«Da mamma tynnet ut melken med vann, forsto jeg at det var over. Vi var ikke fattige, vi var blakke»

ÅPNER OPP: Romelu Lukaku skriver om den tøffe barndommen.
ÅPNER OPP: Romelu Lukaku skriver om den tøffe barndommen. Foto: Francois Walschaerts
En åpenhjertig Romelu Lukaku forteller om sin vanskelig vei til toppen i The Player’s Tribune.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Romelu Lukaku er den seneste idrettsstjernen til å fortelle om sin historie på nettstedet The Player’s Tribune.

Se Belgia-Panama på TV 2 og TV 2 Sumo fra 16.30

I et langt innlegg utbroderer belgieren om den tøffe reisen han har undergått – fra å være lutfattig i Antwerpen til å bli den største stjernen i en stjernespekket belgisk VM-tropp.

– Jeg husker eksakt øyeblikket da jeg forsto at vi var blakke. Jeg kan fremdeles se for meg mors ansiktsuttrykk ved kjøleskapet, starter Lukaku sitt innlegg.

– Hun tynnet ut melken med vann. Vi hadde ikke nok penger til å få den til å vare hele uken. Vi var blakke. Ikke bare fattige, men blakke.

– Min far hadde vært profesjonell fotballspiller, men han var på slutten av karrieren og pengene var borte.

Fjernsynet var det første som forsvant etter at familien gikk tom for penger. Så forsvant elektrisiteten, ofte i to-tre uker i slengen. Det var også tider hvor moren måtte «låne» brød fra bakeren på hjørnet. Ettersom de kjente dem, lot bakerne moren få ta et brød mandag og først betale for det fredag, forteller Lukaku.

– Jeg kunne ikke se min mor leve slik. Nah, nah, nah. Det kunne jeg ikke la skje.

Til tross for at Lukaku bare var seks år på dette tidspunktet, beskriver han hendelsen som en åpenbaring. Som sønn av en tidligere kongolesisk fotballspiller, var det kun én ting som sto i hodet på ham: Han skulle bli proff.

– Folk i fotball snakker om mental styrke. Vel, jeg er den sterkeste fyren du noen gang kommer til å møte.

– Jeg fortalte henne at det kom til å snu. Jeg kommer til å spille fotball for Anderlecht, og det kommer til å skje snart. Det kommer til å bli bra. Du trenger ikke uroe deg mer. Jeg var seks år.

Måtte vise ID-papirer før kamp

Lukaku vakte tidlig oppsikt med sin enorme styrke og atletiske figur. Men dette var også kilde til mistenkeliggjøring fra omgivelsene.

En episode fra da han var elleve år og spilte for Lièrse, har brent seg fast i minnet.

– En av foreldrene på motstanderlaget prøvde bokstavelig talt å hindre meg i å entre banen. Han var helt «Hvor gammel er denne gutten? Hvor er hans ID-papirer. Hvor er han fra?».

– Jeg tenkte: Hvor jeg kommer fra? Hva? Jeg er født i Antwerpen. Jeg er fra Belgia.

​Den da elleve år gamle Lukaku hentet ID-papirene og gjorde som han ville på banen, enda mer oppsatt på å vise omverden hva han hadde å by på.

Debuterte som 16-åring

Som tolvåring hadde han scoret 76 mål på 34 kamper. Og som 16-åring kom debuten på A-laget til Anderlecht, akkurat som han hadde lovet moren.

– Jeg sa til min mor at jeg ville klare det når jeg ble 16. Jeg bommet med elleve dager.

Den andre kampen i playoff-finalen mot Standard Liège 26. mai 2009 ble Lukakus ilddåp. Den første hadde han sett på TV som en hvilken som helst supporter. Men så kom telefonen som endret alt.

– Jeg dukket opp på stadion og mer eller mindre løp inn i garderoben.

Da materialforvalteren spurte hvilket nummer han ville ha, svarte Lukaku på sedvanlig selvsikkert vis.

– Gi meg nummer 10.

HERJET: Romelu Lukaku leverte varene for Anderlecht allerede som 16-åring.
HERJET: Romelu Lukaku leverte varene for Anderlecht allerede som 16-åring. Foto: Yves Logghe

Om morgenen på finaledagen kom en venn på døren for å høre om Romelu ville være med ut og spille fotball. Moren svarte som sant var at han allerede var ute og spilte.

– Min venn sa: «Hvor da?»

– Hun sa: «Finalen».

Det ble imidlertid draktnummer 36 på 16-åringen, og til tross for at Anderlecht tapte, var det klart at det nå kun kunne gå én vei for Lukaku. Kontrastene fra livet han hadde levd til nå, var store.​

Sesongen etter spilte Lukaku fast og endte opp med – på bakgrunn av sitt kongolesiske opphav – å bli nummer to i kåringen av Årets spiller i Afrika.

Det ble så klart lagt merke til av større klubber, og i 2011 gikk ferden til Premier League og Chelsea. Tenåringen kom med et enormt forventningspress, og ble aldri en suksess på Stamford Bridge.

Belgieren imponerte imidlertid stort på lån for West Bromwich Albion, og Everton, hvor han til slutt også ble solgt.

Sommeren 2017 gikk han til Manchester United for en overgangssum på over 800 millioner kroner etter å ha avvist gamleklubben Chelsea.

– De lo av meg da jeg ikke fikk spille

Når Belgias VM-åpner mot Panama mandag, er Lukaku den største stjernen på laget. Men forventningspresset fra hjemmefansen har ikke bare vært enkelt å takle. Den høyreiste spissen har slitt med å blidgjøre kravstore belgiere.

– Jeg vet ikke hvorfor enkelte folk i mitt eget land har ønsket å se meg feile. Virkelig ikke. Da jeg gikk til Chelsea og ikke fikk spille, kunne jeg høre dem le av meg. Da jeg gikk på lån til West Brom, kunne jeg høre dem le av meg, forteller han.

– Men det er greit. Disse folkene var ikke med meg da vi helte vann i frokostblandingen vår. Hvis du ikke var med meg da jeg ikke hadde noe, så kan du ikke egentlig forstå meg.

Se Belgia-Panama på TV 2 og TV 2 Sumo fra 16.30

Les hele innlegget på The Player's Tribune.

Lik TV 2 Sporten på Facebook