OL-klare bestevenninner:

Den første skoledagen som forandret alt

Se for deg at du finner deg en bestevenninne på første skoledag. At dere begynner med samme idrett som 11-åringer. Og at det 15 år senere – etter mye motgang – ender med at drømmen om OL går i oppfyllelse.

FØRSTE SKOLEDAG: Thea Helseth (t.v) og Jenny Rørvik møttes for første gang i klasse 1A på Volsdalen skole i Ålesund i 2002. Siden har de hengt sammen. Foto: Privat
FØRSTE SKOLEDAG: Thea Helseth (t.v) og Jenny Rørvik møttes for første gang i klasse 1A på Volsdalen skole i Ålesund i 2002. Siden har de hengt sammen. Foto: Privat

Dét er den fascinerende historien til roerne Thea Helseth og Jenny Rørvik.

– Nå har vi vært to uker borte fra hverandre. Det er litt for lenge, sier Jenny og åpner latterdøren på vidt gap.

Vi står utenfor klubblokalene til Aalesunds Roklub, der de to er hjemom på en snarvisitt for å møte familie og gamle venner en liten måned etter at dobbeltsculleren de tilbringer mesteparten av tiden sin i, ble kvalifisert til OL i Paris neste sommer.

Det var nemlig her karrierene startet, da to 11 år gamle jenter nølende satte seg i båten for alle første gang, livredd for at den skulle gå rundt og de skulle havne i sjøen.

– Jeg har aldri vært så redd som første gangen vi var ute i båten. Jeg sa aldri igjen etter hver treningsøkt fordi jeg tenkte at den kom til å kantre i den kalde sjøen. Det var skummelt, men det var også det som var spennende, forteller Jenny.

Men historien dem imellom startet fem år tidligere.

I SAMME BÅT: Jenny Rørvik (t.v) og Thea Helseth kvalifiserte dobbeltsculleren til Norge til OL i Paris under VM i Serbia i september. Foto: Philipp Schmidli
I SAMME BÅT: Jenny Rørvik (t.v) og Thea Helseth kvalifiserte dobbeltsculleren til Norge til OL i Paris under VM i Serbia i september. Foto: Philipp Schmidli

Uvitende

Vi skrur klokka tilbake til 2002. Dette året ble den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter tildelt Fredsprisen, Åsne Seierstad ga ut Bokhandleren i Kabul og A1-hit-en «Caught In The Middle» surret og gikk på radioen. I august dette året kom to jenter inn porten på Volsdalen barneskole i Ålesund, klar for første skoledag. Den ene med pannelugg, lilla bukse og rosa sko. Den andre med dongerishorts, rød T-skjorte og flette i håret.

Lite ante de to seksåringene da at dette møtet ville prege de neste 21 årene av livene deres.

Thea og Jenny ble nemlig bestevenninner da begge havnet i 1 A. Kun midtgangen i klasserommet skilte pultene til de to jentene.

– Det er 21 år siden, men det er ikke så mye som har forandret seg her, sier de to når vi nå er tilbake i skolegården rett i utkanten av Ålesund sentrum – og noen få åretak unna barndomshjemmene til de to jentene.

– Den gangen tror jeg ikke vi visste hva roing var. Ikke OL, heller, forteller de.

I SKOLEGÅRDEN: Her er Thea Helseth og Jenny Rørvik tilbake på Volsdalen skole, der de møttes for første gang i 2002. Foto: Per Christian Dyrø / TV 2
I SKOLEGÅRDEN: Her er Thea Helseth og Jenny Rørvik tilbake på Volsdalen skole, der de møttes for første gang i 2002. Foto: Per Christian Dyrø / TV 2

For det var håndball som var det store i oppveksten. Theas storebror, Martin – som for øvrig var med i dobbeltfireren til Olaf Tufte under sommer-OL i Tokyo – lokket lillesøsteren til å begynne med roing i 2008. To måneder senere var også Jenny på plass i Nørvevika i Ålesund, klar for å ta sine første åretak.

– Vi spilte håndball sammen i ti år. Men vi trivdes med mer brutal og hard trening, og har pushet hverandre fysisk hele veien, forteller Jenny.

Nå trener de rundt 1000 timer i året, bor i Oslo for å ha nærheten til Olympiatoppen og rofasilitetene på Årungen, og sper på med litt studier og småjobber innimellom alle reisedøgnene.

– Blir dere aldri lei av hverandre?

– Det spørsmålet får vi ofte, sier de to og begynner å le.

