MÅL-GLISET: Ohi Omoijuanfo har feiret for 27 scoringer i årets sesong i Eliteserien. Mot Haugesund søndag kveld feiret han sitt siste for Molde. Foto: Jan Kåre Ness/NTB.
MÅL-GLISET: Ohi Omoijuanfo har feiret for 27 scoringer i årets sesong i Eliteserien. Mot Haugesund søndag kveld feiret han sitt siste for Molde. Foto: Jan Kåre Ness/NTB.

Toppscoreren tok farvel: – Det kom noen tårer

Da Ohi Omoijuanfo gikk av banen søndag kveld var det som toppscorer i Eliteserien. Nå venter utenlandsdrømmen for 27-åringen.

Kampen om hvem som skulle ende opp som toppscorer i Eliteserien ble avgjort i den aller siste serierunden. Utgangspunktet var da at både Lillestrøms Thomas Lehne Olsen og Moldes Ohi Omoijuanfo sto med 26 mål hver.

Omoijuanfo fikk seg én scoring mot Haugesund mens Lehne Olsen gikk målløs av banen i den siste serierunden. Dermed ble Molde-spissen toppscorer i Eliteserien med sine smått utrolige 27 mål på 29 kamper.

– Jeg har så å si ledet hele sesongen. Da er det deilig å avslutte med tittelen til slutt. Jeg hadde et mål om å score 15 mål. Jeg hadde tolv året før og var ikke fornøyd med det. Å nå 27 er helt vanvittig, sier Omoijuanfo til TV 2 og gliser bredt.

Han forteller videre at han sammen med klubben analyserte seg selv i større grad foran 2021 enn tidligere. Å justere på «småting» ble nøkkelen for å levere 27 mål.

Selv om 27-åringen scorte like mange mål som alderen sin, er han likevel ikke fornøyd med å stå igjen med sølv i Eliteserien. Han gratulerer imidlertid Bodø/Glimt med gullet.

– Vi skulle gjerne hatt gullet, men det er fortjent at Glimt tar det. Det er en bismak der, men Glimt har gjort en strålende jobb. Over en hel sesong så har de vært bedre enn oss.

En annen ting gjorde også til at Omoijuanfo kanskje var ekstra nedfor søndag kveld. Da dommeren blåste av kampen var det også et signal på at Omoijuanfos tid i Molde er over.

Tidligere i år signerte han er forhåndskontrakt med den serbiske toppklubben Røde Stjerne. Da Molde-laget samlet seg i garderoben etter den siste serierunden tok han farvel med lagkameratene sine.

– Det var dessverre min siste dans. Jeg trodde ikke jeg skulle bli så emosjonell da jeg pratet med guttene etter kampen. Det kom noen tårer, sier en følelsesladd toppscorer.

Han forteller at han har hatt en fantastisk tid i Rosenes by. Begge hans sønner er født og har hatt sin første levetid i Molde. Han forteller at Molde er et sted han gjerne komme tilbake til.

Nå venter imidlertid en tilværelse i Beograd. Det er noe spissen ser frem mot med skrekkblandet fryd.

– Jeg vet at jeg har tatt et riktig valg, men man begynner å tenke på om man skulle vært her lengre. Som fotballspiller handler det om å gå ut av komfortsonen sin. Man vil vokse som spiller og det er grunnen til at jeg drar. Jeg får dunke inn mål i Serbia slik at Molde vil ha meg tilbake igjen som 32/33-åring, sier han med sitt sedvanlige brede smil.

– Hva er det med overgangen som gjør at du trer ut av komfortsonen?

– Det er langt utenfor. Jeg kommer til et nytt språk og ny kultur. Det å gå inn i garderoben og ikke forstå hva som sies... Jeg er den som hører ting sist og jeg må by på meg selv. Jeg er vant til å ta i mot folk men sånn blir det ikke nå, sier han.

Han beskriver seg selv som en sosial person som han tror vil hjelpe godt. Han krysser både fingre og tær for at flere i klubben snakker engelsk.

– Men jeg tror nok ikke alle gjør det. Jeg får lære meg noen serbiske gloser som kan hjelpe meg litt på veien.

I tradisjon tro må mange spillere som kommer til nye klubber gjennom en ilddåp. Den innebærer at spillerne må opptre foran sine nye lagkamerater. Ofte i en anledning hvor alle er samlet for et måltid, og ofte er det sang som blir fremført.

– Om man må gjøre de greiene man alltid må som ny, så blir det på serbisk. Det skal du ikke tenke på, sier han og ler.