Botheims berg- og-dal-bane: – Du føler deg helt alene

– Fansen er helt gale. Det er dritkult. Jeg elsker lidenskapen. De skal rive av deg shortsen, strømpene og alt når de stormer ut på banen. Du må bare gå rundt i bokseren, helt blottet, sier Botheim til TV 2.

Han rister på hodet og gliser:

– Italienerne på laget går gladelig i speedo på banen. Viser frem litt tatoveringer og sixpack. Det er derfor jeg bestiller salat. For å prøve å få frem sixpacken. Jeg må jo bli integrert.

Oslo-gutten virker å være på god vei, der han sitter på en italiensk restaurant på Frogner iført t-skjorte fra det italienske luksusmerket Prada, moteriktige solbriller og håret lagt bakover.

Akkurat nå lever han la dolce vita (det søte liv) i et solfylt Oslo, mellom en vellykket avslutningen på debutsesongen i Serie A og det ærefulle oppdraget som kaptein for det norske U21-landslaget i EM.

Men som vanlig er det litt av hvert å ta tak i når det er en stund siden sist man har hørt fra den tidligere Rosenborg- og Bodø/Glimt-spissen.

– Det pleier å skje ganske mange ting rundt meg. Av en eller annen grunn klarer jeg å havne i mye greier. Jeg har alltid følt det sånn. Jeg vet ikke om det er noe jeg gjør eller noe jeg sier. Det har alltid vært mye kaos. Men jeg liker at det skjer ting, sier Botheim.

– Det var jævlig

Da Botheim i fjor sommer signerte for italienske Salernitana, føltes det som enden på et salig lurveleven rundt ham.

Han hadde slått igjennom i Glimt, blitt solgt for rekordpris til russiske Krasnodar, flyktet på grunn av krigen, terminert kontrakten, havnet i rettssak, og gått flere måneder i uvisshet og uten klubb.

– Jeg nyter hvert sekund her og tenker på hvor privilegert jeg er, sa Botheim til TV 2 på takterrassen i Salerno i august i fjor.

Da hadde han akkurat scoret sitt første Serie A-mål. Italia-livet føltes fortsatt som en drøm. Men det skulle etter hvert utvikle seg til et mareritt.

Spilletiden ble mindre og mindre for hver uke som gikk. Sju minutter her, ett minutt der. Og om ikke høsten var ille nok, så forsvant spilletiden helt på nyåret.

– Jeg satt bare på benken. Fikk ikke varme opp engang. Det var drittkjedelig, sier Botheim og tenker tilbake på en episode i januar:

– Vi fikk grisejuling av Atalanta på bortebane. Tapte 2-8. Jeg satt på benken, det var bare meg og reservekeeperen som satt og frøs i hjel. Da tenkte jeg: Dette er blytungt nå. Jeg skal innrømme det. Det var jævlig.

Han kaller det «deprimerende tider».

– Du får ikke noe hjelp. Det er en annerledes kultur enn i Norge, som du ikke er vant i. Ingen fotballspillere vil oppleve den motgangen der.

– Aldri opplevd noe lignende

Han snakket ikke språket og følte seg utenfor. Hverdagen besto av å «dra på trening, gjøre jobben og dra hjem».

Det aller vanskeligste var forholdet til daværende trener Davide Nicola.

– Det var ingenting. Vi snakket ikke. Det var kaldt. Du føler deg helt alene, sier Botheim, som understreker at det hjalp å kunne lufte frustrasjonen med landsmann Emil Bohinen.

Han sammenligner det med tiden i Rosenborgs fryseboks, men mener det var langt mer «ekstremt» i Italia, langt borte fra kjente og kjære, med et språk og en kultur som han ikke behersket.

– Det er sånn det er i utlandet. Enten er du inne, eller så er du utenfor. Når du er utenfor, er det iskaldt. Og det var iskaldt. Jeg var ikke en del av planen hans. Sånn er det noen ganger. Noen trenere liker deg, andre trenere liker deg ikke, sier Botheim.

Derfor var det nok en lettelse at Salernitana ga Nicola sparken etter det omtalte 2-8-tapet mot Atalanta. Problemet var bare at det kun gikk 48 timer før de ansatte samme mann igjen.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det var ganske surrealistisk opplegg. Det blir jo veldig rart, sier Botheim og himler med øynene.

Under en måned senere fikk Nicola sparken for andre gang. Denne gangen for godt.

Treneren gjorde noe uventet

Inn kom mannen som skulle vise seg å gi Botheims italienske karriere nytt liv: Den femspråkelige portugisiske globetrotteren Paulo Sousa, tidligere midtbanespiller på landslaget, med fortid som spiller i Portugal, Italia, Tyskland, Hellas og Spania, og som trener i England, Ungarn, Israel, Sveits, Italia, Kina, Frankrike, Polen og Brasil.

– Da det kom ny trener, ble jeg veldig glad. Da tenkte jeg at jeg bare måtte vise meg frem, sier Botheim.

