Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Tottenham - Watford på TV 2 Sport Premium og Sumo fra klokken 20.30

Watford-spiss Andre Gray har levd et tøffere liv enn de fleste av sine med- og motspillere i Premier League. 26-åringen fra Wolverhampton var talentfull som ung, men vanket i et miljø der andre ting enn fotball var viktig.

– Jeg var ikke den verste eleven på skolen, men jeg havnet ofte i bråk. Bestefar var farsfiguren min. Det var veldig vanskelig for meg da han døde. Jeg klarte ikke å gå i begravelsen. Først var jeg bare veldig sint. Det ble bare verre og verre. Jeg drev med småkriminalitet som tenåring. Senere ble jeg med i en gjeng. Da gjorde jeg andre ting også. Moren min vet fortsatt ikke om alt jeg drev med. Mye av det jeg gjorde, var normalt for meg da. Det vi så i oppveksten og mye av det som skjedde, det var ikke lett, sier Gray til Premier League Productions.

Ville ta hevn
Da Gray var 19 år, skjedde det noe som skulle forandre livet til den lovende angriperen. Han kunne blitt drept da han ble angrepet med kniv i et gjengoppgjør. Et stort arr på venstresiden av ansiktet viser tydelig hva som skjedde i 2011.

– Vi var ute en kveld. Noe skjedde med vennene mine idet jeg kom ut fra klubben vi var på. Vi passet jo på hverandre. Jeg hørte lyden av skritt komme mot meg. Jeg så at det var personen som hadde vært med på bråket. Han prøvde å slå til meg, men jeg viket unna. Jeg trodde han sneiet meg. Men jeg kjente noe renne nedover ansiktet mitt. Jeg hadde massevis av blod på hendene. Jeg skjønte at jeg måtte komme meg til sykehuset så raskt som mulig. Jeg var på sykehuset lenge. Jeg kom hjem og tenkte: Nå må jeg fortelle det til moren min. Jeg må forklare hva som har skjedd. Det så verre ut da enn det faktisk var. Men det kunne vært verre. Jeg kunne blitt drept eller kjempet for livet. Jeg kunne blitt blind på ett øye. Til å begynne med var jeg sint og ville ta hevn. Jeg var sint på meg selv for å ha havnet i en slik situasjon. Jeg burde ha visst bedre. Tar jeg to skritt tilbake eller ett skritt fremover?

Håper bestefaren ville vært stolt
​Gray valgte heldigvis å ta ett skritt fremover. Den da unge angriperen signerte for Luton Town i 2012, og etter to solide sesonger dro han videre til Championship-klubben Brentford. Med imponerende 18 scoringer i 2014/2015-sesongen ble Gray solgt til Burnley for rekordsummen ni millioner pund. I 2017 signerte Watford Gray for 18 millioner pund. Nok en rekordsum.

– De som kjenner til bakgrunnen min ser hvor mye jeg har forandret meg som person. Jeg er ikke lenger en bitter 19-åring som går gatelangs og driver med ugagn. Jeg innser nå at livet har mer å by på. Heldigvis har fotballen hjulpet meg med det og endret mitt syn på verden. Jeg er stolt av alt jeg har oppnådd. Bestefaren min ville vært stolt av at jeg har kommet meg videre. Jeg håper han er det. Jeg har tatt vare på moren og bestemoren min så godt jeg kan. Jeg håper han er stolt av meg.