AMBASSADØR: David Beckham og VM-komitéens leder Hassan Al-Thawadi. Foto: World Cup Qatar 2022
AMBASSADØR: David Beckham og VM-komitéens leder Hassan Al-Thawadi. Foto: World Cup Qatar 2022

Beckham og ville kontrakter: Slik satset sjeikene på fotball

Sponsoravtaler, oppkjøp av klubber og et «fotballimperium» i alle verdens kontinenter. Hva får gulfstatene til å kaste inn rekordhøye pengebeløp i fotballen?

«Oppdag Rødehavet #VisitSaudi», skrev den argentinske fotballstjerna Lionel Messi (34) i et innlegg på Instagram i mai.

På bildet sitter den ferske turist-ambassadøren for Saudi-Arabia avslappet på en yacht, mens han titter bekymringsløst ut mot solnedgangen.

Messi, som sju ganger er blitt kåret til verdens beste fotballspiller, trosset advarsler fra familiene til flere av landets samvittighetsfanger da han takket ja til å fronte Saudi-Arabias turistindustri.

 Foto: Skjermdump
Foto: Skjermdump

Denne saken er laget i samarbeid med Filter Nyheter.

«Det saudiske regimet vil bruke deg til å hvitvaske ryktet sitt. Samvittighetsfanger i Saudi-Arabia blir torturert, seksuelt trakassert og holdt i langvarig isolasjon – ofte i måneder av gangen – i industriell skala», skrev saudierne i oppfordringen – som ikke ble fulgt.

Derimot er det rapportert at fotballspiller Cristiano Ronaldo (37) skal ha takket nei til et tilsvarende tilbud på nesten 60 millioner norske kroner.

«Spissen har for mye penger til å akseptere et slikt tilbud», skrev Ronaldos tidligere klubb Juventus, der de henviste til menneskerettssituasjonen i Saudi-Arabia.

«Det vakreste med VM...»

Men en annen superstjerne, som for lengst har lagt opp som spiller, takket ja til å bli ambassadør for Qatar-VM 2022.

Dette til tross for all kritikken landet har fått for de slavelignende arbeidsvilkårene for landets mange migrantarbeidere.

«Jeg tror det vakreste med VM er at det inspirerer framtidige generasjoner [...] Det vil være mange barn i Qatar som ser landslaget deres spille og sier ‘kanskje det kan bli meg en dag’», uttalte David Beckham (47) da han besøkte de nye fotballstadionene, ifølge VM-komitéens egen pressemelding.

Idrettsprofessor Simon Chadwick ved Emlyon Business School i Frankrike har til en viss grad forståelse for hvorfor fotballveteranen takket ja til tilbudet:

– Tenk hvis noen gir deg hundre millioner dollar og sier de vil fly deg på førsteklasse til Doha fire ganger i året. Der skal de plassere deg på det beste hotellet og servere deg masse god mat.

– Alt du må gjøre er å bli tatt et bilde av og kanskje gi noen intervjuer. Jeg tror ganske mange hadde syntes det hadde vært helt ålreit, sier Chadwick til Filter Nyheter.

Har solgt flere VM-billetter enn kapasitet

Men fire måneder før VM i Qatar skal starte er det kaotisk i landet.

Allerede er det solgt 1,2 millioner billetter, men per i dag har myndighetene en stor utfordring med å finne nok hoteller til å sikre overnatting for alle supporterne.

Derfor har arrangørene vurdert alternativer som utleietelt eller daglige shuttlefly til De forente arabiske emirater og Oman. De har også hentet inn cruiseskip gjestene kan sove i.

– Boligprisene har økt, og folk blir kastet ut av leiligheter som skal leies ut under mesterskapet. Det har blitt en boligkrise, forteller Charlotte Lysa, postdoktor ved Universitet i Oslo.

– Vage lovnader

Lysa har blant annet forsket på hvordan Saudi-Arabia og Qatar bruker sport politisk. I forbindelse med studiene intervjuet hun personer som jobbet i sportssektoren i Qatar:

– Inntrykket jeg satt igjen med var at man fikk i oppdrag å selge store ideer, men at få satt på svar om hvordan det faktisk skulle gjennomføres. Flere av planene har nok blitt nedskalert en del fra det opprinnelige budet.

Hun sier Qatar har hatt store, vage lovnader, men at det ikke har fulgt med noen troverdige planer for å iverksette dem.

