring i annenhver kamp (0,43 på 181 kamper).

– Det er jeg absolutt ikke enig i, svarer Berisha på påstanden om at han kun har vært god i Viking.

– Det er ikke tvil om at det er der jeg har scoret flest mål, men jeg føler den pakken jeg gir, ikke bare er mål og assists og sjanser og sånt. Det er mer en totalpakke, sier han og påpeker at han stort sett var kantspiller i alle klubbene sine unntatt Viking og Hammarby.

– Hvorfor lyktes du ikke i Sverige?

– Min versjon er at med tanke på spillestilen følte jeg at jeg i Hammarby ikke ble brukt på den måten jeg er best på, sier Berisha.

– Litt mer press

Molde er i hvert fall overbevist: I tillegg til målteften er Berishas knallharde defensive arbeid en hovedgrunn til at de signerte ham. Klubben tror rogalendingens iherdige jobb kan frigjøre Magnus Wolff Eikrem enda mer enn tidligere, og at lagets mer direkte spillestil vil passe den nye spissen bedre enn det mer tålmodige svenske spillet.

Derfor klasket de til med 37 millioner kroner, derav syv som er avhengige av prestasjonsrelaterte bonuser, en overgangssum som har fått mange til å sperre opp øynene.

Blant dem er Vålerengas sportssjef Joacim Jonsson, som har stemplet prisen på Molde-kjøpet som «sykt» og sagt at «utenfor Skandinavia er det ikke verdi på ham».

– De har hentet meg for X antall millioner for å levere visse prestasjoner. Om jeg koster det eller det, kommer jeg til å gjøre det samme for å prestere. Det er selvfølgelig litt mer press når du blir kjøpt for mer penger. Men det gjør ikke noe med meg og hvordan jeg kommer til å jobbe for å prestere, sier Berisha.

– Hva synes du om at folk reagerer på pengebruken?

– Molde og Bodø/Glimt har tjent de pengene på suksess og solgt mange spillere. Hvorfor skal de ikke bruke penger på spillere etter suksess? Det er min «take» på det. Sånn som fotballen har blitt, er det mye penger når du skal hente spillere, sier han.

Moe: – Blir for dumt

Molde-trener Erling Moe stusser over reaksjonene etter Berisha-prisen.

– Ingen liker at motstanderne signerer gode spillere som skremmer dem litt. Veton er en sånn type spiller, sier han og tar en liten pause:

– Men jeg fatter og begriper ikke at ikke folk er positive til pengebruken. Det er det vi jobber etter. Når folk begynner å prate om pengebruken til andre klubber og sånne ting, føler jeg at det nesten blir for dumt.

Moe ler.

– Der er for eksempel Jonsson en soleklar kandidat. Han prater mer om Bodø/Glimt og Molde enn Vålerenga. Han får holde på. Det viser at han er interessert i oss, sier han.

Han sier han har jaktet Berisha i fire-fem år, så lenge at de «nesten sender julekort til hverandre».

– For meg var det en no-brainer da det dukket opp igjen, smiler Berisha.