Åpner opp: – Jeg tenkte at i dag går det til helvete
I 1992 opplevde Frode Grodås (58) sitt tøffeste år som fotballspiller. Det endte i en mental kollaps.
– Jeg håndterte det ikke, rett og slett.
Det sier tidligere landslagskeeper Frode Grodås i TV 2s nye dokumentarserie «Våre Beste Menn».
Det som skjedde for 31 år siden har brent seg fast i minnet til honndølen.
1992 var året som for alvor ble startskuddet på det norske landslagets eventyr.
«Drillos» fosset oppover Fifa-rangeringen og det norske folket kunne ikke få nok av landslagsspillerne. De var konger på byen og stjerner på banen.
På benken satt Frode Grodås. Med sin egen indre kamp.
– Jeg hadde et tøft år i 1992, erkjenner 58-åringen.
– Jeg konkurrerte mot hele jævla Norge
For det var som regel på benken Frode Grodås måtte ta plass på starten av 1990-tallet.
Det norske målet ble voktet av Tottenhams Erik Thorstvedt.
Hele Norges Erik Thorstvedt.
Høy, blond, muskuløs og blå øyne. Thorstvedt var like populær hos Se og Hør som han var i landets sportsredaksjoner.
Se episoden hvor Grodås åpner opp
– Erik er kanskje den største og beste keeperen vi har hatt. For det første var han en god keeper, men han hadde også en keeper-personlighet som fanget folket. Jeg konkurrerte liksom ikke bare mot ham, men også mot alle mødre og damer.
– Jeg konkurrerte mot hele jævla Norge og det er jo ikke lett, sier Grodås og ler.
Lite visste Frode Grodås om hva som ventet.
Avisoverskriftene sørget for mental kollaps
Selv om reservekeeperen nesten ikke spilte kamper, så gjorde landslagsplassen at mediene fulgte ham med lupe.
Dersom han gjorde en keepertabbe for hans daværende klubb Lillestrøm, var det stor sannsynlighet for at det var forsiden i flere av landets aviser dagen etterpå.
For Frode Grodås skulle dette vise seg å påvirke ham hardt. Hardere enn han hadde sett for seg.
– Når du er landslagskeeper så begynner pressen å fokusere på at du gjør feil. Så gjør man en ny feil, men går offensivt ut og sier at det er slutt på feilene. Så gjør man enda en feil og det bygger seg opp.
Avisoverskrifter som «Tabbe på tabbe på tabbe ...» og «Frode den gode», med strek over «gode», gikk hardt inn på keeperen.
– Så jeg fikk en eller annen mental kollaps, altså. Det var ikke noe bra, sier Grodås i dag.
– Jeg tenkte at i dag går det til helvete
Hendelsen hvor alt kulminerte har brent seg inn i minnet til Grodås.
– Jeg husker vi skulle spille mot Molde. Jeg stod i tunnelen på Åråsen (Lillestrøms stadion, red. anm.) og tenkte at i dag går det til helvete altså. Og det gjorde det også ...
En keepertabbe førte til at Grodås klønete felte en Molde-spiller og dommer dømte straffespark. Den klarte han ikke å redde.
– Jeg trengte litt mental hjelp den vinteren for å få satt ting litt i system og bli mer kjent med følelsene.
Når du er keeper og det som gjør deg mest sint i verden er å slippe inn mål. Da er det ingen bombe at det ofte går en kule varmt. Både på trening og i kamp.
– Frode Grodås er en strålende fyr, på alle måter. Også har han det at han blir fly forbanna om han slipper inn mål. Det brenner en flamme inni der og det er litt stilig, sier Erik Thorstvedt.
– Når han begynner å få en stram leppe, da skal man enten flytte seg eller komme på godsiden, sier tidligere lagkamerat Stig Inge Bjørnebye og ler.
Sinnet er noe som har vært en del av ham hele karrieren.
– Jeg har alltid vært en sint keeper, sier Grodås.
Da Drillo gjorde noe han aldri før hadde gjort
22. september 1993 startet som de fleste kampdager med landslaget. Egil «Drillo» Olsen leste opp startoppstillingen til kampen mot Polen under et spillermøte.
Erik Thorstvedt skulle vokte buret. Ingen overraskelse.
