22 år siden «Mirakelet i Marseille»: – Vi kunne vunnet VM det året

– Det var stort å slå Brasil, selvfølgelig. Et av mine største høydepunkter gjennom karrieren. Men det eneste jeg tenkte på da Kjetil Rekdal satte inn 2-1 på straffe på tampen, var Italia. Italia, Italia, Italia. Jeg rakk ikke å fordøye seieren mot Brasil særlig mye, siden alt fokus var rettet mot åttedelsfinalen mot Italia, sier «Drillo» til NTB og fortsetter ivrig:

– Det at vi tapte kampen mot Italia … kampen ble jo en nedtur. De var ikke gode på den tiden. Det VM-et var ikke bare seieren over Brasil og «halleluja», men også en gedigen skuffelse siden vi ikke gikk videre. Tapet for Italia er et av de største nederlagene mine i karrieren, sier den tidligere landslagssjefen om junidagene i 1998.

Han har mange tanker om hvordan veien videre i sluttspillet kunne blitt.

– Jeg følte at vi var gode nok til å vinne VM det året. Vi måtte hatt marginer, men det har man jo i fotball. Vi var ikke så langt unna, for vi hadde et meget bra lag på den tiden, legger han til når NTB møter ham i huset hans på Kringsjå, med utsikt over Ullevaal stadion.

– Veldig solide

På sankthansaften er det 22 år siden Norge snudde 0-1 til 2-1 mot Brasil i den siste gruppespillkampen i fotball-VM i Frankrike i 1998. Det skapte en folkefest man ikke har sett maken til i Oslo siden.

– Etter to middels kamper mot Marokko og Skottland (to uavgjorte) var vi veldig solide mot Brasil. Jeg hadde 6-4 i målsjanser til oss. Vi vant fortjent, sier Drillo.

Men han innrømmer at selv ikke han var særlig optimist da Bebeto satte inn 1-0 etter 78 minutter.

– Det kostet mer enn det smakte å måtte slå Brasil

– Da så det ikke veldig lyst ut, nei, sier han og humrer.

Da hadde også Marokko gått opp til 2-0 mot skottene, noe som innebar at Norge måtte vinne for å gå videre.

– Jeg skulle sette inn vår raskeste spiller, Egil Østenstad, for vi måtte ha mål. Og Brasil tok store sjanser. Så scoret jo Bebeto. Da var det noen på benken som ropte «Jostein Flo må inn». Da ble det sånn. Og det viste seg å være ganske lurt.

Lillebror Flo toneangivende

1-1 var et faktum da Tore André Flo satte ballen i lengste hjørne med åtte minutter igjen.

– Da visste vi fortsatt at vi måtte vinne. Optimismen var tilbake, vi så at det var mulig. I straffesituasjonen så jeg at drakta til Tore André ble holdt i. Det måtte være straffe, tenkte jeg, men jeg sa til meg selv at ingen får straffe på sånt lenger. Og så hører jeg at dommeren blåser, sier Drillo.

Kjetil Rekdal skulle ta straffesparket i kampens 88. minutt. Da var nervene i høyspenn hos den tidligere landslagssjefen.

– Da ballen gikk i mål, følte jeg meg ganske trygg. De skapte ikke stort etter 2-1. Spillerne på det laget var jo veldig profesjonelle. De stupte ikke akkurat fram og tok kontringene.

Ikke jubel

Men det ble ikke mye tid til å juble etter den utrolige triumfen. Bare noen dager etter tapte Norge 0-1 for Italia.

– Vi spilte under pari. Vi møtte et italiensk lag som det absolutt var mulig å komme på talefot med. Derfor var det en gedigen skuffelse. Jeg visste ganske så sikkert at det kom en nedtur, men jeg klarte tydeligvis ikke å gjøre noe med det.

– Heldigvis rakk vi å taue Egil Østenstad tilbake igjen og dytte innpå Jostein

– Har du tenkt mye på om du kunne gjort noe annerledes inn mot Italia-kampen?

– Jeg burde fått hjelp fra folk som hadde mer erfaring fra sånne type situasjoner. Jeg var ikke god nok til å forberede laget på en like bra prestasjon én gang til.

Drillo har brukt få kalorier på å tenke på Brasil-kampen de siste årene, til tross for at få hadde trodd at Norge skulle slå landet som vant VM fire år før.

– Jeg er ikke veldig nostalgisk av meg. Jeg blir ferdig med kamper når de blåses av, sier han om den historiske seieren. Det var Brasils første tap i et gruppespill i VM på 30 år.

– Jeg vet at vi gjorde en veldig solid forberedelse og en god kamp, og vi vant fortjent. Det var også ålreit.

«VM-feiringen» som aldri skulle funnet sted: – Jeg var sterkt imot det. Jeg følte meg dum

(©NTB)