– Det er trist at avslutningen ble slik

Rune Almenning Jarstein har spilt over 70 landskamper for Norge og hatt en eventyrlig klubbkarriere. Nå skal den tidligere landslagskeeperen finne ut hvordan en hverdag uten fotball skal se ut.

STERK I KLYPENE: Rune Almenning Jarstein har lagt opp som fotballspiller, men fortsetter treningen. Foto: Tom Rune Orset
STERK I KLYPENE: Rune Almenning Jarstein har lagt opp som fotballspiller, men fortsetter treningen. Foto: Tom Rune Orset

En gjeng har samlet seg rundt instruktøren i styrkerommet på Grenland Crossfit. Sammen går de gjennom dagens øvelser. Luften i rommet er kjølig, men skal snart bli klam.

Snart piper det i klokken som setter i gang treningsøkta.

FELLESSKAP: Rune Almenning Jarstein har byttet ut fotballbanen med gruppetimesalen på Grenland Crossfit. Foto: Tom Rune Orset
FELLESSKAP: Rune Almenning Jarstein har byttet ut fotballbanen med gruppetimesalen på Grenland Crossfit. Foto: Tom Rune Orset

Rune Almenning Jarstein er ikke på hjemmebane, men merker at kroppen har godt av å slippe keeperøvelsene den har repetert i årevis.

– Det er utrolig motiverende. Det er god trening, og jeg liker å være i kjelleren. Det er en kjempefin og sporty gjeng som trener der, og det er veldig gøy, sier Rune Almenning Jarstein til TV 2.

Den siste tiden har han hatt mye tid til alt som ikke er fotball. Det er en drøy måned siden han offentliggjorde at han hadde bestemt seg for å legge opp.

Ikke nødvendigvis fordi han ønsket det selv.

– Jeg ville i alle fall spille til jeg var 40. Det har alltid vært målet, men jeg går ikke rundt og er bitter. Nå har jeg tatt en avgjørelse, og jeg er glad for å ha landet på den, sier den ferske fotballpensjonisten.

NYBEGYNNER: På fotballbanen var 39-åringen veteran. I crossfit-salen omtaler han seg selv som nybegynner. Foto: Tom Rune Orset
NYBEGYNNER: På fotballbanen var 39-åringen veteran. I crossfit-salen omtaler han seg selv som nybegynner. Foto: Tom Rune Orset

Likevel har det vært viktig for Jarstein å holde seg i form. På treningssenteret, som ligger mellom Porsgrunn og Skien, trener han gjerne crossfit to, tre ganger i uken.

39-åringen liker å trene sammen med andre, og innrømmer at han savner å være en del av et lag. Samtalene før og etter trening, garderobekulturen.

– Står inne for det jeg har sagt

Dagens økt er av den harde sorten. Det skal både løftes, kastes og hoppes. Jarsteins spenst avslører at han ikke har brukt yrkeslivet så langt til å sitte på kontor.

Etter økta skal den tidligere keeperen dusje og spise. Sånn sett er hverdagen ganske lik den han har kjent hele sitt voksne liv.

Men istedenfor at formiddagen fortsetter inn i en tysk garderobe, kjører Jarstein hjem alene.

UTSIKT OVER HJEMBYEN: Fra stua hjemme har Jarstein og familien utsikt over Skien, hvor keeperlegenden er vokst opp. Foto: Tom Rune Orset
UTSIKT OVER HJEMBYEN: Fra stua hjemme har Jarstein og familien utsikt over Skien, hvor keeperlegenden er vokst opp. Foto: Tom Rune Orset

– Det kjennes litt rart. Jeg har spilt fotball siden jeg var seks år, så det er litt vemodig, men sånn som det siste året ble, så tror jeg det var den beste beslutningen å ta, sier mannen med 234 kamper i Eliteserien.

Hjemme i huset, som har utsikt over både byen og barndomshjemmet, er det tydelig at familien på fem mer eller mindre nettopp har flyttet tilbake til Norge.

I postkassen er det kommet brev fra Tyskland, og kaffen Jarstein kverner på kjøkkenbenken er sendt fra kaffebaren som ble hans stamsted i Berlin. I tillegg snakker den eldste datteren flytende tysk.