Postdoktor Charlotte Lysa Foto: Pressefoto Universitet i Oslo
Postdoktor Charlotte Lysa Foto: Pressefoto Universitet i Oslo

– Omveltningene som utviklingen i Qatar har ført med seg, har vært veldig kostbare. Med bygging av stadioner, subsidiering av flyselskaper og investeringer i fotballklubber i utlandet.

– De har brutt alle rekorder og endret markedet innenfor sport, sier forskeren.

Sju nye VM-stadioner

Da den daværende FIFA-toppen Sepp Blatter tildelte VM til Qatar den 2. desember 2010, fantes det ikke én eneste stadion i landet med standarden mesterskapet krever.

Derfor måtte syv av de åtte fotballstadionene bygges spesifikt for mesterskapet, mens den siste er totalrenovert for anledningen.

Siden Qatar la inn et løfte om å være karbonnøytrale da de bød på mesterskapet, skal halvparten av setene i seks av VM-anleggene bli videresendt til utviklingsland.

Mens én av stadionene vil bli fullstendig demontert. Sistnevnte går under navnet «974», fordi den er sammensatt av 974 containere.

– Den er bygget opp etter en IKEA-idé og skal kunne bygges rett ned og eksporteres, sier Lysa.

Toppstyrt internasjonal fotballsatsing

Til tross for labert publikumsoppmøte i den nasjonale ligaen i Qatar, er fotball enormt populært på grasrotnivå.

Lysa mener likevel sjeikdømmets internasjonale fokus på fotball er mer eller mindre løsrevet fra qatarernes egen fotballkultur.

– Denne satsingen på sport internasjonalt er i all hovedsak toppstyrt og ikke noe lokale fotballsupportere og -miljøer er en del av. Det er ikke noe som har skjedd på deres premisser
Charlotte Lysa, postdoktor ved Universitetet i Oslo

Et krav som VM-vert er at også at man må ha et kvinnelandslag.

Det startet Qatar opp samme år som de ble tildelt mesterskapet. På deres tre første kamper i Arabiamesterskapet 2010 tapte det nystiftede kvinnelaget med dundrende 17–0, 0–18 og 12–0.

Selv om Qatar har et kvinnelandslag formelt, har det vært vanskelig for mange å begynne å spille fotball, sier Lysa:

– Det innebærer at de blir vist på tv og at de må ha en fotballdrakt. Å spille fotball er i seg selv kontroversielt, fordi det blir sett på som en maskulin sport.

– Bare det å gå på fotballkamper har vært formelt lov, men uformelt vanskelig, sier Lysa som skrev en doktorgrad om kvinnefotball i Qatar og Saudi-Arabia.

Må sikre seg etter olja

Qatar begynte for alvor å bruke sport politisk under arbeidet med søknaden om å bli VM-vert, tidlig på 2000-tallet. Dette med sjeiken Tamim bin Hamad Al Thani (42), Qatars emir, i spissen.

Bare mellom 2004 og 2022 har Qatar vært vertskap for 24 større mesterskap i alt fra tennis, håndball, golf, basketball, seiling, turn og sykling, før VM nå skal spilles i november.

Sjeik Tamin bin Hamad Al Thani Foto: Erin A. Kirk-Cuomo
Sjeik Tamin bin Hamad Al Thani Foto: Erin A. Kirk-Cuomo

– Sporten blir en del av en større og mer diversifisert økonomi. Og det handler også mye om image og rykte, sier Simon Chadwick.

I likhet med de andre gulfstatene er Qatar nødt til å bli mindre avhengige av olje på sikt.

Derfor er investeringene i idretten, både ved å avholde mesterskap eller kjøpe opp utenlandske klubber, en del av en større strategi.

– Dette er økonomier som er massivt overavhengige av olje og gass. Selv om vi skulle bestemt oss for at vi skal leve med olje og gass for alltid, er det en sårbarhet med tanke på markedspriser, sier britiske Chadwick.

Han forsker på sammenhengen mellom sport, forretninger, teknologi og politikk.

På 1920-tallet var Qatars økonomi bygget opp rundt perlefisking.

Men etter at Japan utviklet en ny teknologi for å dyrke perler under kontrollerte forhold, kollapset hele industrien. Dette etterlot landet i nær hungersnød.

Perlefiskingen fikk qatarerne til å forstå hvor store risiko det kan innebære å være avhengige av kun én ressurs.

– Når oljeprisene faller, vil reservene til disse landene slite. I 2005 måtte Qatar innføre store utgiftskutt bokstavelig talt over natta.