– Men svaret er: Nei, faktisk ikke, til tross for at Jenny er den jeg ser mest; mer enn samboer, andre venner og familie, forteller Thea.

– Når vi er på samling så gjør vi alt sammen hele døgnet. Det er egentlig utrolig at vi ikke blir lei hverandre. Men vi har kommet inn i en bra rytme der vi er trygge på hverandre og vet hvor vi har hverandre, sier Jenny.

– Ja, og så er vi utrolig avhengig av hverandre. Så vi må få det til å funke, fortsetter Thea – med trykk på «må».

Når dette blir tema så starter den ene setningen, mens den andre avslutter. Smilene sitter løst, kommentarene kommer kjapt og de er like samstemte i svarene som de er koordinerte på havet.

– Vi fant vel ut at vi har bodd på samme rom i 2,5 måned så langt i år. Og vi er fortsatt glade i hverandre. Men nå har vi vært to uker fra hverandre. Og det er litt for lenge, synes jeg, sier Jenny – og begge to ler.

DUO: Thea Helseth var den som dro med seg Jenny Rørvik på roing. De forsøkte å få med seg andre venninner, men det ble bare de to. Foto: Privat
DUO: Thea Helseth var den som dro med seg Jenny Rørvik på roing. De forsøkte å få med seg andre venninner, men det ble bare de to. Foto: Privat

– Listefyll

Noe av det siste de gjorde forrige gang de var sammen, var å oppnå det som har vært den store drømmen. Under VM i Serbia ble de nummer 9 – noe som sikret dobbeltsculleren plass i OL i Paris til sommeren. For de som så intervjuet med NRK ved bryggekanten var det ikke vanskelig å skjønne hva dette betydde.

– Jeg har aldri vært så glad og lettet i hele mitt liv. Nå har vi jobbet så lenge for å få ro-jenter til OL, det har faktisk ikke skjedd siden det året vi ble født, i 1996. Vi følte derfor at vi bar norsk kvinneroing på skuldrene. Vi har ikke hatt noen å gå i fotsporene etter. Å se at vi gjør noe riktig – og ikke bare famler rundt i blinde – må vi ta med oss.

Bortsett fra en kort periode som U23-roere, så har de alltid sittet i samme båt.

– Vi har rodd sesong etter sesong uten å få noe resultat. Det er ikke noe gøy å være med i mesterskap som listefyll. Man må stå litt i det, for noen utøvere så tar det noen år før man blir skikkelig god, påpeker Jenny.

Lykkeamulett fra Paris

I lomma på treningsjakken har Thea noe hun vil vise fram. For ti år siden fikk hun en nøkkelring formet som Eifelltårnet i feriegave fra bestevenninnen. Den har hun hatt med seg siden.

EIFELLTÅRNET: For ti år siden fikk Thea en nøkkelring i feriegave av Jenny, som hadde vært i Paris med familien. Siden har hun hatt den med seg overalt. Foto: Per Christian Dyrø / TV 2
EIFELLTÅRNET: For ti år siden fikk Thea en nøkkelring i feriegave av Jenny, som hadde vært i Paris med familien. Siden har hun hatt den med seg overalt. Foto: Per Christian Dyrø / TV 2

– Den har ikke betydd noe før de siste par årene når det har vært snakk om Paris og OL. Jeg vurderte å stappe den i sokken da vi rodde VM, men jeg var litt redd for at den skulle ligge der og irritere, så den ble liggende i bagen, forteller Thea.

– Nå tenker vi at det var en mening med at jeg ga den til henne og at alt skjer av en grunn. Den må være med til Paris, sier Jenny.

Etter en liten treningsøkt på fjorden er de tilbake på brygga som de la ut fra på sin første treningsøkt i roklubben for 15 år siden. Samtidig som de takker moderklubben for økonomisk støtte på veien mot toppen og forteller om gleden hele teamet rundt dem viste da OL-billetten var i boks, så understreker de at det er en stor jobb som skal gjøres før avreise til den franske hovedstaden neste sommer.

– Om vi legger ned det som skal til, så kan vi drømme om medalje, sier Thea.

– Ja, ja, hvis vi kommer til finalen så er det små marginer som skiller. Alt kan skje, utdyper Jenny.

– Hva hadde dere sagt som 11-åringer hvis dere visste at det ble OL i 2024?

– At man må være tålmodig, begynner Thea.

– Og i forhold til all motgangen: Det går bra til slutt, fullfører Jenny.