Bodø/Glimt knuste alle rekorder

Det er en stille og rolig vinterdag ute på Aspmyra.

Spillere, trener og støtteapparat har dratt til Spania for å forberede seg til videre spill i Conference League og en ny fotballsesong.

I administrasjonen gjør man opp den økonomiske statusen for fotballåret 2022.

Tallene man finner der, er knapt til å tro.

– Alle tallene er ikke helt klare ennå, men det går mot en inntekt på 305 millioner kroner. Tar du med spillersalg på 105 millioner kroner også, blir det 410 millioner kroner, sier Svein Tore Hansen, leder for økonomi og administrasjon i Bodø/Glimt.

– Hvor mye tjente man på suksessen i Europa i 2022?

– Utbetalingene fra UEFA var på rundt 17 millioner euro (170 millioner kroner), og så vil det komme en god omsetning på de ti hjemmekampene. Men så har det kostet å forberede seg til å delta i Europa med dyre reiser. I tillegg er det i 2022 gjort nødvendige millionoppgraderinger ute på stadion og for media og UEFA inne på Aspmyra, sier Hansen.

Antall ansatte har økt fra 42 til 85.

Etter det TV 2 erfarer styrer Bodø/Glimt mot et overskudd på mellom 40 og 50 millioner kroner i 2022.

Nær konkurs

Vi skrur tiden tilbake til høsten 2010.

Den økonomiske situasjonen er så alvorlig i Bodø/Glimt at fotballbrødrene Runar og Ørjan Berg måtte ut på tiggerferd rundt til det lokale næringslivet i Bodø med bønn om å hjelpe barndomsklubben fra konkurs.

– Det er litt enten eller nå, så vi må springe den ekstra mila for å få dette til, sa Ørjan Berg til TV 2 Sporten i september 2010.

Familien Berg har i alle år hatt et stort hjerte for Bodø/Glimt. Derfor var det en selvfølge at de ville bidra for å berge klubben sin.

– Vi skal gjøre alt vi kan døgnet rundt for at man skal ha en klubb også de neste årene, sa Runar Berg den gangen.

På det tidspunktet var det daværende hovedsponsor, Nordlandsbanken, som holdt liv i klubben ved å betale ut lønninger til spillere og ansatte.

– Det var en del beslutninger som ble tatt med hjertet og ikke hjernen. Jeg vil nok hevde i dag at vi holdt liv i klubben, og at Bodø/Glimt var farlig nær en konkurs, innrømmer Morten Støver, daværende banksjef i Nordlandsbanken.

En konkurs ville ha sendt Bodø/Glimt langt ned i divisjonene og historien ville ha vært en helt annen.

– Må aldri glemme

I 2010 startet også en stor rekonstruksjon av økonomien. Aspmyra stadion ble solgt til private, og kommunen overtok selve kunstgressbanen.

– Det var mange som bidro for å unngå konkurs, minnes Støver.

Både økonomiansvarlig Svein Tore Hansen og daglig leder Frode Thomassen husker denne perioden godt.

– Jeg satt selv som styreleder på den tiden sammen med Svein Tore på økonomi. Både Runar og Ørjan Berg var i klubben. Det var en dyrekjøpt erfaring vi stod i den gangen, sier Frode Thomassen, daglig leder i Bodø/Glimt.

– Det var en vanskelig tid der næringslivet bidro og der folk mobiliserte med økonomisk hjelp. Også det offentlige var med på å bære klubben over det som var en økonomisk tøff situasjon, fortsetter han.

– Dette er en historie vi aldri må glemme, sier Thomassen alvorlig.

I 2016 rykket klubben ned.

I 2017 gjorde klubben flere sportslige og strategiske grep ved blant annet å etablere et fotballakademi.

– Det skulle være et kjerneprodukt med tanke på å utvikle nordnorske spillere til andre klubber og til de 15 største ligaene i Europa. Dette var forretningsideen og slik klubben tenkte. Nå er A-laget et kjerneprodukt for klubben, og vi ønsker å skape en stolthet som går langt utover Nordland og Nord-Norge, forteller Thomassen.

Enorm budsjettøkning

For å sette ting litt i perspektiv:

I 2017 hadde Bodø/ Glimt et budsjett på 42 millioner. Fem år senere er det økt til mellom 130 og 140 millioner.