Vil lokke 40-åringer

Investeringer i idrett gir ikke nødvendigvis en økonomisk vinning lik «én krone ut – tre kroner inn».

I fotball har prisene på spillerkjøp og lønninger skutt til værs, noe som spiser opp klubbenes overskudd.

Chadwick sier likevel at man ikke skal undervurdere hvor betydningsfulle alle de immaterielle fordelene ved sporten er. Og sportsinvesteringene gir andre ringvirkninger, som økt turisme.

For hvorfor ønsket Qatar å hyre inn «gårsdagens mann» David Beckham som ambassadør for VM, spør han selv:

– Du kan ikke overtale 12-åringer om at Qatar er et fantastisk land med Beckham, fordi mange av dem kanskje ikke vet hvem han er. Det betyr at målgruppa er ganske mye eldre. Gjerne hvite nordeuropeere. De vil treffe personer i 30- og 40-årsalderen som har tilstrekkelig inntekt og mulighet til å reise til Qatar.

– Qatar trenger å fylle hotell og plasser på Qatar Airways. De trenger å være sikre på at de leverer til sponsorene.

Chadwick påpeker at gulfstatene bruker millioner på hjelp fra vestlige konsulenter, blant annet fra McKinsey.

– Jeg tror veldig mange ser på det som om disse lederne sitter og tar beslutninger som dette helt alene, mens strategiene i realiteten er utarbeidet av en «hotshot» management-konsulent i New York.

Lilleputtlandet med globale ambisjoner

Charlotte Lysa er klar på at Qatars interesse for å investere i idrett henger sammen med et skifte i utenrikspolitikken deres, og at økonomisk gevinst ikke nødvendigvis var målet.

– Man må se det som en større strategi for å styrke sin posisjon internasjonalt. De vil bli en aktør som er å regne med, forklarer hun.

Lysa tilføyer at Qatar, som er blant verdens rikeste land basert på BNP per innbygger, har hatt muligheten til å satse stort på sport på grunn av deres enorme rikdom som følge av gassforekomster.

I tillegg er de en autoritær stat, der de få personene som sitter på toppen kan ta avgjørende beslutninger relativt kjapt.

Geografisk sårbare – ønsket internasjonal synlighet

En viktig faktor som spiller inn på Qatars sportssatsing er også deres sårbare geografiske beliggenhet, noe som gjør at de har behov for venner i «øst og vest», forteller Lysa.

Qatar ligger som en liten tommel ut i Persiabukta og er omringet av store militærmakter fra alle kanter.

Qatars eneste landegrense deler de med Saudi-Arabia, et land med 33 millioner innbyggere. Til sammenligning har Qatar i underkant av tre millioner innbyggere, der et fåtall på rundt 300 000 personer er statsborgere.

Militært står ikke Qatar en sjanse med sine 11 000 soldater.

– Qatar er et lite land. Selv om de er rike, har de en liten befolkning. Det gir dem noen svakheter som stat. Samtidig har de store ressurser, noe som gjør dem utsatte, sier postdoktor Charlotte Lysa.

Hun forklarer at et annet land i Persiabukta, Kuwait, ble invadert av Irak på 90-tallet.

Etter dette følte Qatar seg utrygge, noe som fikk den daværende emiren i Qatar til å satse på sport og kultur som et tiltak for å møte trusselen.

Et av sjeik Hamad bin Khalifa Al Thanis mål var å få internasjonal synlighet, for å sikre landet beskyttelse.

Sjeik Hamad bin Khalifa Al Thani Foto: Michał Józefaciuk, he Chancellery of the Senate of the Republic of Poland
Sjeik Hamad bin Khalifa Al Thani Foto: Michał Józefaciuk, he Chancellery of the Senate of the Republic of Poland

Et mål som åpenbart har fungert, da tildelingen av VM i Qatar skapte overskrifter verden rundt.

Spørsmålet er likevel om all oppmerksomheten var ønsket.

Utestengt fra FIFA på livstid

En av qatarerne i FIFAs eksekutivkomité som spilte en stor rolle for at fotball-VM havnet hos nettopp dem, heter Mohammed bin Hammam (73).

Presidenten for Det asiatiske fotballforbundet (AFC) var én av 22 «edsvorne herrene» som skulle stemme over hvilke land VM 2018 og VM 2022 skulle gå til.

