
Den colombianske sykkelrenessansen: – Det de har på gang er helt enormt
De kommer ofte fra høyden og forsvinner fra front når fjellene blir lange og harde nok. Colombia har en sykkelkultur og en tradisjon som de siste årene for alvor har fått en oppsving.
– Jeg tror de er sultne, de er ikke bortskjemte. Når de får den muligheten til å sykle som proff i utlandet, så er de veldig sultne på å lykkes.
Det sier TV 2s sykkelekspert Mads Kaggestad om colombianske ryttere.
Når årets utgave av Tour de France tråkkes i gang den 7.juli, så er det nok en gang med et arsenal av sterke colombianske syklister.
En rekke av disse kjenner vi fra før. Nairo Quintana (28), «kondoren av Andes», har vunnet Giro d`Italia og Vuelta a España.
I den største «Grand Touren» av dem alle, Tour de France, har Quintana vært på pallen tre ganger.

Rigoberto Uran (31) ble nummer to under fjorårets Tour de France, og har pallplasser i Italia rundt. Sergio Henao (30) har en rekke ganger vist seg uvurderlig for Team Sky. Astana-rytteren Miguel Angel Lopez (24) knivet til seg en tredjeplass i årets Giro d`Italia og sprinteren Fernando Gaviria (23) har herjet for sitt lag Quick-Step Floors denne sesongen.
Dette er bare noen av de mange rytterne som kan nevnes i listen over colombianere som kan sine sykkelsaker.
På nevnte liste finner vi også navn som kommer til å prege sykkelsporten i årene fremover. Egan Bernal (21) som denne sesongen vant Tour of California og kom på andreplass i Romandie Rundt, er ett av de aller største talentene i sykkelsporten. I tillegg har Colombia Álvaro José Hodeg (21). Sprinteren som har fulgt to eldre Gaviria til det belgiske klassiker-laget.
– Det de har på gang i Colombia er egentlig helt enormt, med så stor bredde som de har. Og når du ser sykkelritt i Colombia hvor populært det er og hvor mye mennesker som er ute og ser på, samt hvilken anerkjennelse rytterne har i hjemlandet, påpeker Kaggestad.
Café de Colombia
For selv om de mest kjente colombianske syklistene er fra en nyere tidsregning, så har landet i Sør-Amerika en kultur for sykkel.
– Sykkel har lenge hatt status i Colombia, helt siden de deltok som landslag i Tour de france på 70-80-tallet, forteller Kaggestad junior og fortsetter:
– De har jo hatt profflag med i Tour de France, egne profflag tilbake på 80-tallet. Café de Colombia hadde Luis "Lucho" Herrera (57) som jeg tror skapte veldig interesse.

Herrera var den første colombianer som vant en etappe i Tour de France. I løpet av karrièren vant han også Vuelta a España. Slike resultater blir både hyllet og husket.
– Det skapte kanskje grobunnen for det vi ser nå. De har hatt sine gamle helter i sykkelhistorien, som de kan sammenlikne seg med. Det har mye å si, konstaterer Kaggestad.
– Det verste de har vært med på
Kaggestad tror også at rittprogrammet i Colombia har mye å si for de unge håpefulle som en dag skal følge i fotsporene til Lucho Herrera og en Nairo Quintana.
– De har noen lokale ritt som er veldig prestisjefulle, som utlendinger som har prøvd seg i og sier er ekstremt harde og det verste de har vært med på hva gjelder kupering og fart. Så sånn sett vil jo det bidra til å skape et lokalt rittprogram som sikkert betyr mye for rekrutteringen.

Og når det kommer til de tå ta steget ut i Europa og de store lagene, forteller den tidligere proffsyklisten og nå sykkeleksperten om et system som har vist seg å bære frukter.
– Colombia har hatt ganske god erfaring med lag på prokontinental-nivå, som utviklingslag. Disse har hatt base i Europa med ryttere som er langt hjemmefra. Ryttere som er veldig sultne og som helt sikkert har bygd opp en felleskskapskultur og en treningskultur som har bidratt til at mange har holdt ut i Europa lenge, og dermed har kommet seg ut i de større lagene den veien, forteller Kaggestad og fortsetter:
– Også har du blant annet noen managere og agenter som har spesialisert seg på colombianere og som har et spesielt øye til Colombia. På den måten har de klart å fostre opp noen gullegg.
– Vi er langt bak Colombia når det gjelder tradisjoner
Gullegg har vi også i Norge. Det spirer og gror bak veletablerte Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen, men spørsmålet er betimelig uansett:
– Har vi noe å lære av Colombia?
– Om Norge har noe å lære, det vet jeg ikke. Men vi er langt bak Colombia når det gjelder tradisjoner i forhold til det å lage utviklingsprogram.
Kaggestad poengterer at jobben de norske kontinentallagene gjør er et godt steg i riktig retning, og at nordmenn har den fordel at det er kortere vei til kontinentet enn det er for colombianerne.
Han tror likevel at en tilnærming til den colombianske-modellen, vil være en fordel også for håpefulle nordmenn.
– Det er noe med treningsforhold og nærhet til ritt som er en fordel når man bor litt lengre syd i Europa. Jeg ville vært en fordel på sikt om det ble litt sånne baser som Colombia har.