GULLGUTT: – Opp gjennom årene har Molde vært en klubb det er lett å mislike. Vi lever godt med det. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2
GULLGUTT: – Opp gjennom årene har Molde vært en klubb det er lett å mislike. Vi lever godt med det. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2

– Det kan «føkke» litt med hodet

Ola Brynhildsen om bad boy-stempelet til Molde, Ole Gunnar Solskjær-sammenligningen og Erling Braut Haaland som døråpner.

– Det finnes ikke en bedre følelse enn å vinne to gull i løpet av samme sesong. Jeg har kost meg ekstremt mye i år, sier den ferske seriemesteren til TV 2.

Vi sitter i bilen på vei fra Aker stadion og opp til byens utkikkspunkt Varden.

Bærumsgutten som kom til Molde sommeren 2020 skryter av at han er lommekjent i byen og avslår tilbudet om å bruke GoogleMaps for å finne veien.

– Jeg koser meg i Molde. Det er ikke alltid så mye å finne på her, men det er et perfekt sted å være for å fokusere på fotballen, sier han - omtrent samtidig som vi er på vei inn i en blindgate.

– Det var riktig retning, men feil vei, sier han med et smil og snur bilen.

OLA-BIL: Ola Brynhildsen skryter av at han er lommekjent i Molde, men det viser seg at bærumsgutten ikke er like treffsikker bak rattet som foran mål. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2
OLA-BIL: Ola Brynhildsen skryter av at han er lommekjent i Molde, men det viser seg at bærumsgutten ikke er like treffsikker bak rattet som foran mål. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2

– Krise!

Spissen har heldigvis vært mer treffsikker foran motstanderens mål denne høsten enn han er på kjøreturen gjennom byens gater.

På de 13 siste eliteserierundene har han scoret ni mål for Molde. Han har vist lignende teft i Europa, som mot Djurgården torsdag. Og han ble belønnet med plass i Ståle Solbakkens forrige landslagstropp.

– Jeg så litt mørkt på det da jeg ble skadet midt i sesongen og var ute en stund. Men jeg fant fort ut at jeg måtte bruke den perioden til noe positivt og komme sterkere tilbake. Det har jeg klart, sier han med fasit i hånd.

TOSIFRET! Ola Brynhildsen scoret sitt tiende seriemål for sesongen, da han fikset 1-0 mot Rosenborg nylig. Foto: Svein Ove Ekornesvåg
TOSIFRET! Ola Brynhildsen scoret sitt tiende seriemål for sesongen, da han fikset 1-0 mot Rosenborg nylig. Foto: Svein Ove Ekornesvåg

Fakta er nemlig den at han står med totalt ti eliteseriemål denne sesongen. Kun ett av dem kom i perioden før han ble lyskeskadet mot Odd i midten av mai, en skade som holdt ham borte fra kamp i to måneder.

Innimellom kommentarer som «nå er jeg litt usikker på hvor vi skal her», «nå kjenner jeg meg ikke igjen» og «det her er jo krise» forsøker Brynhildsen å komme med en forklaring på suksessen han nå opplever.

– De fleste dagene består av at du står opp og er på stadion i 4-5 timer. Så er det hjem og hvile til neste trening. Ettersom det ikke er så altfor mye å gjøre her i byen, så gleder du deg hver dag til å komme på stadion og trene og møte lagkamerater. Det har vært et perfekt steg for meg, sier den tidligere Stabæk-spilleren.

– Ville det vært flere forstyrrelser i karrieren din der du kom fra?

– Det er godt mulig. Det er mye mer som skjer i Oslo, og der har jeg kompiser som ikke driver med fotball. Så jeg hadde nok i større grad kjent på at jeg gikk glipp av ting hvis jeg hadde vært der.

– Så resepten «å kjede seg» utenfor fotballbanen, har vært bra?

– Det kan «føkke» litt med hodet noen ganger, men det er bra for utviklingen min å være et sted der man kan fokusere fullt på fotballen.

Mener Braut Haaland kan åpne dører

Fra forsetet melder Brynhildsen at vi er på rett vei og peker på et skilt der det står «Varden.» Mens vi passerer hoppbakken i Molde, som Jo Nesbø og Di Derre synger om i «90-metersbakken», fleiper han med at han og kompisene drar hit om vinteren og hopper litt.

– Nei da, jeg har drevet med mye innenfor idrett, men ikke hopp. Det gikk mest i langrenn, håndball, bandy og twintip. Men det var alltid fotball som var drømmen.

– Hvor langt er du kommet på ferden i så måte?

– Jeg har oppnådd det å bli proff og å vinne ting i Norge. Men jeg vil etter hvert utenlands og se hvor langt man kan nå. Jeg er ikke mett ennå.