Mohammed bin Hammam Foto: Kolocheirani
Mohammed bin Hammam Foto: Kolocheirani

Året etter endret FIFA reglene slik at ikke bare Eksekutivkomitéen, men alle medlemslandene, skulle stemme over hvem som skal bli neste VM-vert.

Dokumentlekkasjer avslørte at bin Hammam skal ha forsøkt å kjøpe seg stemmer ved å overføre penger til delegater i Den karibiske fotballunionen, da han skulle stille til valg som ny FIFA-president.

Disse anklagene ble i stor grad avvist av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), som annullerte dommen.

Men senere ble Mohammed bin Hammam utestengt på livstid av FIFA.

Ikke for korrupsjonsanklagene, men for brudd på FIFAs etiske regler etter en granskningsrapport som viste interessekonflikter i perioden han var AFC-president og i FIFAs Eksekutivkomité samtidig.

Etter dette trakk bin Hammam seg fra alle sine roller i FIFA.

Massiv internasjonal kritikk

Brått kom den internasjonale fordømmelsen av fotball-VM i Qatar: Både for korrupsjon i FIFA ved tildelingen og for måten landet behandlet migrantarbeiderne som skulle bygge mesterskapet.

Sportshistoriker Stanis Elsborg i Play the game tror ikke arrangørene i Qatar hadde forestilt seg å få så kraftig kritikk for menneskerettssituasjonen da de ble tildelt VM.

– De så nok på OL i Kina i 2008, og at de kom godt ut av det. Med Qatar har det vært en mye større debatt enn vi noen gang har sett før, sier han.

Barcelona FC spilte tidligere med Qatar Airways på brystet. Foto: Nathan Rupert
Barcelona FC spilte tidligere med Qatar Airways på brystet. Foto: Nathan Rupert

Gjorde PSG nærmest uovervinnelige

Men Qatar fortsatte å investere i den internasjonale fotballen.

Et halvt år etter Qatar ble tildelt VM, tok fondet Qatar Sports Investments (QSI) over den franske fotballklubben Paris Saint-Germain FC (PSG).

PSG var på dette tidspunktet nær konkurs, og Qatars statlige fond reddet dem ved å putte enorme summer inn i klubbkassa.

De qatarske eierne ga den største overgangssummen som noensinne hadde funnet sted for Barcelona-spilleren Neymar.

Sammen med Lionel Messi hadde den tekniske brasilianeren imponert sjeikene i Qatar, da de spilte med Qatar Airways som sponsor på drakta.

Neymar Jr. da han spilte for Barcelona med Qatar Airways på drakta. Foto: Alex Fau
Neymar Jr. da han spilte for Barcelona med Qatar Airways på drakta. Foto: Alex Fau

Signeringen var egnet til å vise verden akkurat hvor ressurssterke Qatar faktisk var. Senere kom også storspillerne Messi og Kylian Mbappé til PSG.

De siste ti årene Qatar har gjort PSG til den desidert mest suksessfulle franske klubben med Liga 1-gull i åtte av de ti siste sesongene.

Sport, fly og tv-rettigheter

Den daværende franske presidenten Nicolas Sarkozy så det positive ved at oljestaten Qatar tok over PSG. Frankrike og Qatar har lenge hatt et tett samarbeid, både kommersielt og økonomisk.

Etter oppkjøpet av PSG har Frankrike inngått en rekke lukrative forretningsavtaler med qatarerne. Frankrike har blant annet solgt jagerfly til Qatar.

Den qatarske kringkasteren BeIN Sports, tidligere kjent som Al Jazeera Sport, tok umiddelbart opp tv-rettighetene til fransk fotballs Liga 1.

Dette ga franskmennene en stor internasjonal plattform å vise fotballen på.

Styrelederen for QSI-fondet, den qatarske forretningsmannen Nasser al-Khalaifi (48), er også styreleder i beIN og PSGs president. Foto: Doha Stadium Plus
Styrelederen for QSI-fondet, den qatarske forretningsmannen Nasser al-Khalaifi (48), er også styreleder i beIN og PSGs president. Foto: Doha Stadium Plus

Nektet Neymar å bytte klubb

Neymar ble beskyldt for kun å gå etter pengene da han meldte overgang til PSG, noe han selv avviste.

Faren hans, som også var manager for sønnen, hevdet overgangen handlet om at de ville «løfte den franske ligaen», ifølge dokumentaren «Neymar: Perfekt kaos».

