Det finnes mange som synes langrenn er aller best når utøverne langer ut i diagonal, og blant de yngre er det nok Klæbo-klyv som er aller kulest akkurat nå.

Mange reagerte derfor med sinne da de høye herrer i det internasjonale skiforbundet, med FIS’ renndirektør Pierre Mignerey i spissen, kunne fortelle at de vurderte å kvitte seg med klassisk sprint.

TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2

Bedre ble det ikke da det ble kjent at en av TV-seernes favoritter, fellesstart med skibytte, også stod i fare for å forsvinne fra både verdenscup- og mesterskapsprogrammet. Også denne øvelsen lå dårlig an på grunn av klassisk langrenn, som de siste sesongene har vært under kraftig press fra mange kanter.

Under denne ukens FIS-kongress i greske Costa Navarino ble det imidlertid bestemt at både klassisk sprint og fellesstart med skibytte fortsatt skal være en del av både verdenscupen, VM og OL, i alle fall i overskuelig fremtid. Dette takket være utskjelte, men smarte grep for å redde klassisk langrenn.

Reddet av smarte grep

Klassisk langrenn har de siste sesongene vært under kraftig press, fra både sterke løpere som har staket seg gjennom selv de tøffeste løypene og overivrige utøvere, som dessverre ikke klarte å unngå et og annet skøytetak da kreftene i overkroppen ikke strakk til.

Dette førte etter hvert til at skillet mellom klassisk og fristil ble for utydelig, noe som igjen resulterte i at mange mente at tiden var inne for å skrote klassisk langrenn en gang for alle.

Hadde det ikke vært for noen smarte grep, ville sannsynligvis OL i 2018 vært siste gang vi fikk se Klæbo avgjøre en mesterskapssprint med sitt vanvittige diagonalrykk.

I tillegg til strengere håndheving av eksisterende regelverk, samt økt bevissthet rundt arbeidet med terminlista, er det først og fremst to grep som sørget for å bevare klassisk langrenn. På den ene siden ble det innført en ny stavregel, som gjorde de mindre fordelaktig å stake seg opp bakkene. Samtidig kom også regelen om stakefrie soner, eller diaognalsoner om du vil, som rett og slett tvang utøverne til å tradisjonell, klassisk langrenn opp de lengste og bratteste motbakkene.

Kombinasjonen av disse grepene gjør at vi kan se tilbake på en sesong der klassisk langrenn har stått sterkere enn på lenge, med Johannes Høsflot Klæbo i spissen for den revitaliserte stilarten. Grepene som nå viser seg å ha reddet klassisk langrenns fremtid, har imidlertid blitt kraftig kritisert av enkelte løpere. Ironisk nok er det utøverne som selv har mest å tjene på at klassisk består, nemlig langløpsspesialistene, som har vært mest kritiske. Også disse bør glede seg over at både TV-publikum og fremtidens langrennsløpere er sikret interesse for klassisk langrenn.

Endringene kommer

Det er imidlertid ikke alle øvelser som forblir uendret i årene som kommer. Herrestafetten vil etter VM i Seefeld endres fra 4 x 10 km til 4 x 7,5 km, for å skape mer spenning i et av mesterskapets høydepunkter.

I løpet av de neste årene skal også mixlag i teamsprint testes ut i verdenscupen, etter ønske fra de mindre nasjonene. Når det gjelder de omstridte skicross-elementene i sprint, skal det jobbes videre med dette inn mot høstmøtet i Zürich, og før den tid skal elementene konkretiseres.

Når det gjelder fremtiden til klassisk langrenn, ser det imidlertid ut til at både utøvere og publikum kan puste lettet ut.