Daniel Grindeland tar breaking til nye høyder i sitt mål om å formidle gleden og kulturen til breaking. Foto: Glenn Clemetsen Pettersen og Ola Sollie

Dansen ble et fristed fra den virkelige verden

På skolen havnet Daniel Grindeland stadig oftere i trøbbel. Et møte med breakdance skulle bli redningen.

I 2024 skal breaking inkluderes i OL, som eneste dansestil på programmet. En av breakerne som hevder seg i toppen, er norske Daniel Grindeland (28), som nylig vant «Årets Danser» hos Norges Danseforbund.

– Da breaking ble annonsert som en del av OL, var jeg 26 år. Da tenkte jeg at det er nå jeg må gjøre det, det er nå jeg må satse, forteller danseren.

Treningen mot kvalifiseringene er godt i gang, men for gutten fra Sotra har breaking hatt en større betydning enn konkurranser og gode plasseringer.

«Jeg var nok lærernes verste mareritt etter en uke»

Daniel Grindeland fikk høre at han var et problembarn på skolen. Breakdance ble hans fristed, nå satser han for fult mot OL 2024 hvor breakdance er en ny gren Foto: Penelope Larsen/ TV 2

På skolen passet ikke Daniel Grindeland inn i den vanlige skolehverdagen.

«Problembarn»

Da Grindeland gikk i 4. klasse, fikk han diagnosen ADHD. Situasjonen for gutten som ikke klarte å sitte stille og konsentrere seg, gikk fra vondt til verre. På skolen fikk han høre at var et problembarn, og han opplevde at lærerne fikk dårligere tålmodighet med ham.

– Jeg følte meg urettferdig behandlet, og begynte å gjøre opprør mot lærerne. Så jeg fant på verre rampestreker, og ble sendt oftere og oftere til rektors kontor, forteller Grindeland.

Disse årene var han innom mange idretter, men rammene der var for faste, og han fant ikke den friheten han søkte. Da Daniel gikk i 5. klasse, arrangerte Absence Crew et kurs i breaking. Dette skulle åpne en helt ny verden for den unge gutten.

«Da jeg sto i døren inn til gymsalen, var det som å gå inn i Narnia»

I en hverdag full av regler og forventninger var breakdance en plass hvor det gjaldt å lage sin egen stil. For Grindeland var dette perfekt, og dansingen ble raskt et fristed hvor han kunne være seg selv.

– Det var nok det første stedet jeg opplevde mestring. Allerede etter den første gangen visste jeg at det var dette jeg skulle bli god i, forteller danseren.

DANSEN BLE VIKTIG: - Jeg tror breaking har gjort at jeg har blitt kjent med meg selv, reflekterer Grindeland. Foto: Penelope Larsen / TV2
DANSEN BLE VIKTIG: - Jeg tror breaking har gjort at jeg har blitt kjent med meg selv, reflekterer Grindeland. Foto: Penelope Larsen / TV2

Men på skolen fortsatte han i samme spor. Første semester på ungdomsskolen fikk han så mange anmerkninger at han ble flyttet til det han omtaler som en «alternativ skole». Han hadde store problemer med teoretiske fag, og brukte heller tiden på å breake.

Likevel skjer det en endring på den nye skolen. Det var flere lærere enn elever, og han opplevde at disse lærerne var mer forståelsesfulle.

– De nevnte aldri ADHD som et problem. Når de respekterte meg, så lærte jeg også å respektere meg selv, forteller Grindeland.

Etter hvert begynte ting å løsne, og han bestemte seg for å søke idrettslinjen på videregående.

HARDTRENING: Det kreves allsidig trening for å bli god i breakdance. Foto: Penelope Larsen / TV 2
HARDTRENING: Det kreves allsidig trening for å bli god i breakdance. Foto: Penelope Larsen / TV 2
STRUKTUR: Breakdance ga struktur og disiplin i treningen, dette smittet over på skolehverdagen. Foto: Penelope Larsen / TV 2
STRUKTUR: Breakdance ga struktur og disiplin i treningen, dette smittet over på skolehverdagen. Foto: Penelope Larsen / TV 2

Fulltids breakdancer

Breakingen tok etterhvert større og større plass i hverdagen. I 2010 fikk han tilbud om å være med i en forestilling sammen med Absence Crew.