Men i starten av PSG-karrieren var Brasil-spilleren med den prestisjefylte nummer 10-drakta mye skadet. Neymar gikk glipp av flere kamper, i tillegg til at motivasjonen ikke virket å være på topp i den nye klubben.

Med «Fly Emirates»-logo på brystet var han langt fra spilleren han hadde vært i Barcelona.

Kritikerne kalte kjøpet en «skrekkovergang». Selv var han ærlig på at han ville tilbake til Barcelona FC, noe som førte til at fotballstjerna ble buet på av fansen på hjemmebane.

Like før overgangsvinduet var i ferd med å stenge ga Barcelona et enda høyere beløp enn de hadde solgt ham for, til de qatarske eierne.

Likevel nektet den qatarske sjeiken Tamim bin Hamad Al Thani å akseptere budet. De ville ha Neymar i PSG, uansett pris.

Pressebilde av Neymar Jr. fra da han meldte overgang til PSG. Fly Emirates er et datterselskap av The Emirates Group, som eies av Dubai-regjeringens investeringsselskap. Foto: Antoine Dellenbach
Pressebilde av Neymar Jr. fra da han meldte overgang til PSG. Fly Emirates er et datterselskap av The Emirates Group, som eies av Dubai-regjeringens investeringsselskap. Foto: Antoine Dellenbach

Nå har Neymar Jr. forlenget kontrakten med PSG.

– Ser ikke ut til at de har bremset

Elsborg tror Qatar vil fortsette å investere i sport etter 2022. Dette begrunner han med at Qatar stadig lykkes med å få store turneringer og ved å innhente «ambassadører» som Beckham.

– På den måten ser det ikke ut til at de er bremset.

«Sportsvasking» beskriver blant annet et autoritært regime som forsøker å normalisere statens tilstedeværelse i allerede populære arenaer som idrett, i et forsøk på å knytte seg til verdiene som finnes der.

Med dette dekker de over de systematiske menneskerettsbruddene staten anklages for.

Det kan sammenlignes med en hvilken som helst merkevarestrategi der man helst ønsker å bli assosiert med noe positivt for å stifte forretningsforbindelser.

Ofte er det ikke staten selv som investerer, men et selskap, oligark eller sjeik med nær tilknytning til myndighetene.

Sportshistoriker Stanis Elsborg i Play the Game Foto: Pressefoto / Thomas Søndergaard
Sportshistoriker Stanis Elsborg i Play the Game Foto: Pressefoto / Thomas Søndergaard

– I Norge og Danmark har debatten om sportsvasking vært nyansert, men det er den ikke nødvendigvis andre steder i verden. Det er ikke slik at debatten om VM i Qatar og menneskerettigheter fyller avissidene i Kina eller Russland, sier Elsborg.

Han understreker at Qatar har skapt flere gode diplomatiske forbindelser rundt omkring i verden.

– Qatar Airways er en storspiller for Qatar. Både innen sport, fordi de sponser store sportsbegivenheter og klubber.

– Men vi har også sett hvordan det har lykkes Qatar å skape særlig gode flyforbindelser rundt omkring i verden. Der kan sporten bidra til å åpne opp diplomatiske forbindelser, og det er Qatar utrolig dyktige til å utnytte, sier Elsborg.

Har Saudi-Arabia kopiert Qatar?

Men selv etter all den internasjonale motstanden Qatar fikk for tvangsarbeid ved byggingen av VM-stadionene, fulgte Saudi-Arabia senere etter med lignende strategier innenfor sport.

Simon Chadwick påpeker hvordan de arabiske landene stadig vekk kopierer hverandre.

I tillegg til å knive om å bygge de høyeste skyskraperne, har det gått prestisje i å kjøpe opp de dyreste fotballklubbene.

Blant annet kjøpte den saudiske prinsen Abdullah bin Musaad Al Said (57) opp halvparten av aksjene i den engelske klubben Sheffield United i 2013, en klubb han senere tok helt over.

Prinsen har også kjøpt opp fotballklubber i Belgia, Dubai, India og Frankrike.

Abdullah bin Musaad Al Said Foto: CC BY 3.0
Abdullah bin Musaad Al Said Foto: CC BY 3.0

Sett i lys av at Qatar er motivert av et grunnleggende behov for å styrke sin internasjonale posisjon, mener Charlotte Lysa det kan være tvil om Qatar egentlig var det beste eksempelet for å beskrive «sportsvasking» som metode da de ble tildelt fotball-VM.

