– Det mest amatørmessige som har skjedd i norsk idrettshistorie
Stig Inge Bjørnebye (53) tenker med skrekk og gru tilbake til 20. juni 1994.
Etter å ha slått storheter som England, Italia og Nederland var forventningene til «Drillos» enorme før VM i 1994.
For første gang siden 1938 var Norge med i et fotball-VM.
Seier over Mexico i åpningskampen økte forventningene betraktelig.
Men intense treninger i solsteiken og amatørmessige valg utenfor banen, skulle vise seg å gjøre mesterskapet til en stor fiasko for det norske landslaget.
– Jeg tror de fleste gledet seg veldig til VM i 1994, men da kampen mot Irland var ferdig, da tror jeg de fleste var lei, sier Kjetil Rekdal.
– Det er det mest amatørmessige som har skjedd i norsk idrettshistorie på toppnivå, sier tidligere landslagsspiller, Stig Inge Bjørnebye, i TV 2s dokumentarserie «Våre Beste Menn».
Se alle episodene av «Våre Beste Menn» på TV 2 Play!
– Mest famøse jeg har vært med på i karrieren
Hendelsen Bjørnebye refererer til var det landslagstroppen ble satt til å gjøre dagen etter seieren over Mexico.
Ideelt sett burde nok dagen blitt brukt til restitusjon og fokus inn mot Italia-kampen som kun var tre dager unna.
– Så havner vi på ambassaden hvor vi skal være blide og snille gutter. Vi skal hilse på ambassadører og stå rett opp og ned i flere timer, mens vi spiser kanapeer, sier daværende lege på landslaget Trygve Kase.
– Det var en dag vi burde ligget i sengen og restituert, sier Frode Grodås.
Stig Inge Bjørnebye ser tilbake på dagen med skrekk og gru.
– Det er det mest famøse jeg har vært med på i hele karrieren. I den luftfuktigheten brukte vi x antall timer i en bakhage, hvor vi stod og hørte på forsvarssjef Jørgen Kosmo snakke om pingvin-raketter. Det var et mareritt. Vi stod og så på hverandre og tenkte hva gjør vi her? Sier Bjørnebye.
– Det var ikke Drillos styrke
Mot Italia i gruppespillets andre kamp var det lett å se at de norske spillerne ikke var der de burde vært.
Selv etter at Italia fikk keeperen deres utvist kjørte de over det norske landslaget.
– At landslaget var redusert til kamp to, det er helt sikkert, sier tidligere landslagslege Trygve Kase.
Norge tapte kampen og måtte dermed ut i skjebnekamp mot Irland.
– Det er da jeg gjerne skulle ha unngått ambassadebesøk, tennisturneringer og alt det andre amatørmessige som tapper energi, sier Bjørnebye i TV 2s dokumentar.
Samtidig som Norges kamp ble spilt skulle Italia møte Mexico.
Norges støtteapparat bestemte seg for at man ikke skulle ta hensyn til den kampen. For om Norge gjorde jobben og slo Irland, ville de være sikret plass i sluttspillet.
Dermed var det ingen av de norske spillerne som visste hva stillingen i den andre kampen var. Det hjalp heller ikke at Egil Olsen stod fast til systemet sitt.
Det betydde at spillerne ute på banen ikke visste at de måtte vinne da kampen gikk mot slutt.
– Det kom ikke én beskjed de siste minuttene. Det var ikke Drillos styrke å gjøre de store grepene underveis i kampen, sier Rune Bratseth.
I TV 2s dokumentar innrømmer Drillo at han nok var litt for fastlåst i sine gamle vaner.
– Det er mulig at jeg var litt sidrumpet og ikke tok enda større sjanser. Jeg er gjerne med på litt faglig selvkritikk på at vi ikke risikerte litt mer på slutten i kampen mot Irland, sier Drillo.
Da dommeren blåste av kampen visste ikke spillerne ute på banen om de var videre eller ute av verdensmesterskapet.
– Jeg husker Rune Bratseth fikk sjokk etter kampen da jeg sa vi ikke var videre. Han trodde vi var videre, sier Fjørtoft.
Det ble det siste Rune Bratseth gjorde på det norske landslaget.
– Jeg felte en tåre i bussen der. Nå var det over, nå var det virkelig over, sier Bratseth om exiten som ble hans siste landskamp.
