RBKs stormestre – dette er historien om hjerte i trøndernes suksess

Først ble det Brandhaug-rollen.

Så var det Skammelsrud-rollen.

Og så var det Selnæs-rollen.

Det er få steder i landet den sentrale midtbanerollen er viktigere enn på Lerkendal. Kun tre spillere i RBKs historie har fått sitt eget navn tildelt akkurat den rollen.

Nå er den siste av de tre store tilbake på Lerkendal – klar for å gå inn i legendenes rekker.

– Jeg har jo et mål om å spille godt og hjelpe Rosenborg til å vinne titler. Hvis man gjør det, så blir man jo automatisk det, på en måte. Det ene følger litt det andre, sier Ole Selnæs til TV 2.

Og skussmålene Selnæs får med seg i bagasjen inn i sin andre RBK-epoke, er av det bedre slaget.

– Jeg mener det er den beste RBK kunne ha fått tak i akkurat nå. Det har jo liksom vært ønske-spilleren, både i media og blant folk i Trøndelag, det å få hjem Selnæs. Man føler at man har manglet den type spiller her. Jeg tror det er mange nå som sitter og er veldig glad og spent.

– Så har han ikke minst et veldig sykt, innvendig hode. Jeg sier at det er greit at du er fotballspiller og har to føtter, men du må skjønne fotball på innsiden. Det gjør Selnæs.

«Motorrommet»

De to sitatene over tilhører det som er to av de aller største i RBK-historien – Bent Skammelsrud og Sverre Brandhaug.

Sammen har duoen 713 kamper i RBKs motorrom, som de kaller det, sentralt på trøndernes midtbane.

– I 1991 varslet jeg fra at jeg gir meg og da var det enkelte som spurte «hvordan skal det gå med Rosenborg etter at Sverre slutter?». Det ble 13 seriemesterskap på rad, da, så det gikk veldig greit, vil jeg si, gliser Sverre Brandhaug, mens han titter bort på sin arvtaker, Bent Skammelsrud.

To av trønder-fotballens fremste fotballhoder gjennom tidene møter TV 2 til en prat på Lerkendal.

I løpet av en liten time prøver de to å forklare viktigheten av rollen midt på midten i RBKs historiske 4-3-3.

En rolle som langt på vei la grunnlaget for RBKs suksess fra 1988 og inn på 90- og tidlig 2000-tallet.

– Det er ikke noe rart at det snakkes om det, for jeg har hatt elleve år og han har hatt elleve år, så det er 22 år det snakkes om, med samme mann på samme plass. Det er litt naturlig sånn sett at den plassen har vært vår, på en måte, smiler Skammelsrud, før han fortsetter:

– Om du tar bort oss to som spillere tror jeg den rollen er såpass viktig at det er viktig å ha kontinuitet i den rollen. Nå har jo Rosenborg byttet veldig mange i den rolle og vært på leten. Det er jo derfor de snakker sånn bakover i tid med tanke på navn på rollen, det er jo en grunn til at folk gjør det. Selv om jeg er opptatt av hele laget, så er det motorrommet, forklarer Skammelsrud.

Fotballens stormestere

Det er naturligvis ingen overraskelse at det var Nils Arne Eggen som la grunnlaget for rollebeskrivelsen i posisjonen som har blitt selve hjerte i trøndernes elskede 4-3-3-formasjon.

Men han gjorde det imidlertid ikke alene.

Eggens mest kjente verk, Godfot-teorien, er blant annet inspirert av en purung Sverre Brandhaug.

– Det var Nils som gjennomførte alt det der, men du må nok ta med at da jeg kom til Rosenborg som 20-åring, så var jeg klar på hvordan jeg ville at Rosenborg skulle spille. Nils Arne ville jo at jeg skulle trene på hodespill, for det var jeg forferdelig dårlig til, men da sa jeg at det kan jeg ikke, sier «Brandy» og utdyper:

– Jeg kunne ikke bruke fritiden min til å trene på noe jeg ikke syntes var artig. Jeg måtte trene på det jeg syntes var artig. Jeg skulle bli enda bedre på det jeg var god på, og det er mye som startet der.

Godfot-teorien ble på mange måter også det viktigste verktøyet for Brandhaug og Skammelsrud på sentralen.

– Jeg er alltid opptatt av komplementære ferdigheter, som det heter på fint. Har du tre like, så funker det ikke. Har du tre Messi, så fungerer ikke det heller, faktisk. Det har med det å spille hverandre gode og akkurat den rollen har nok en ekstra oppgave til å sette i gang de seks foran seg i medløp, bakrom og alle de tingene, sier Skammelsrud, før han forklarer videre:

– Jeg tror det er en hode-rolle. Det er viktig å ha et godt fotballhode. Jeg sammenligner ofte fotball med sjakk. Det å kunne se et steg i forveien i den rollen der er veldig viktig, sånn at det ikke bare blir pasninger til den nærmeste hele tiden, men at du får opp blikket ditt og har mulighet til å se det store bildet.

Oppgjør: – Folk vet ikke hva de prater om

– En godfot-spiller

Uttrykket «tilbake til røttene» har ofte blitt brukt i tide og utide på Lerkendal de siste 20 årene, men skal vi tro toppene i RBK er uttrykket nå mer reelt enn på lenge.

