EU-kommisjonen forbyr gummigranulat på kunstgressbaner: – Det var som forventet og fryktet
NFF er bekymret etter beskjeden om gummigranulat-forbud fra EU.
EU har besluttet å nedlegge forbud mot tilsatt mikroplast i blant annet kunstgress. Det betyr en stor omveltning for norsk fotball.
Tiltaket har vært på trappene i lang tid. Denne uken har EU-kommisjonen i Brussel stemt fram et forbud.
Det er ventet at lovforslaget vil tre i kraft i løpet av 2023. Saken er imidlertid ikke hundre prosent avgjort ennå. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.
– Som forventet og fryktet
– Vi fikk beskjeden i går. Det var som forventet og fryktet. Det skaper enorm usikkerhet så lenge vi ikke har noen reelle organiske alternativ, sier anleggssjef i NFF, Øyvind Trygge Moltubakk, til TV 2.
Han legger til:
– Norsk fotball går en usikker tid i vente. Det er allerede stort etterslep på både bygging og rehabilitering av baner. Vi trenger en god prosess for å få på plass gode ordninger så vi unngår å bygge ned banekapasiteten.
Siden 2019 har bygging av nye kunstgressbaner falt med 70 prosent. I tillegg har bare 22 prosent av baner bygget mellom 2008 og 2012 blitt rehabilitert.
Her lar kommunen gummien flyte. Ti meter unna er det totalforbud
– En beslutning som er ventet, men som enda ikke er avgjort. Vi har lenge visst at et forbud er på trappene og Norges Fotballforbund (NFF) har pekt på et forbud som en av de største utfordringene
for norsk fotball. I Norge er man avhengig av fungerende kunstgressbaner for å
tilby aktivitet til breddefotballen, sier TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg.
Gummigranulat er blant de største kildene til spredning av mikroplast, har Miljødirektoratet opplyst. I EU har det i lang tid blitt jobbet med en skjerping av et regelverk som skal sørge for mindre spredning.
– Det er en potensiell krise hvis man ikke finner en god nok erstatning for gummigranulat. Hittil har ingen alternativer vært gode nok, sier Finstad Berg.
Raser før skjebnekamp: – Om jeg er forbanna..?!
Ønsket hjelp av norske myndigheter
EU har vedtatt at en overgangsperiode vil være på åtte år etter at forbudet trer i kraft. NFF har ønsket at perioden skal være på 10-12 år.
– Det er ikke bærekraftig å gamble med aktivitetstilbudet til den oppvoksende generasjon. Allerede nå står vi en kritisk situasjon med 70 prosent færre bygde baner, og kun 20 prosent av banene bygd mellom 2008 og 2012, er rehabilitert, sa NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken i februar.
Da ønsket NFF å få hjelp av norske myndigheter til å få gjennom en lengre overgangsperiode hos EU. Det lyktes forbundet delvis med.
I Oslo vedtok byrådet i 2020 at kommunen skal kutte bruken av gummigranulat med opp mot 50 prosent innen 2024. Byrådet har rundt 100 baner. Omkring ti i året vil bli rehabilitert.
– Vedtaket om forbud var forventet. Vi kan ikke fortsette å forurense med mikroplast fra fotballbanene våre. Derfor har Oslo allerede startet utfasingen av gummigranulat, selv om vi har fått en del kritikk, sier idrettsbyråd Omar Samy Gamal i en uttalelse til TV 2.
Han fortsetter:
– Jeg er som NFF, bekymret for at rehabiliteringen og byggingen av baner utenfor Oslo har stoppet opp. Nå må all vekten ligge på det å forbedre de miljøvennlige løsningene, sånn at det ikke går utover barn og unges aktivitet.