Allerede på det første spillermøtet med Sousa, skjedde det noe uventet.

– Han tok meg opp foran alle og sa: «Du må kjempe for det.» Det var det aller første han sa. Det er klart det pirrer noe i deg. Han vet veldig godt hva han driver med, sier Botheim.

Etter den spesielle seansen ble han dratt med inn på trenerens kontor.

– Der ba han meg vise ham hva som bodde i meg. Han sa at hvis jeg leverte, så fikk jeg spille. Så da måtte jeg jo bare prøve å gjøre det.

Det skulle ta noen uker før det løsnet, men da han for første gang fikk sjansen fra start under den nye treneren, så leverte han.

En målgivende pasning mot Sassuolo bidro til 3-0-seier. To uker senere leverte han en enda vakrere målgivende pasning i 3-3-oppgjøret mot Fiorentina, fra sin nye posisjon som offensiv midtbanespiller.

– Den beste treneren jeg har hatt

Han startet seks av de åtte siste seriekampene – dobbelt så mange som han startet på de første 30.

Etter å ha spilt kun 360 minutter på de første 30 kampene, spilte han 496 minutter på de siste åtte.

– Han er den beste treneren jeg har hatt, sier Botheim om Sousa, og nevner Kjetil Knutsen og Daniel Farke som de to som har vært nærmest.

Portugiserens ankomst snudde alt på hodet for ham, ikke bare i form av spilletid.

– Han har lært meg så mange nye ting, detaljer om spillet som jeg ikke har tenkt på. Jeg gleder meg til å gå på trening hver dag, lære og prøve å bli bedre.

En viktig forklaring på suksessen er at Sousa har funnet en ny rolle til Botheim; gutten som tidligere var en ubestridt spydspiss, har blitt flyttet dypere ned i banen, som én av to offensive midtbanespillere bak spissen.

– Han ser potensialet i spillere. Jeg har utviklet meg. Han flyttet meg ned et hakk, og så har jeg blitt bedre og bedre, sier Botheim.

– Det mest brutale

Han merker at det har løsnet når han går i Salernos gater. Fansen skal ha bilder og autografer, de «roper og hoier og heier». Hjemme i Oslo, derimot, får han gå i fred.

– Det er nok litt større stjerner i Norge enn Erik Botheim. Men de liker meg i Salerno. Vi får se om det holder seg, humrer han.

Det er i hvert fall planen. Salernitana har gitt ham beskjed om at de ønsker å satse på ham når de skal bygge klubben videre, med mål om å etablere seg høyere på tabellen i Serie A.

– Jeg tror neste sesong kan bli veldig bra for meg, sier Botheim, men det nådeløse livet som utenlandsproff har lært ham ikke å ta noe for gitt:

– Jeg må selvfølgelig levere. Leverer du ikke, er det rett ut.

– Hva er det tøffeste med det italienske fotballivet?

– Det er knallhard konkurranse og spisse albuer. Hver dag på trening er det den sterkestes rett. Det er det mest brutale og den største forskjellen. Du er ganske mye mer alene enn i Norge. I Norge er laget en kompisgjeng. Det er en annen mentalitet. Det er ikke til å stikke under stol. Du må slåss hver dag, krige deg frem.

Da hjelper det å ha gode venner, familie og ikke minst kjæreste. På hjemmebane har paret en viktig regel:

– Hun bryr seg ikke så mye. Så lenge jeg kommer hjem med et godt smil uansett, er det godkjent. Det er ikke lov å furte selv om man ikke spiller. Det er en regel. Det er lov å være skuffet, men ikke komme hjem og være sur. Det skal være god energi.

– Kongen av sitater

Botheim smiler. Det er to og et halvt år siden han var i RBKs fryseboks, fikk kontrakten terminert og signerte gratis for Bodø/Glimt uten at noen hadde troen på ham.

Han sier det føles som ti år siden.

– Jeg er ganske mye mer reflektert enn jeg var. Jeg har skjønt mer av livet, sier Botheim og går inn i filosofisk modus.

Visdomsordene velter ut av ham:

– Ha en lidenskap, jobb hardt, vær snill med andre mennesker, ha det mest mulig gøy.

– Det er litt klisjé å si, men du lever én gang. Jeg er en uredd type som liker å teste ut ting og er nysgjerrig.

– Vær en fin fyr, lær, lev det beste livet du kan, sånn er det bare. Det anbefaler jeg alle å prøve.

– Ha det så gøy som mulig, så blir det gøy.

– Det blir noen sitater?

– Jeg har mange sitater. Jeg kalles for kongen av sitater.

– Hvem kaller deg det?

– Broren min kalte meg det forrige helg. Da kom jeg med mye bra. Mye dumt også. Jævlig mye dumt.

Botheim drar seg i håret og ler litt av seg selv.

– Uansett hva du driver med, gjelder det å drive med noe du synes er gøy, jobbe hardt og kjøre på. Men også kose seg. Det er viktig.

Norges åpningskamp mot Sveits ser du på NRK 1 i kveld klokken 18.00.