Advarer Oslo: – Det er helt for jævlig

Oslo kommune vil bruke over hundre millioner på miljøvennlige baner, men i Trondheim har de smertelig fått erfare at omleggingen til granulatfrie baner ikke har gått etter planen.

På Nissekollen i Trondheim gjennomføres en sjelden trening på den splitter nye kunstgressmatta.

– Det er som å spille i en sandkasse. Det er tungt, vondt og helt for jævlig, sier Nardo-spiller Preben Øien.

I september i fjor la Nardo FK et nytt dekke etter oppfordring fra Trondheim kommune. Det gamle miljøskadelige dekket med gummigranulat skulle skiftes ut med hamp og sand. Prislappen kom på 4,5 millioner kroner.

Klubben hadde fått forsikringer fra kommunen om at dekket var testet og godkjent for nordiske forhold.

Solbakken servere kunstgress-tirade:

Kostet 4,5 millioner kroner - tålte ikke minusgrader

– Det fungerte dårlig fra dag én. Spillerne var vant til å spille på gummi. De var redde for det, for det var tørt dekke med hamp og sand som gjorde at de følte de satt fast med knottene. De fryktet korsbånd og kneskader. Og etter den første frostnatten her i Trondheim skulle vi spille kamp. Da var dekket hardt som flatbrød. Da skjønte vi at her får vi problemer, sier sportslig leder i Nardo, Thomas Erikstad.

Allerede i november var banen nærmest ubrukelig. Det viste seg at dekket ikke tålte minusgradene.

– Det er fortvilende. Vi hadde tatt oss til fjerde runde i cupen. Lillestrøm skulle komme valsende utpå her. En historisk kamp. Vi drømte om tusen tilskuere på Nissekollen. Ikke bare var banen knallhard, men den hadde også slått seg. Da sa leverandøren at dette ble vanskelig.

CUPEN: Nardos Ottar Huni Magnusson og Lillestrøms Igoh Ogbu under fjerde runde i NM på Extra Arena. Foto: Ned Alley/NTB Scanpix
CUPEN: Nardos Ottar Huni Magnusson og Lillestrøms Igoh Ogbu under fjerde runde i NM på Extra Arena. Foto: Ned Alley/NTB Scanpix

Selv ikke på sommertid har banen vært noen suksess.

– Banen er nesten like ubrukelig på sommertid. Banen er knusktørr. Den spretter ikke og det er knotter som henger seg fast. Vi er helt avhengig av vanning, så vi fikk en leverandør til å sponse oss med et vanningsanlegg til 200.000 kroner, men nå har vi ikke råd til å koble det på og vanne engang, forteller Erikstad.

– Vi føler oss lurt

Trondheim kommune fattet et vedtak i bystyret i mars i fjor hvor de ønsket å skifte ut gummigranulaten med miljøvennlige alternativ. Klubbene kunne selv velge underlag, og kommunen skulle stå som lånegarantist med en forutsetning om at klubbene valgte et dekke med minst mulig granulat.

Fylte banen med granulat av sukkerrør: – Ballen spinner helt rart

I tillegg opprettet kommunen et fond på fem millioner kroner som skulle dekke ekstrautgiftene til de klubbene som valgte miljøvennlige alternativ.

– Vi ønsker å få skiftet ut gummigranulatet i kunstgressbanene, for det er noe svineri som havner ut i sjø og vann, men det viser seg at de alternativene som er ute på markedet i dag er utfordrende, særlig når det gjelder de klimatiske forholdene vi har i Trøndelag. De dekkene som fungerer i Mellom-Europa fungerer kanskje ikke like godt i de klimatiske forholdene i Norge, sier leder av miljø- og næringskomiteen i Trondheim kommune, Jørn Arve Flått.

Trondheim kommune måtte derfor gå tilbake på sitt vedtak.

– Vi ønsker å gå så fort frem som mulig, men samtidig må det ikke gå så raskt at det går på bekostning av kvaliteten på banedekkene som er valgt. Det er en del som har lagt dekke uten gummigranulat. Noen har fått det til å fungere bra, men det er særlig utfordrende for de som har vinterdrift på banene. De som har undervarme unngår de store problemene vinterstid, men det er heller ikke veldig energieffektivt å bruke så mye energi for å drifte alle banene, så vi må forsøke å finne andre løsninger enn det, sier Flått.

Det faller i dårlig jord hos Nardo.

– Vi føler oss lurt fordi vi har blitt prakket på dette. Nå har jo kommunen snudd og andre klubber får lov til å legge nye baner med et annet type fyll, så vi har blitt et prøve-og-feile-prosjekt, hevder Erikstad.

Kommunen fremmer nå i stedet et forslag om at de skal ta ansvar for de ti-tolv banene i Trondheim som er kommunale for å teste ut ulike alternativ der så det ikke går ut over enkeltklubber.

– Vi ønsker å stimulere til en utvikling hvor vi kutter ut gummigranulatet. Vi vil ta ansvaret for de banene kommunen eier selv, så vi sammen med de ulike leverandørene kan vurdere kvaliteten og stå for prøving og feiling og ikke de klubbene som er basert på frivillighet og som også har en skral økonomi skal gjøre det.

Frykter frafall blant sårbar ungdom:

Advarer Oslo kommune

I Oslo har de besluttet å legge over hundre millioner i potten til å begynne med for å skifte ut 45 prosent av banene i Oslo fra gummigranulat til et miljøvennlig alternativ.

Klubbene ønsker å bidra til et miljøskifte, men er skeptiske fordi de mener alternativene ennå ikke er gode nok.

– Er det ikke bedre å lytte til klubbene og vente til et godt nok alternativ kommer på bordet?

– Vi har ventet i snart ti år på at løsningene skal komme. Det er naturlig nok noen som er skeptiske og det vil være noen utfordringer, men det var det også når kunstgresset kom i sin tid. Om vi ikke går inn i dette nå, tar ansvar og får klubbene med oss på å teste ut banene, vil vi aldri få dette til dette skiftet, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, Omar Samy Gamal.

Nardo vil advare Oslo kommune på det sterkeste mot å gå inn i et sånt prosjekt nå.

– Jeg synes det er galskap å gå på et sånt prosjekt uten å vite om det fungerer. Hør på klubbene og ledere. Ta de med på innspill, fordi dette kommer til å gå utover barn og ungdom, understreker Erikstad.

Trondheim råder Oslo kommune til å ha en god dialog med klubbene for å få til en løsning alle kan leve med.

– Jeg tror det er fornuftig å ha en god dialog med idretten selv og en god dialog med leverandørene så man får fullgode alternativene på markedet. Men dersom det skal komme et godt nok alternativ på markedet, må det være etterspørsel. Det er ingen tvil om at vi må skifte ut gummigranulaten som skader miljøet, men spørsmålet er hva slags løsning man kan gå for, avslutter Flått.