– Oppmerksomheten rundt menneskerettighetssituasjonen har kommet i kjølvannet av VM-tildelingen.

– Men selv om behovet for å «vaske seg» ikke var der i 2010, kan du si at ting som skjer i dag er sportsvasking, sier hun.

Derimot har deler av Saudi-Arabias strategi de siste årene lignet mer på «rene sportsvaskingsgrep», mener Lysa.

Øker turismen med sport

Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salmans strategiplan «Visjon 2030» handlet blant annet om å tiltrekke seg turister via sport, i tillegg til investeringer i infrastruktur og nye teknologier.

Nylig lanserte Saudi-Arabia tall som viste at turismen har økt 72 prosent fra nivået før pandemien.

Den daglige lederen for Saudi-Arabias turistmyndigheter, Fahd Hamidaddin, uttalte til Arab News at de forventer turismen vil øke hele 150 prosent ved andre kvartal av 2022.

– Saudi-Arabia har blitt en destinasjon for sportsarrangementer, sier Simon Chadwick.

Fortsatt kafala

Selv om bin Salman har introdusert noen oppmykninger, som at folk kan gå på kino og kvinner kan gå på fotballkamp, undertrykkes kvinner systematisk.

Dissidenter knebles, og den som sier imot den autoritære sjeiken Mohammed bin Salman havner bak lås og slå.

Etter VM-tildelingen har Qatar juridisk sett avskaffet det omstridte kafalasystemet, som i praksis gjør at en arbeidsgiver har all makt over en arbeidere fra utlandet.

Men systemet er fortsatt norm i Saudi-Arabia.

Dette innebærer at arbeidsgiveren har full kontroll over gjestearbeiderne, blant annet ved at de kan ta fra dem passet.

 Foto: Cartridge Save A Day in the Life
Foto: Cartridge Save A Day in the Life

Kontroversielt Newcastle-kjøp

Første gang saudierne søkte om å ta over eierskapet for den engelske fotballklubben Newcastle United, ble salget avslått på grunn av den såkalte «Owners and Directors»-testen.

Der stilles det en rekke krav til hvem som er egnet til å eie en fotballklubb.

Man kan ikke ha flere domfellelser bak seg, ikke ha vært utestengt av idretten før eller ha brutt fotballregler for eksempel ved kampfiksing.

Men Saudi-Arabias omstridte oppkjøp av Newcastle United kom omsider i havn halvannet år senere, oktober 2021. Formelt eier nå PIF, Saudi-Arabias statlige investeringsfond, 80 prosent av klubben.

Nå har Newcastle lansert en ekstra bortedrakt med fargene til Saudi-Arabias flagg.

Oppkjøpet splittet Newcastle-fansen: Der mange priser seg lykkelige over de økonomiske godene som kommer med de nye eierne, har også flere fans sett seg nødt til å ta avstand fra klubben de alltid har holdt med.

Spansk «supercup» i Saudi-Arabia

Saudi-Arabia har også flyttet tradisjonelle europeiske turneringer til sitt eget territorium.

De siste tre årene har den spanske «supercupen» blitt avholdt i Saudi-Arabia. Opprinnelig var dette en kamp mellom den spanske serievinneren av La Liga, mot den spanske cup-vinneren (Copa del Rey).

En sentral person som bidro til å flytte finalekampen vekk fra det spanske publikumet, er Barcelona-midtstopperen Gerard Piqué (35).

Gerard Pique Foto: Pau Barrena
Gerard Pique Foto: Pau Barrena

Piqué har kombinert fotballkarrieren med forretninger, og han stiftet selskapet Kosmos for å håndtere ulike sports- og medieinvesteringer.

Selskapet hans ble et mellomledd i forhandlingene om å flytte supercupen til Jeddah i Saudi-Arabia, og firmaet skal ha fått 289 millioner kroner i godtgjørelse for å lande avtalen.

Kritikerne av avtalen har pekt på en mulig interessekonflikt over Piqués deltakelse i disse samtalene, siden han trolig også skal spille i cupen.

Fra å være en finale mellom to lag, er Supercupen i Saudi-Arabia nå blitt en turnering med fire lag.

Barcelona og Real Madrid skal være faste deltakere uavhengig av resultatet i La Liga og Copa del Rey året før, ifølge The Athletic.

Piqués argument for å flytte finalen og endre oppsettet er at saudierne ville kunne garantere større inntekter til de spanske storklubbene enn turneringen selv hadde vært i nærheten av å kunne gi dem.

