BER OM HJELP: Toppidrettssjef Tore Øvrebø håper giverviljen i det norske folk er stor nok til at utøvere fra tradisjonelt mindre idretter skal få en økonomisk enklere hverdag. Foto: Vidar Ruud
BER OM HJELP: Toppidrettssjef Tore Øvrebø håper giverviljen i det norske folk er stor nok til at utøvere fra tradisjonelt mindre idretter skal få en økonomisk enklere hverdag. Foto: Vidar Ruud

Ber nordmenn om penger til OL-satsing: – Håper å få inn flere titalls millioner

Olympiatoppen og ti særforbund tyr til «crowdfunding» for å finansiere satsingen mot OL i Paris i 2024.

Det fortalte toppidrettssjef Tore Øvrebø på lanseringen av det som har fått navnet «Summit 2024» tirsdag formiddag.

Satsingen er et forsøk på løfte de fattigste olympiske og paralympiske sommeridrettene i Norge. En sentral del av prosjektet er at Olympiatoppen nå ber næringslivet og vanlige norske innbyggere om pengebidrag gjennom «crowdfunding».

– Hvor mye penger håper og tror dere at dere kan få inn?

– Jeg skal i alle fall ikke sette en nedre grense! Jeg har en realistisk forventning at det blir flere titalls millioner kroner når vi får alle disse tiltakene vi har planlagt til å fungere slik vi håper, sier Øvrebø.

– Flere titalls millioner?

– Ja, og det er nødvendig.

Halvparten tjener mindre enn 260 000 i året

De ti idrettene det gjelder er bordtennis, skateboard, bryting, kampsport, padling, seiling, roing, skyting, svømming og triatlon.

Øvrebø maler et dystert bilde over hvor økonomisk krevende mange av utøverne i de grenene har det.

– Over 50 prosent av de aller beste utøverne i Norge, altså stipendutøvere hos Olympiatoppen, har en en inntekt under 260 000 kroner. Halvparten av de har en inntekt på under 100 000 kroner i året. Så det betyr å bo hjemme, utsette leilighetskjøp etc midt i 20-årene og kanskje inn i 30-årene, sier han.

Ingeborg Vassbakk Løyning, som svømte for Norge i OL i Tokyo i fjor‚ er en av de som håper å kunne nyte godt av eventuelle bidrag fra giverglade nordmenn.

– Jeg er fortsatt avhengig av familien min for å få hverdagen til å gå rundt. Og det er veldig få uker der jeg har mindre enn 30 timer trening, noe som gjør det vanskelig å kombinere med fast jobb, studier etc. Det hadde vært umulig å kombinere. Så det å kunne få litt mer økonomisk hjelp til å kunne satse 100 prosent, og ikke ha det stresset med penger hengende over seg hele tiden, vil ha noe å si for prestasjonene våre, sier hun.

– Dette er ikke noe jeg liker å gjøre

Flere av utøverne TV 2 snakket med på lanseringen av prosjektet vedgikk at det føles litt ukomfortabelt å skulle be vanlige innbyggere om hjelp til å finansiere sin egen satsing.

– Ja. Det er ikke noe jeg liker å gjøre. Det er det ikke. Det gjør litt vondt, men det må til, sier taekwondo-utøveren Richard Ordemann, som også deltok i OL i Tokyo.

– Har du troen på at dette skal fungere?

LITT UKOFOMRTABEL: Richard Ordemann, her fra OL i fjor, vedgår at det er litt vondt å be andre finansiere egen satsing, men håper prosjektet likevel kan fungere. FOTO: AP Photo/Themba Hadebe.
LITT UKOFOMRTABEL: Richard Ordemann, her fra OL i fjor, vedgår at det er litt vondt å be andre finansiere egen satsing, men håper prosjektet likevel kan fungere. FOTO: AP Photo/Themba Hadebe.

– Vi satser på det. Jeg håper at dugnadsånden der ute er sterk, sier han.

Toppidrettssjefen vedgår også at timingen ikke er ideell.

– Føles det litt rart å be mannen i gata være med på å finansiere dette, all den tid det er en situasjon i samfunnet der strømprisene er høye, rentene er høye og folk kanskje har nok med å klare seg selv?

– Det har du helt rett i. Men når det er litt krevende, som vi kjenner på nå, så er det jo fint å forberede en sommer med stolte idrettsøyeblikk som kanskje kan være med på å bøte på en litt «gloomy» situasjon som vi er på vei inn i, sier han.

– Kanskje dette er fremtiden

Lotte Miller, en av Norges beste triatleter, vedgår også at det er «synd at vi har kommet til dette punktet», men håper i det minste av «Summit 2024»-prosjektet kan være med på å rette fokuset på den økonomiske situasjonen mange lever i.

– Jeg tenkte ikke at det var her vi skulle ende opp, men samtidig så er vi her nå. Og det skal være et lavterskeltilbud: man trenger ikke å gi veldig mye, bare summen som man føler man er komfortabel med. Jeg skulle jo ønske alle forbund kunne få midlene sine uten å måtte begynne med «crowdfunding», men kanskje dette er fremtiden og veien å gå, sier hun.

Som mange andre, har hun tidvis vært avhengig av hjelp fra familie for å få endene til å møtes.

– Jeg håper jo at dette kan fungere. Jeg håper de ser hva vi prøver å sette i gang, og at de kanskje får en forståelse av hvilken situasjon vi står i. Vi har jo prøvd flere ganger før å sette litt fokus på at vi har idrettsutøvere som ikke er like godt stilt som folk kanskje tror. Om ikke annet håper jeg dette kan gi ringvirkninger, sier hun.