– I det å kunne delta i Europa og gruppespillet ligger det også mye økonomi og muligheter til å utvikle klubben, og ikke minst norsk fotball i det store bildet, sier Thomassen.

Aldri før har en klubb i Norge hatt en større omsetning enn det Glimt hadde i 2022. Til sammenligning hadde Rosenborg en omsetning på 143 millioner i 2021, mens Vålerenga hadde 70 millioner samme år. Men på Aspmyra er det ikke ingen som «tar av» av den grunn.

– Det er store tall, men vi spiller mot klubber som har langt større omsetningstall enn det vi har. Dette gir oss muligheter til å skape soliditeten i klubben og å ta nye steg. Det er dét dette handler om i Bodø Glimt. Vi ønsker å sørge for at vi har bærekraftig og forsvarlig drift. Det er viktig for oss, forteller Thomassen.

De siste ukene har det strømmet inn med nye spillere og fjes som skal bidra til å forsterke troppen i alle ledd.

– Hvis vi lykkes i år, kan vi passere 60 kamper. Da trenger vi dekning på alle plasser. Jeg tror det blir mer rotasjon i Bodø/Glimt i år enn tidligere år, sier trener Kjetil Knutsen.

I 2020 spilte Bodø/ Glimt 33 kamper. I 2021 ble det 47 kamper, og i fjor 56 kamper.

– Da sier det seg selv at hvis vi skal ha den kraften, intensiteten og kvaliteten som vi ønsker, så må vi ha en gruppe der det er konkurranse på hver eneste posisjon på laget, sier Knutsen.

Denne satsingen er bevisst og planlagt over tid.

– Vi har gjort en del ting i de siste overgangsvinduene som har vært viktig for å bygge soliditet og kvalitet, sier Thomassen.

Gode bonuser

Med nye spillere og overganger kommer også spørsmål rundt Bodø/Glimt sin pengebruk.

Det både ryktes og spekuleres i at pengesekken sitter løst på Aspmyra, og at spillere lokkes med million-lønninger.

Det avviser klubben.

– Det er nok de som lønner bedre i en norsk sammenheng. Vi føler at vi har kommet til en plass hvor vi kan gi akseptable lønninger til å være en norsk toppklubb. Vi har ett bonusrelatert system der det handler om å skape ting der ute. Skaper man store ting, så skal det være ei lønn som reflekterer det, sier Thomassen.

– Er det Glimts strategi å kjøpe billig og selge dyrt?

– Gode spillere vil hit for å videreutvikle seg slik at de kan prestere på en enda større scene enn der de var tidligere. På den måten øker også verdien på et overgangsmarked. Det har vi vært gode på de siste årene, sier Thomassen.

– Er norske klubber litt sjalu på suksessen i Glimt?

– Vi opplever at klubber sier at det er en inspirasjon at Bodø/Glimt med de ressursene vi hadde, har klart å komme seg dit vi er nå. På en måte er vi et av få eksempler i internasjonal fotball hvor en liten klubb har lyktes i Europa, forteller han.

Nøktern satsning

Snøen ligger tung rundt innbytterbenkene på Aspmyra.

Allerede i februar skal stadion fylles med folk og tapetseres i logoene til Conference League.

Hvor langt klubben kommer i år er det ingen som vet, men klubben har en nøktern inngang til 2023-sesongen med et budsjett på mellom 130 og 140 millioner.

– Vi har budsjettert med fjerdeplass i serien og raskeste vei ut av play-off i Conference League i februar.

– Også ligger det inne to play-off-kamper på sensommeren. Det er en trygg økonomisk drift, forteller Svein Tore Hansen, leder for økonomi og administrasjon.

I Bodø/Glimt har man vært igjennom tøffe tak tidligere. Det skal ikke skje igjen.

– Står klubben støtt dersom det blir en sportslig nedtur i 2023?

– Ja, bevares. Vi har et solid økonomisk fundament. Vi har fått på plass et godt sportslig produkt og vi står litt mer solid i et lengre bilde enn bare til neste overgangsvindu. Vi har en lang tidshorisont på det sportslige og må ikke selge spillere, forteller Thomassen.

Om 2023 blir like gul som i 2022 gjenstår å se.

– Alle de som går på jobb for Bodø/Glimt skal prøve å forberede seg litt hver eneste dag. Vi ønsker å ta nye steg slik at vi fortsatt kan være en toppklubb, sier han.