TYSK KAFFE: Ni år i Tyskland har satt sine spor. Kaffen som kvernes på kjøkkenbenken har han fått i posten fra sin tidligere stamkafé. Foto: Tom Rune Orset
TYSK KAFFE: Ni år i Tyskland har satt sine spor. Kaffen som kvernes på kjøkkenbenken har han fått i posten fra sin tidligere stamkafé. Foto: Tom Rune Orset

Men avskjeden med den tyske hovedstaden, og klubben han hadde spilt for siden 2014, ble ikke slik han ønsket.

– Det er trist at avslutningen skulle bli slik, men jeg er glad for at alt det er over og for at jeg har lagt alt det bak meg. Nå ser jeg egentlig bare framover.

For selv om huset på toppen av Skien sto ferdig allerede i 2018, var det ikke meningen at familien Brattli Jarstein skulle hjem helt ennå.

Jarstein ble suspendert av den tyske klubben etter det som ble beskrevet som en krangel med keepertreneren.

Etter søksmål og utsatte rettssaker, ble partene enige om å inngå forlik. Til slutt fikk den norske keeperen en erstatning på nesten fem millioner kroner.

– Jeg ikke har hatt noen krangel med keepertreneren. Hvor media får det fra, det vet jeg ikke. Jeg mener at det må være takhøyde for litt konstruktiv kritikk, og jeg står inne for det jeg har sagt. Man kan se på måten saken endte at jeg ikke har gjort noe gærent, så jeg har god samvittighet for det, sier Jarstein med stor ro.

– Dette har jeg drømt om

I trappeoppgangen står noen av bevisene på at Jarstein, til tross for en litt kjedelig slutt på karrieren, kan se tilbake på 20 utrolige år i toppfotballen.

i 2016 ble han tildelt Gullballen av NFF. Beviset på at han var årets beste norske fotballspiller.

GULLHANSKE og GULLBALLEN: Begge de to prisene i gull er Jarstein veldig stolt av. Foto: Tom Rune Orset
GULLHANSKE og GULLBALLEN: Begge de to prisene i gull er Jarstein veldig stolt av. Foto: Tom Rune Orset

Sesongen 2016/2017 ble han kåret til årets keeper i Tyskland. Trofeet, som er utformet som en keeperhanske i gull, er han ikke redd for å si at han er ekstra stolt over.

Samme år plukket også storavisen Bild Hertha-keeperen ut på årets lag i Tyskland, sammen med blant andre Arjen Robben, Robert Lewandowski og Mats Hummels.

STØVETE POKALER: Det har samlet seg støv på trofeene som er de synlige bevisene på alt Jarstein har oppnådd i løpet av karrieren. Foto: Tom Rune Orset
STØVETE POKALER: Det har samlet seg støv på trofeene som er de synlige bevisene på alt Jarstein har oppnådd i løpet av karrieren. Foto: Tom Rune Orset

Pokalene fra årene som har gått, får stå framme, slik at de som besøker familien, kan se dem, og kanskje også som en påminnelse om alt pappaen i huset har oppnådd.

Det tynne laget med støv på trofeene, som en litt brydd Jarstein tørker vekk, tyder likevel på at det ikke er denne hyllen som får mest oppmerksomhet fra de om bor her.

Det er likevel ingen tvil om at hovedpersonen er tilfreds med årene på fotballbanen.

– Jeg er kjempefornøyd. Jeg har vært veldig privilegert som har fått holde på så lenge som jeg har gjort. Jeg kan se tilbake på mange gode opplevelser. Både i Tyskland, med landslaget og i Eliteserien.

Særlig trekker han fram oppgjørene for Hertha Berlin mot storklubbene Bayern München og Borussia Dortmund.

