Anmeldelsene ble ikke undersøkt internt hos politiet: – Det skjedde på fritiden

Politimannen, treneren og den tidligere topputøveren som TV 2 har rettet fokus mot de siste dagene har totalt blitt politianmeldt fire ganger. Alle gangene for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering.

Ingen av anmeldelsene ble oversendt til Spesialenheten for politisaker, som er organet som skal etterforske saker når politiansatte blir anmeldt for å ha brutt loven i tjenesten.

– I og med at anmeldte forhold skjedde i vedkommendes fritid, ble ikke saken oversendt Spesialenheten, skriver et av politidistriktene som mottok en anmeldelse, til TV 2.

– Det er på det rene at de anklagede overgrep skal ha funnet sted på fritiden, og ikke som offentlig ansatt, skriver et annet distrikt.

Politidistriktene er anonymisert for å hindre indirekte identifisering av den anklagede politimannen.

Mannen har benektet alle anklagene, viser dokumenter fra idrettens domsutvalg og politiavhør. Han ønsker ikke å kommentere saken overfor TV 2. Alle anmeldelsene mot han ble henlagt

– Rollen som politi er ikke noe du bare går inn og ut av

Etter det TV 2 erfarer ble ikke Spesialenheten koblet på noen av anmeldelsene mot politimannen.

Det får TV 2-kommentator Aslak Eriksrud til å reagere.

– Idrettsjentenes historier er rystende lesning. Her kan rollen som betrodd politimann ha hatt betydning for at treneren gjentatte ganger fikk fornyet tillit av idrettsledere. Rollen som politi er ikke noe du bare går inn og ut av, spesielt ikke overfor personer du har et betrodd tillitsforhold til, slik en trener har for sine utøvere, sier han, og legger til:

– Med det bakteppet vil det ikke være helt unaturlig om spesialenheten gikk inn i saken, selv om de påståtte forholdene skal ha skjedd på politimannens fritid. Jeg vil tro det er helt i tråd med folks rettsfølelse.

Spesialenheten opplyser til TV 2 at anmeldelsene mot politimannen i utgangspunktet faller utenfor mandatet deres, men at det «i teorien kan være en sak for Spesialenheten» - dersom det er en tilknytning til vedkommendes tjeneste i politiet.

Spesialenheten: – Skjønner at spørsmålet stilles

Med andre ord er spørsmål om overgrepene treneren skal ha begått var fraskilt fra jobben han hadde som politi, eller om de hadde en sammenheng.

– Det er ikke om handlingen er begått i arbeidstiden eller ikke som er avgjørende for om saken skal etterforskes av Spesialenheten, men om den har en tilknytning til tjenesten, påpeker Guro Glærum Kleppe, assisterende sjef i Spesialenheten.

I TV 2s sakskompleks har flere av jentene gikk uttrykk for at trenerens stilling i politiet påvirket relasjonen deres. Den skal også ha svekket troen på at det var verdt å varsle eller anmelde.

Ingen av de påståtte overgrepene TV 2 har omtalt skal ha skjedd mens han var på jobb som politimann.

TV 2 har spurt Politidirektoratet om Spesialenheten ideelt sett burde hatt et større mandat for å fange opp flere slike saker.

De vil ikke svare på det spørsmålet, og peker på at Spesialenheten selv må svare.

– Det er først og fremst et spørsmål om ressurser. Det er klart at dersom Spesialenhetens mandat skal utvides til å omfatte slike saker, må enheten ha et helt annet budsjett, organisering og bemanning enn i dag. Vi skjønner godt at spørsmålet stilles, sier Glærum Kleppe.

Hun tilføyer at tematikken ble vurdert av et offentlig utvalg tilbake i 2009, og utvalget da var delt i sitt syn på om mandatet burde endres. Temaet har ikke vært opp i debatten de siste årene.

Kan be om utvidet mandat

Spesialenhetens etterforsking av seksuallovbruddsaker ble viet mye plass i årsrapporten deres for 2021.

Der står det blant annet å lese:

«Spesialenheten mener at ledelsen i norsk politi også må erkjenne risikoen for at ansatte misbruker stillingen i politiet til å skaffe seg seksuell omgang med sårbare personer».

Videre etterlyses et eksternt organ for å belyse sakene godt nok:

«Spesialenhetens erfaring er at det er av avgjørende betydning for å få sakene opplyst at det er et uavhengig etterforskningsorgan utenfor politiet som etterforsker slike anklager mot tjenestepersoner».

Glærum Kleppe påpeker at Spesialenheten i teorien kan be om muligheten til å behandle saker som går utenfor mandatet, men at det blir en skjønnsvurdering.

– Om det er nødvendig å be riksadvokaten om utvidet mandat i slike saker, kommer an på en konkret vurdering av sakens faktum, sier hun.