– Så gjør Drillo noe han aldri før har gjort. Han har aldri gjort det i sin tid, sier Jan Åge Fjørtoft og fortsetter:
– Han begynte å snakke om reservekeeperen. Verdens mest ensomme jobb er å være reservekeeper på landslaget. Man får aldri sjansen! Thorstvedt hadde stått siden mellomkrigstiden. Frode fikk aldri sjansen. Så ser Drillo på Frode og sier:
«Frode, jeg har en følelse av at du blir helt kampavgjørende i dag.»
I garderoben før kamp var alt som vanlig for honndølen.
På øret hadde han slageren «Alone» av rockebandet Heart.
– Jeg er litt puddelrocker. «Alone» gikk sikkert fem ganger før hver kamp i tre år. Å høre på samme musikken og bare ... ahhh.
Kampen som endret alt
Fra sin plass på benken kunne Grodås se lagkameratene gå inn til pause med stillingen 0-0. Alt var fortsatt som det pleide å være.
Men det var ikke lenge til Drillos spådom skulle slå til.
Elleve minutter ut i andreomgang smalt det. Erik Thorstvedt fikk direkte rødt kort. I løpet av et sekund gikk Grodås fra å være den mest avslappede på hele Ullevaal, til å være blant de mest stressede.
– På den tiden snuste jeg, det er kjempeflaut å si det, men man sitter på benken med snusen i og er totalt avslappet i en avgjørende kamp mot Polen.
Nå måtte han inn. Thorstvedt hadde allerede gått i garderoben før Grodås hadde fått på seg hanskene.
– Du får liksom ikke tid til å tenke, erindrer Grodås.
Se episode to av «Våre beste menn»
Norge hadde tatt ledelsen minutter før det røde kortet. Nå var det opp til Grodås å sørge for at Norges VM-drøm levde.
Først reddet han et skudd, så reddet han også neste. Før han visste ordet av det hadde han reddet tre skudd fra polakkene. Grodås holdt nullen og Norge vant kampen 1-0.
– Det er det største jeg har opplevd.
– Jeg blir litt rørt, jeg blir det. For meg var det en av de viktigste landskampene, det er ikke noe tvil om det, sier Grodås.
Etter kampen var det 17. mai-lignende tilstander i Oslos gater. I hovedrollen var de norske spillerne.
Selv om det norske folket feiret som om de var klar for VM, så var faktum at seier i returoppgjøret mot Polen ville være den endelige bekreftelsen på VM-plass.
Den kampen vant Norge 3-0. Frode Grodås stod i mål hele kampen. Seieren i Poznan har av Drillo blitt beskrevet som større enn mirakelet i Marseille.
Etter det tøffe året i 1992 slo Grodås kraftig tilbake i 1993. Av VG ble han kåret til årets norske keeper, han vant også Kniksen-prisen for årets keeper.
Sendes i «pølseboden» av sylfrekk Grodås-finte
Bruker egne erfaringer for å styrke Norges kommende keeperstjerner
I løpet av 90-tallet ble det flere og flere kamper for Grodås, men det var ikke før Thorstvedt nærmet seg karriereslutt i 1995 at Grodås ble Drillos definitive førstevalg.
Honndølen kan se tilbake på en svært innholdsrik karriere. 50 landskamper, FA-cuptrofé med Chelsea, to cuptitler med Schalke 04 og ligatittel med Lillestrøm.
Frode Grodås voktet også buret da Norge sensasjonelt slo Brasil i 1998-VM.
Erfaringene fra 1992 bruker han nå for å hindre at Norges nye landslagskeepere skal havne i samme situasjon som ham selv.
– Du ser at det er mange keepere som etter de har gitt seg forteller hvor forferdelig det var å håndtere presset. Det er jo en form for svakhet. Når jeg jobber med yngre keepere nå, forsøker jeg å gi dem en verktøykasse som jeg ikke hadde selv. Når man kjenner på at dette er følelser og ting man ikke håndterer.
For Grodås selv var det helt essensielt å utvide verktøykassen når ting buttet imot.
– Man kjemper seg gjennom det. Man gjør seg noen erfaringer og blir klokere. Verktøykassen blir større og man blir sterkere og bedre, sier 58-åringen.