Bruker 100 millioner på baner fotballen ikke vil ha

Oslo kommune vil legge om byens kunstgressbaner til et mer miljøvennlig dekke, men klubbene frykter konsekvensene.

– Jeg er Jadon Sancho, Mbappé, Salah, roper de unge fotballspillerne i munnen på hverandre.

10-, 11- og 12-åringene til Sterling fotball drømmer stort der de jakter på ballen på den slitte kunstgressmatta ved Vahl skole i Oslo.

– Fotball betyr så mye for dem. De vil være på banen hver dag for å spille, smiler klubbens styreleder, Mohamed El Morabet.

ENORME SUMMER: Oslo kommune har satt av 105 millioner kroner til å skifte ut kunstgress-dekket på 20-25 fotballbaner innen 2024. Kritikerne mener alternativene ikke er gode nok. Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix.
ENORME SUMMER: Oslo kommune har satt av 105 millioner kroner til å skifte ut kunstgress-dekket på 20-25 fotballbaner innen 2024. Kritikerne mener alternativene ikke er gode nok. Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix.

Skal skifte ut 20 baner innen 2024

Klubben har vært ekstremt viktig også som integreringsarena på østkanten i Oslo, men i seks år har de stått uten en fast bane på grunn av byggingen av Jordal Amfi. I stedet har de måttet reise rundt og spille der det er ledig.

Da TV 2 var på besøk, foregikk økten på en femmerbane. Der skal også A-laget, som spiller ellever, trene seinere på dagen. Mangelen på en fast bane og et fast tilholdssted har fått konsekvenser.

– Vi mistet mange ungdommer på grunn av det. Vi er i en bydel som uheldigvis har mange utfordringer for barn og unge. Når de mister sin faste base tar de andre, og kanskje feil, valg, mener El Morabet.

Men nå skjer det heldigvis noe på Jordal. Det jobbes på spreng for å bygge en ny og mer miljøvennlig kunstgressbane.

Oslo kommune har en ambisjon om at 45 prosent av Oslo-banene med gummigranulat skal skiftes ut med et mer miljøvennlig dekke innen 2024.

For å nå målet må de rehabilitere 20-25 baner, oppunder ti hvert år. Foreløpig er det satt av 105 millioner kroner til prosjektet.

– Vi går helt foran som en stor kommune og stor aktør for å få til et skifte innenfor kunstgressbanene. Gummigranulat er ikke bare irriterende når barna kommer hjem, det er også et gigantisk miljøproblem, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal.

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Problemet er at mange av klubbene ikke ønsker de nye underlagene. På Jordal, som også er hjemmearenaen til det amerikanske fotballaget Vålerenga Trolls, har de testet underlag med kork og kokos, som de har fått beskjed om skal fylle matta.

–Vi har fått et alternativ, og det er kork og kokos, sier leder i Vålerenga Trolls, Pia Søndergaard.

– Og det har ikke dere tro på?

– Nei, ikke veldig etter å ha prøvd det ut. Vi stiller oss positive til å holde oss unna plastholdig innhold, men vi frykter dette er et sårt tiltrengt prosjekt som ikke vil fungere, Da vil barn og unge vil stå uten et tilbud i en ny lang periode. Vi testet kork og kokos på Greverud. Kokos trekker til seg vann, og det ble en del plasking, for å si det sånn.

Foreløpig er det sju baner som får et miljøvennlig, nytt dekke i Oslo:

  • Kjelsåsmyra
  • Øvre Foss
  • Voksen
  • Heming
  • Jordal
  • Manglerud
  • Nordre Åsen

Tre har fått unntak og legges med granulat fordi de også skal brukes vinterstid med is:

  • Frogner
  • Ullern (to baner)
  • Kringsjå

TV 2 har vært i kontakt med de sju banene som ikke skal benytte gummigranulat. Alle er negative eller avventende skeptiske til skiftet. Ikke fordi de ikke ønsker å være med på et miljøløft, men fordi de mener alternativene ikke er gode nok.

– Jeg hadde håpet at de kunne teste det ut på en måte som ikke gjorde at de brukte hver eneste bane i Oslo som prøvekaniner, sier Søndergaard i Vålerenga Trolls.

Frykter frafall blant sårbar ungdom

Men Oslo kommune er tydelig på at en endring må til før det kommer et pålegg om granulatfrie baner fra EU, som er ventet de neste årene.

– Gummigranulat er den nest største kilden til plastforurensing i naturen, så her må vi som kommune ta ansvar. Løsningen kommer ikke til å være perfekt fra første stund, men alternativet er for eksempel at EU pålegger oss å gjøre et skifte, og så har vi ikke fått utfordret leverandørene til å komme opp med bedre løsninger. Her må vi være i forkant så vi får de beste løsningene på sikt.

– Men er det ikke bedre å lytte til klubbene og vente til et godt nok alternativ kommer på bordet?

– Vi har ventet i snart ti år på at løsningene skal komme. Det er naturlig nok noen som er skeptiske og det vil være noen utfordringer, men det var det også da kunstgresset kom i sin tid. Om vi ikke går inn i dette nå, tar ansvar og får klubbene med oss på å teste ut banene, vil vi aldri få til dette skiftet, sier Gamal.

Sterling gleder seg stort til de får tilbake banen sin, og håper dekket ikke ødelegger for en retur til fotballbanen for klubbens mange fotballspillere.

– Jeg håper at dekket er så bra at det ikke må byttes om to-tre år. Det vil i verste fall gjøre at vi mister ungdom vi har brukt mye tid på, sier El Morabet.

Relatert

Mer innhold fra TV 2