Også den italienske supercupen skal spilles i Saudi-Arabia neste år.

Premier Leagues rikeste sjeik

Men allerede før både Saudi-Arabia og Qatar markerte seg som storspillere i fotball, hadde De forente arabiske emiraters hovedstad Abu Dhabi allerede eid Manchester City siden 2008.

Etter det massive bråket rundt Qatar og et større internasjonalt fokus på sportsvasking, havna også Abu Dhabi i et kritisk søkelys.

Milliardær og visestatsminister for De forente arabiske emirater, Mansour bin Zayed Al Nahyan (51), bedre kjent som «sjeik Mansour», ble Manchester Citys nye eier, via Abu Dhabi United Group.

Sjeik Mansour er halvbroren til presidenten i emiratene – sjeik Khalifa bin Zayed Al-Nahyan.

I praksis betød dette at Manchester City ble Europas første statseide klubb.

Sjeik Mansour – eier av Manchester City Foto: Dragan Tatic, Østerrikes utenriksdepartement
Sjeik Mansour – eier av Manchester City Foto: Dragan Tatic, Østerrikes utenriksdepartement

For to år siden ble sjeik Mansour «kåret» som Premier Leagues aller rikeste eier, til tross for at han på dette tidspunktet kun hadde vært på én City-kamp.

Et tydelig tegn på hvor viktig denne investeringen var for kongefamilien i De forente arabiske emirater var utnevnelsen av Khaldoon Al Mubarak (46) som styreleder.

Dette var rådgiveren som satt tett på alle kongefamiliens viktigste politiske beslutninger. Forretningslederen har vært en nøkkelperson for Abu Dhabis finansielle og utenrikspolitiske strategi.

Khaldoon al-Mubarak er daglig leder av det statlige fondet Mubadala, et holdingselskap som investerer Saudi-Arabias oljepenger.

Mellom kampene møtte han gjerne Donald Trump eller Vladimir Putin.

Et «fotballimperium»

Men City-eierne stoppet ikke der.

I 2013 ble rådgiveren al-Mubarak også styreleder for det som ble kalt «City Football Group» (CFG). CFG ble en slags internasjonal franchise – et holdingselskap for administrasjon av fotballklubber.

Khaldoon al-Mubarak. Foto: World Economic Forum
Khaldoon al-Mubarak. Foto: World Economic Forum

Først ble CFC deleiere i klubben New York City.

Året etter reiste de til Australia hvor de tok over eierandeler til klubben Melbourne Heart, som de døpte om til Melbourne City. I tillegg investerte CGF i den japanske klubben Yokohama F. Marinos.

«Det er som å være et start-up teknologifirma, så kjøper Apple deg», sa grunnleggeren av klubben til The Guardian.

Senere kjøpte de seg inn i en andredivisjonsklubb i Uruguay (2017), en klubb i Spania (2017), en klubb i Kina (2018), klubben Mumbai City FC i India (2019), en klubb i Belgia og én i Frankrike (2020).

Med dette var City Football Group blitt et fotballimperium med én fot i alle verdens kontinenter.

Lista fortsetter stadig å vokse.

Fotballskoler, fly og mektige medier

I oktober 2015 besøkte Kinas president Xi Jinping Manchester Citys fotballstadion Etihad. Der tok den mektige statslederen en selfie med Manchester City-spiss Sergio Aguero og Storbritannias daværende statsminister David Cameron.

To måneder senere kjøpte kinesiske investorer 13 prosent av City Football Group.

Kinas statsleder ville bygge 50 000 nye fotballskoler på ti år – og samtidig bygge 140 000 nye fotballbaner.

For City-gruppen betød det at de ville få muligheten til å trene opp flere millioner barn, noe som ville øke sjansene betraktelig for å finne neste stjernespiller som Neymar.

«Glokalisering» kan det også kalles. Dette er et begrep som viser til at man tilpasser et globalt produkt til et lokalt marked.

Fotballskolene lignet den vellykkede Barcelona-modellen som hadde dyrket fram spillere som Messi, Pep Guardiola og Xavi.

Forskjellen er at Citys fotballskoler nå ikke bare finnes i Europa, men over hele verden. På tider av året der vær og klima er dårlig på et av stedene, kan spillerne reise på treningsleir til en annen verdensdel.

Også flyselskapene hang seg på utviklingen.