– Da var Absence de råeste som fantes. Det var de som hadde lært meg å breake, minnes Grindeland.

Han fikk fri fra skolen for å turnére med forestillingen, men måtte selv holde følge med pensum. På hotellrom, buss og fergekai satt han og jobbet. Etter hvert ble arbeidskapasiteten større, og motivasjonen økte i takt med de gode prestasjonene både som breaker, og på skolen.

Karakterene begynte å gå oppover, og etter mye hardt arbeid gikk Grindeland ut av videregående som den med høyest karaktersnitt på skolen det året.

– For meg var det helt sykt. Det gav meg en selvtillitsboost, og en følelse av at det er jeg selv som bestemmer hva jeg kan oppnå i livet, reflekterer Grindeland.

De neste årene jobbet han som breakdancer på fulltid, og brukte tiden på å opptre i forestillinger, lage dansevideoer og delta på store internasjonale konkurranser.

 Foto: Penelope Larsen / TV2

I desember 2020 ble det annonsert at breakdance inkluderes i det olympiske programmet i Paris 2024.

 Foto: Penelope Larsen / TV2

Grindeland bruker de neste årene på å satse for fullt mot en OL-kvalifisering.

Breakdance blir OL-gren

Han har nå tilgang til å trene på Olympiatoppen sidestilt med de andre utøverne som også konkurrerer i olympiske grener. For Grindeland har dette hatt en positiv innvirkning på hvordan han trener for å utvikle seg.

– Jeg har kanskje blitt mer nerdete på det nå, og kan bruke to timer bare på å finne ut hvordan en ting skal se ut. Det er så nede på detaljnivå, ler han.

KOMPLEKS DANSESTIL: I tillegg til dansetreningene handler ofte øktene på Olympiatoppen om motorikk, balanse og styrke. Foto: Penelope Larsen / TV 2
KOMPLEKS DANSESTIL: I tillegg til dansetreningene handler ofte øktene på Olympiatoppen om motorikk, balanse og styrke. Foto: Penelope Larsen / TV 2

Samtidig er han klar på at det er viktig å beholde uttrykket i breakdance.

– Det skal ikke se skolert ut, det skal fremdeles være «rått» og «skittent». Det er viktig å beholde den siden av det, mener Grindeland.

I likhet med flere andre breakere var han bekymret for at breakdance skulle miste uttrykket sitt, og kun assosieres som en sport. Men han så på dette som en mulighet til å være med å forme hvordan breakdance kan bli under OL.

– Det at jeg er med i Norge gjør at jeg kan bidra med å vise de neste som kommer inn at det er en kunstform.

Veien mot OL-kvalifisering

Under OL 2024 møtes breakerne 1 mot 1 i en "battle", og det vil være separate konkurranser for kvinner (B-girls) og menn (B-boys).

Med kun 16 plasser i hver klasse er det hard kamp om å kvalifisere seg. For Grindeland betyr det at all trening og konkurranse fremover blir viktig.

RÅ STYRKE: Grindeland sin stil er basert på akrobatikk og eksplosivitet. Foto: Penelope Larsen / TV 2
RÅ STYRKE: Grindeland sin stil er basert på akrobatikk og eksplosivitet. Foto: Penelope Larsen / TV 2

Kvalifiseringene til OL starter ikke før til neste år, men allerede nå i juli arrangeres World Games. Et stort arrangement for grener som ikke er med i OL-programmet. Fordi breaking ikke er en OL-gren før i 2024, er det tatt med i årets utgave av World Games.

Kun 16 b-boys fra hele verden er kvalifisert til World Games, og Daniel Grindeland er én av som har kommet seg gjennom det trange nåløyet. Det vil bli den største konkurransen han har deltatt i så langt.

– Da jeg kvalifiserte meg, var det først og fremst kjempegøy, men jeg følte også jeg slo et lite slag for dem som har hatt det som meg, avslutter Grindeland.

Mer innhold fra TV 2