Flere av trøndernes tilhengere fikk i sommer viljen sin da Kjetil Rekdal og 3-5-2 ble byttet ut med 4-3-3-spesialist Svein Maalen.

I tillegg jobbes det i disse dager med en helt ny strategiplan – en plan som trolig vil inneholde føringer hva gjelder rollekrav og spillestil.

Der vil nok Brandhaug-, Skammelsrud-, og Selnæs-rollen være avgjørende.

– Det er jo et postulat som sier at vi skal vinkle den inn i midtbaneleddet. Det handler litt om at hvis vi spiller i fremrommet eller inn sentralt i banen når vi starter angrepene bak, så kan vi velge begge sidene. Vi kan true de rommene vi ønsker å true. Midt i banen sentralt, mellomrom og bakrom, på begge sider samtidig, forklarer midlertidig RBK-trener, Svein Maalen og slår fast.

– Den rollen har vært veldig viktig i Rosenborg fordi at Rosenborg ønsker å spille som vi ønsker. Da er den en sentral rolle.

I jakten på en som kan utføre rollen som «sekser» (selv om ingen av de ovennevnte har båret eller bærer det draktnummeret), har RBK tidvis famlet i blinde.

Nå er den jakten over.

– Det er jo en godfot-spiller, som på sitt beste kan gjøre en stor forskjell for Rosenborg. Han har en fantastisk venstrefot og pasningsfot, sier Skammelsrud, før han drar på med en liten Selnæs-historie:

– Jeg var jo og så på en trening for noen år siden da han var hjemom på ferie. Da var det plutselig en som slo sånne strake førtimeterspasninger som jeg ikke hadde sett på lenge. Da var det Selnæs som var der. Han har vært noe som har manglet, for å si det sånn.

– Det er jo et fint tidspunkt, ikke sant. Ole Sæter signerer ny avtale og Sverre Nypan signerer ny avtale. Det er noe positivitet inn her nå. Når Selnæs i tillegg kommer tilbake, så tror jeg dette kan begynne å peke oppover, fortsetter Brandhaug optimistisk.

– Vi legg press

På vei ut av intervjuet med TV 2 er det ingen tilfeldig mann som går seg på Sverre Brandhaug og Bent Skammelsrud.

Det er selvfølgelig Ole Selnæs. I forbifarten får 29-åringen en krystallklar beskjed fra «kong Sverre».

– Vi legg press, itj sant, vi har gjort det no.

Akkurat det presset lever imidlertid Selnæs godt med.

– Det er alltid jeg som kritiserer meg selv mest. Om jeg har bevist for meg selv at jeg kan ta nivået, så trenger jeg ikke å bevise det for noen andre, på en måte, smiler Selnæs.

Gutten som begynte å tenke fotball omtrent før han kunne knyte sine egne sko har nemlig forberedt seg på denne rollen hele livet.

– Det er nok riktig, ja. Jeg tror mye av grunnen til det er at jeg har en fem år eldre bror, og en far, som hele livet har vært i fotballen. Fra ung alder har jeg diltet etter dem i fotballgarderober, hørt på taktikkprat og det ene med det andre. Jeg har jo vært veldig mye i og rundt fotballen fra veldig ung alder. Jeg tror at jeg har sugd til meg mye gjennom det, forklarer Selnæs.

At han kommer hjem for å lappe hullet han selv skapte på RBK-midtbanen da han dro til Frankrike i 2016, vil han imidlertid ikke være med på.

– Jeg kommer ikke til å sitte her å snakke stygt om de som har spilt i den rollen når jeg ikke har vært her, det kommer jeg absolutt ikke til å gjøre. Det jeg kan si, er at jeg registrerer at det er mange som er glade for at jeg er tilbake. Det synes jo jeg så klart er veldig artig.

– Jeg hater å tape

Når Selnæs nå skal ta fatt på sin andre periode som RBKs playmaker, skjer det under litt andre forutsetninger enn da han dro ut i verden for sju år siden.

Gull-laget trønderen forlot har ganske enkelt blitt en middelhavsfarer i Eliteserien.

Det vil Selnæs gjøre noe med.

– Det er det (gull) jeg kommer til å jobbe for. Det er ikke sånn at når jeg går inn i Abrahallen i vinter så går jeg og tenker «fy fra**, nå skal vi bli nummer tre». Hva er det for en motivasjon? Selvfølgelig må du sikte på toppen når du spiller i Rosenborg.

På søndag starter Ole Selnæs trolig sin første kamp på Lerkendal siden 1. november 2015.

Det skjer mot Bodø/Glimt – laget som på mange måter har prøvd å kopiere Nils Arne Eggens RBK – og som de siste årene har vært langt bedre enn originalen.

– Jeg går ikke rundt å irriterer meg over at Glimt har gjort det bra. Jeg går mer rundt og irriterer meg over at Rosenborg ikke har gjort det godt nok. Det er det jeg fokuserer på. Hvis Rosenborg kommer som nummer fem … om det er Glimt eller Brann som vinner er meg revnende likegyldig, for å være helt ærlig, sier Selnæs og legger til:

– Jeg hater fortsatt å tape, og det tror jeg er viktig. Det har jeg alltid ment er viktig, fra ung alder av også. Om det er greit å tape, så tror jeg det er vanskelig for deg å lykkes i lengden. Vi må jobbe steinhardt både på og utenfor banen, og så får vi se. Men selvfølgelig, man må jo ha et mål om å komme på toppen.