Det statlige, Abu Dhabi-eide flyselskapet Etihad Airways økte først kapasiteten på flyrutene til Kina. I tillegg har Etihad akkurat startet opp en flyrute til India i samarbeid med Air Asia.

Senere solgte CFG også aksjer til det mektige, amerikanske medieselskapet Silver Lake.

Første Premier League-seier på 44 år

I mellomtiden hyret Manchester City inn en haug med etablerte fotballspillere og stjernetreneren Pep Guardiola, som hadde fått Barcelona til å vinne alle seks titler de kunne vinne på et år.

Allerede i 2012 vant City sitt første Premier League-gull på 44 år.

Suksessen gjentok seg i 2014, 2018, 2019, 2021 og 2022.

Manchester City i 2021 med Etihad Airways på drakta Foto: Ardfern
Manchester City i 2021 med Etihad Airways på drakta Foto: Ardfern

Regler om underskudd – City etterforsket

Men sjeik Mansour ble ikke anklaget for å ha «kjøpt» titlene, han blir nå etterforsket for brudd på UEFAs finansielle Fair Play-regler.

Etter at stadig flere søkkrike eiere inntok europeiske klubber, ble regelverket vedtatt i 2009.

Målet var å stoppe klubbene fra å bruke langt mer penger enn de tjener inn via tv-kontrakter, sponsoravtaler og supporterinntekter. Det må altså være en maksgrense for hvor mye underskudd en fotballklubb kan gå med.

Eiere med ubegrensede ressurser skulle ikke lenger kunne ha muligheten til å dekke opp for de vanvittige underskuddene som kom med spillerkjøp og lønninger.

Men kritikerne mener reglene ikke har fungert etter hensikten, og at flere av de søkkrike eierne har funnet kreative løsninger for å omgå dem.

Konkret ble Abu Dhabi-eierne anklaget for at penger fra statskassa skal ha kommet inn som kunstig oppblåste sponsorpenger via det statlige flyselskapet Etihad.

I utgangspunktet ble Manchester City suspendert fra Champions League i to år etter avsløringene i det såkalte «Football Leaks».

Men de fikk stort sett medhold da de anket avgjørelsen til Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS).

Klubben slapp unna med en bot mens saken ble ytterligere etterforsket.

Manchester City mener anklagene er tatt ut av kontekst og kaller det hele en svertekampanje.

Et «autoritært monarki»

I The Economist' demokratiindeks omtales De forente arabiske emirater som et «autoritært» monarki, dog med små forbedringer det siste året.

Selv om sjeikdømmet bruker «myk makt» for å male et bilde av seg selv som progressive og tolerante, er homofili forbudt og menn kan slå kvinner uten å bli straffet.

De forente arabiske emirater har involvert seg i Saudi-Arabias krigføring i Jemen, en krig FN kaller den største humanitære katastrofen i vår tid.

En katastrofe med død, lemlestelser, sult og millioner av mennesker på flukt.

Da landet på 70-tallet gikk fra å være en britisk koloni, til å skulle stå på egne ben, brukte sjeikdømmet oljepengene til å bygge opp Abu Dhabi og Dubai som metropoler.

Tidligere Molde-spiller Erling Braut Haaland har meldt en omstridt overgang til Abu Dhabi-eide Manchester City Foto: Vyacheslav Evdokimov
Tidligere Molde-spiller Erling Braut Haaland har meldt en omstridt overgang til Abu Dhabi-eide Manchester City Foto: Vyacheslav Evdokimov

I byggeprosessen var behovet for arbeidskraft enormt stort og utenlandske arbeidere ble flydd inn i hopetall.

Fortsatt arbeider migrantarbeiderne under kafalasystemet. Men arbeiderne mangler en reell klagemulighet, da domstolen favoriserer innbyggerne.

Hvor skal grensa settes?

Simon Chadwick mener at Europa ikke har fulgt med på hva som skjedde i sportsverdenen, da både Abu Dhabi kjøpte Manchester City og Qatar kjøpte PSG.

Han mener Europa ikke har tenkt over hvem de ønsker å etablere sportslige samarbeid med.

– Ingen i Europa stoppet det, ingen stilte spørsmål.

Haaland med rekordovergang

Den norske fotballkometen Erling Braut Haaland (21) slo nylig enda en overgangsrekord da han meldte overgang til Manchester City: På 750 millioner norske kroner.

Ukelønna? 4,5 millioner kroner.

Denne saken er laget i samarbeid med Filter Nyheter.