#

2SITERT

Therese Johaug har lært mye av dopingsaken, men har Norges Skiforbund lært noe som helst?

Les TV 2s Ernst A. Lersveens kommentar om Therese Johaugs retur til langrennssirkuset.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Johaugs pressekonferanse i videovinduet øverst på siden!

Det var en langt mer ydmyk utgave av Therese Johaug som møtte media torsdag enn da hun fortalte om den positive dopingtesten 13. oktober i 2016. På pressekonferansen da - som Norges Skiforbund hadde regien på - slo hun fast at hun selv hadde null skyld. Tonen var langt mildere i dag.

Johaug fremsto på pressekonferansen reflektert og understreket at hun respekterer straffen hun fikk.

– Jeg har lært at det er viktigere ting i livet enn å stå øverst på pallen, sa skistjernen.

Men det en hysterisk Johaug sa denne oktoberdagen, var kun det hun fikk beskjed om fra kommunikasjonsfolkene og juristene i Norges Skiforbund. Hensikten var den beste: mildest mulig straff for verdens beste kvinnelige langrennsløper. Men kanskje ikke så smart, for det skal godt gjøres ifølge dopingreglene at en utøver kan være helt uten skyld.

Norge har i lengre tid hatt verdens beste langrennsløpere, både på kvinne- og herresiden. Kan det tenkes at dette kan sette sitt preg også på organisasjonen, at Norges Skiforbund, får en «verdensmestermentalitet»? At man, helt ubevisst selvsagt, har fått en holdning som utad oppfattes som om man vet alt og kan alt mye så bedre enn alle andre?

Norges Skiforbund påsto at Martin Johnsrud Sundby-saken kun var et regelbrudd og ingen dopingsak. Og forbundet undergravde dopingdommen ved å betale utøveren erstatning for tapte premiepenger - som er en del av straffen. Også i Johaugs sak har forbundet prøvd å bagatellisere hva som har skjedd og ikke tatt innover seg at det er utøveren selv som har ansvar for hva en tilfører kroppen.

Og, selv etter to dopingsaker så får vi denne uka vite at Norges Skiforbund ville ha med en dopingklausul i sponsoravtalen med Coop. Selvsagt er det ingen aksept for doping i Norges Skiforbund, men man etterlater et inntrykk av manglende respekt for dopingreglene.

Dopingsaken til Therese Johaug er vel når alt kommer til alt en helt vanlig dopingsak. Men fordi verdens beste kvinnelige langrennsløper kommer fra Dalsbygda og er en av Norges mest populære idrettsutøvere så ble det en uvanlig dopingsak, der følelser mer enn forstand har preget debatten.

Therese Johaug-saken førte til voldsomme reaksjoner: «Alle» har følt at Therese fikk for streng straff for å ha brukt en krem på solbrente lepper. «Alle» har ment at dette kun var en «arbeidsulykke», et uhell og at hensikten ikke var å gå fortere på ski. Men hvis vi holder oss til WADAs regelverk, var da dommen på 18 måneder feil?

Dopingsaken til Johaug er vurdert i to instanser: Her hjemme av NIFs domsutvalg, som dømte Johaug til 13 måneders utestengelse, og senere av idrettens Voldgiftsrett (CAS), som er idrettens høyeste rettsinstans. CAS dømte henne til en 18 måneders utestengelse. Spørsmålet blir selvsagt i etterkant om følelser også preget domsavsigelsen til domsutvalget og om dette er et eksempel på at følelser tar overhånd når man skal forsøke å dømme en av sine "egne"?

Fortsatt er det uforstålig for mange at hverken Therese Johaug eller legen, Fredrik Bendiksen, klarte å overse advarselen på leppekrem-esken. Også i dommen fra CAS etterlates det et snev av tvil om forklaringen til Johaug og Bendiksen faktisk kan stemme. Uansett om vi har fått den hele og fulle sannhet så må Johaug finne seg i å leve resten av livet med dopingdommen.

Men Therese Johaug har nå sonet sin straff og skal bli møtt med respekt.

Velkommen tilbake, Therese!​

Lik TV 2 Sporten på Facebook