– Hvor stort er potensialet ditt?

– Jeg føler at jeg kan nå så langt jeg vil. Det er bare meg selv det er opp til. Jeg vet at jeg har nivået inne for å komme ut, men det må være riktig timing for meg og klubben. Målet er å komme meg til en topp-5-liga, men drømmen er Premier League, svarer den ambisiøse unggutten.

– Men på vei dit må jeg ta et mellomsteg. Det er få som går rett fra eliteserien og dit, understreker han.

DØRÅPNER: -Erling Braut Haaland har satt Molde på kartet, sier Brynhildsen. Foto: Trond Reidar Teigen
DØRÅPNER: -Erling Braut Haaland har satt Molde på kartet, sier Brynhildsen. Foto: Trond Reidar Teigen

Brynhildsen er i hvert fall i en klubb der man ikke ser noen begrensninger. Beviset på det er Erling Braut Haaland som kom til Molde FK som 16-åring – og som siden ikke har sett seg tilbake.

– Det er ganske sykt at han har vært her. Men alle må starte et sted. Her fikk han utviklet seg og her fikk han gjennombruddet sitt. Han har virkelig satt Molde på kartet med prestasjonene sine. Det viser at det kan komme spillere herfra også. Det er perfekt for oss som er her.

Brynhildsen mener at landslagskollegaen kan fungerer som en døråpner.

– Dette viser hvor gode Molde har vært på å rekruttere spillere og utvikle dem. Jeg vil absolutt anbefale Molde som en klubb før man tar steget videre. I motsetning til en del andre eksempler, så viser det seg at mange av de som går via MFK – der man er ute i Europa hvert år og lukter på nivået – pleier å gjøre det bra utenlands.

Babyface, som Solskjær

Med sin mer spede kroppsbygning, men først og fremst på grunn av sitt gutteaktige utseende, minner 23-åringen lite om Braut Haaland, men desto mer på en annen MFK-helt, Ole Gunnar Solskjær.

– Hehe. Det er ikke første gang jeg hører det. Men jeg vil ikke akkurat tro det selv.

– Men det er ikke dårlig å bli assosiert med ham?

– Absolutt ikke. Det er en ære det, svarer han med et smil og parkerer bilen ved utsiktspunktet Varden, 407 meter over havnivå.

– Sjekk den fantastiske utsikten over Molde. Det er bare å nyte det, sier Brynhildsen og peker mot Aker stadion nede ved fjorden.

Han har kontrakt med de blå til 2024, men har gjentatte ganger blitt linket til klubber i utlandet. Med kjæreste fra Rosenes by og en Champions League-mulighet neste sesong, så har ikke han noe hastverk med å komme seg videre.

– Jeg har sagt til agenten min at det ikke er vits at vi snakker sammen før sesongen er ferdig. Da jeg var yngre og spilte i Stabæk, så stresset jeg foran hvert overgangsvindu med at jeg ville videre. Når man blir eldre så lærer man hva som er viktig for egen utvikling. Det må være riktig for meg og klubben.

TRIVES: Ola Brynhildsen fant til slutt frem til Varden med sin spektakulære utsikt. - Et must å reise opp hit når man får besøk, sier Molde-losen. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2
TRIVES: Ola Brynhildsen fant til slutt frem til Varden med sin spektakulære utsikt. - Et must å reise opp hit når man får besøk, sier Molde-losen. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2

Han skryter voldsomt av kulturen i Molde FK, som er det siste tiårets beste klubb i Norge.

– Grunnen til at vi lykkes så bra handler om hele systemet. Det er fantastisk å være en del av denne gjengen. Vi ser at alle er klare dersom man får sjansen. Hvis noen blir skadet så kommer det andre inn og gjør jobben. Det gjør at vi står her i dag.

– Men er det ikke sånn i andre klubber også?

– Jeg føler ikke det. Bredden i vår tropp er hakket over de andre. Når de andre lagene gjør bytter så setter de inn folk som ikke har fått spilt på en stund. Her er vi gode på å rullere. Det er noe vi fikk kritikk for i 2020, men som nå har vist seg å være en vinneroppskrift.

Selv om trofeene fortsetter å ramle inn stadionportene langt der nede og rekorder blir slått, har debatten gått om den manglende anerkjennelsen romsdalingene blir vist når de lykkes på fotballbanen.

– Opp gjennom årene har Molde vært en lett klubb å mislike. Vi lever godt med det. Vi trives når folk ikke liker oss. Da er det ekstra deilig å slå motstanderne. Jeg tror imidlertid ikke at dette er noe spillerne tenker over i særlig grad, dette er det mer noe som styret og andre folk bryr seg om. Om noen mener at vi er bad boy-ene i norsk fotball, så er det greit for meg.