STRAFFEREDNING: Rune Almenning Jarstein ble den første keeperen som reddet et straffespark fra Robert Lewandowski på over to år, da Hertha Berlin spilte mot Bayern Munchen i februar 2021. Foto: JOHN MACDOUGALL
STRAFFEREDNING: Rune Almenning Jarstein ble den første keeperen som reddet et straffespark fra Robert Lewandowski på over to år, da Hertha Berlin spilte mot Bayern Munchen i februar 2021. Foto: JOHN MACDOUGALL

– Å gå ut på Olympiastadion med fansen og det trøkket som har vært der … Da har jeg tenkt noen ganger, når vi har vært på vei ut, at dette har jeg drømt om.

I landslagssammenheng er det debuten mot Argentina fra 2007 han husker best. Jarstein var 23 år gammel da Norge vant 2–1 på Ullevaal mot Lionel Messi og co.

– Jeg må nok bruke litt tid

Men det er også opplevelsene med landslaget, eller mangelen på dem, som gjør at 39-åringen fortsatt kan kjenne på skuffelse.

Fotballspilleren fra Skien spilte for Norge i 16 år, men fikk aldri muligheten til å representere landet på den største scenen.

– Jeg hadde håpet å få med meg et mesterskap, så det er det eneste minuset. Heldigvis har jeg fått oppleve mye, og blitt kjent med utrolig mange bra mennesker i løpet av de årene. Det har alltid vært et privilegium å spille med flagget på brystet.

På spørsmål om keeperlegenden har tro på at dagens Norge kommer til å kvalifisere seg til et EM eller VM kommer svaret kontant.

72 KAMPER: Rune Almenning Jarsten har spilt 72 kamper for Norge. Her sammen med døtrene Julie (til venstre) og Line. De to har blitt henholdsvis ni og fjorten år. I tillegg har ekteparet Jarstein en sønn på tre år. Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN
72 KAMPER: Rune Almenning Jarsten har spilt 72 kamper for Norge. Her sammen med døtrene Julie (til venstre) og Line. De to har blitt henholdsvis ni og fjorten år. I tillegg har ekteparet Jarstein en sønn på tre år. Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN

Jarstein er ikke i tvil. Denne generasjonen kommer til å klare det hans egen generasjon aldri maktet.

– Ja. De er en gjeng med utrolig gode spillere, og de har den beste treneren de kunne hatt. Jeg er sikker på at vi kommer til å se Norge i et mesterskap om ikke lenge. Det er jeg trygg på.

Når det gjelder hans egne etterkommere, spiller begge døtrene foreløpig håndball, slik også mamma Hanne-Stine Bratli gjorde.

Men den tre år gamle sønnen har allerede vist interesse for fotball. Faktisk forteller pappa at Mateo helt plutselig slengte seg etter ballen for noen dager siden. Som en ekte keeper.

Kanskje ligger det i familien å foretrekke å ta ballen med hendene. Fotballene ligger i alle fall klare på kjøkkenet, slik at de skal være lett tilgjengelig for de som måtte ønske å benytte seg av de.

HJEMME: Rune Almenning Jarstein var hjemme og ventet da datteren Julie kom hjem fra skolen. Sistnevnte har blitt noen år eldre siden bilde på Ullevaal Stadion ble tatt. Foto: Tom Rune Orset
HJEMME: Rune Almenning Jarstein var hjemme og ventet da datteren Julie kom hjem fra skolen. Sistnevnte har blitt noen år eldre siden bilde på Ullevaal Stadion ble tatt. Foto: Tom Rune Orset

I det TV 2 pakker sammen og er klare for å ta fatt på veien mot Oslo, kommer den mellomste datteren, Julie, hjem fra skolen. Snart skal Rune Almenning Jarstein lage middag til familien.

Foreløpig har han ingen hastverk med å finne ut hva neste steg i karrieren blir. Akkurat nå nyter han roen og den lave pulsen i Telemarksbyen. Det er store kontraster fra Skien til Berlin.

– Jeg liker å trene å holde meg i form, så det blir mye trening, og så blir det en del kjøring av ungene. Det er en god del logistikk. Jeg vet ikke hva som skjer neste år, det får jeg vurdere litt å se hva som eventuelt dukker opp og hva jeg har lyst til selv. Jeg må nok bruke litt tid på å finne ut hva jeg har lyst til å gjøre.