Alta  20180406.
Petter Northug under 10 km klassisk i NM del 2 i Alta.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Alta 20180406. Petter Northug under 10 km klassisk i NM del 2 i Alta. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Pedersen, Terje

Kødder man med Petter, så kødder man med folket

Skiforbundet har greid kunststykket å komme dårlig ut av en sak der de stort sett har gjort alt rett.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et sportsjournalistisk floskelperspektiv kan de siste dager begivenheter egentlig oppsummeres på en ganske enkel måte.

Samvirkelaget har feid langrennsledelsen av banen etter alle kunstens regler.

NSF har altså greid kunststykket å komme dårlig ut av en sak der de stort sett har gjort alt rett.

Fordi:

At Skiforbundet ender opp med å forlenge avtalen sin med Norgesgruppen, i stedet for å signere en ny med Coop, finnes det mange gode grunner til. Det er egentlig uangripelig. For om man er enig eller uenig er irrelevant. Poenget er at Skiforbundet er i sin fulle rett til å ha avtaler med hvem de vil. Og jeg er hundre prosent overbevist om at de som tok beslutningen har tatt valget basert på hva som er best for Skiforbundet.

I Skiforbundet har man reagert sterkt på at Coop i etterkant av langrennskomiteens «nei» til avtalen 2. påskedag, likevel valgte å vedta avtalen i sitt styre i etterkant. For deretter å gå ut i media å fortelle om at avtalen er vedtatt - selv om de på dette tidspunktet visste at NSF ikke ville ha avtalen. Alle kildene jeg har pratet med i forbundet, hevder at det lå til grunn at partene måtte ha et vedtak i sine respektive styrer for at avtalen skulle være bindende. Hvis dette er riktig, hadde ikke Coop trengt å behandle saken - så lenge den allerede var avvist av langrennskomiteen.

De voldsomme utfallene mot spesielt administrativ leder, Espen Bjervig, i etterkant, er forståelige i skuffelsens lys. Men det er faktisk høyst uvanlig at et så stort selskap går til det skrittet å kritisere en annen bedrift og navngitte ansatte på denne måten i offentligheten.

Så kan en undre seg over hva som er grunnen og motivet for dette?

I et intervju med TV 2 på fredag klønet likevel Espen Bjervig det voldsomt til for seg selv og Skiforbundet. Der svarer han "nei" på et direkte spørsmål om han eller andre på vegne av Norges Skiforbund noen gang forhandlet en sponsoravtale hvor løpere skal ha fritak fra regelen om ikke å ha personlig avtale med konkurrerende sponsorer til Skiforbundet.

I etterkant har både TV 2 og VG fått tilgang til ulike utkast av avtalen mellom NSF og Coop. De viser klart at det ble forhandlet om unntak for blant andre Therese Johaug som i mange år har hatt en avtale med Asko.

Jeg tror de fleste er enige i at Bjervigs uttalelse i beste fall er naiv. Og med mindre du er professor i semantikk, eller forsvarsadvokat, er det ganske vrient å oppfatte dette som noe annet enn en bløff.

Hvorfor kunne han ikke bare si at dette var noe de diskuterte underveis i prosessen? Var det så farlig?

I ettertid har han jo innrømmet dette.

Samtidig tror jeg faktisk ikke Bjervig hadde til hensikt å lyve. Og jeg vet at han mener selv at han ikke har løyet. Utad får han også støtte av sin sjef, Torbjørn Skogstad. Men så er det en gang slik at det er mottakeren, og ikke en selv som definerer hvordan et utsagn blir oppfattet.

Uansett.

Dette har selvsagt blitt brukt av Coop for alt det er verdt. Og kombinert med de utallige konfliktene de har vært i med Skiforbundet i forbindelse med Petter Northug-avtalen, så er det lett å sette seg selv inn i offerrollen her. Og det er sjelden en negativ rolle å inneha i offentligheten.

Med å gi ulike medier tilgang til avtaleteksten, ble fokus dreid over på at Johaug var tiltenkt en spesialavtale, mens Northug ikke har fått det samme unntaket. Det er en genistrek rent kommunikasjonsmessig av Coop.

For tilbake sitter NSF, og spesielt Espen Bjervig med Svarte-Per.

Og det er ganske utrolig.

For i dette tilfellet har NSF vært fryktelig dårlige til å kommunisere sin side av saken.

Faktum er at kanskje den viktigste grunnen til at de sa nei til Coop-avtalen, er nettopp at det ble feil å gi løpere som Johaug særavtaler slik som det var foreslått med Asko. Det kunne fort ha blitt komplisert, og skapt en uheldig presedens.

Northug har i mange år hatt en særavtale med Coop, og bare vært landslagsløper i sesongen. Man skal ha en ekstrem positiv legning for å kalle det en vellykket ordning.

Strengt tatt fortsatte langrennskomiteen bare den prinispielle linja de har lagt seg på de siste årene da de satte ned foten for Coop-avtalen. For det var ikke slik at Torbjørn Skogstad & Co satt i møte og diskuterte om de skulle velge mellom Johaugs og Northugs interesser. Langrennskomiteen består av redelige og oppegående mennesker med et stort felles hjerte for langrenn.

Men, det de ikke kan snakke seg ut av er at konsekvensen av valget har blitt skjebnesvangert for Petter Northug. Selv om han ikke har gjort mye sportslig de siste årene, så er han fortsatt landets mest kjente idrettsmann. Og med alle oppslagene om at Coop var på vei inn på landslaget, så burde noen av de kloke hodene i forbundet skjønne at dette kom det til å bli bråk av. Northug er folkets mann. Kødder man med Petter, så kødder man med folket. Det er en opinionskamp forbundet vil tape uansett.

Så selv om det ikke er NSF som har lekket dokumenter fra avtalene, og selv om de prøver å leve opp til interne etiske og kontraktjuridiske standarder, så framstår det utad likevel som om det er en mangel på ydmykhet og gangsyn i korridorene på Ullevaal stadion. Og det er faktisk godt gjort.

For underveis i prosessen har både Norgesgruppen som endte opp med avtalen, og Coop som til slutt mistet den gått krast ut mot hvordan de er behandlet av Skiforbundet. Det kan jo hende at de har et poeng. Hva vet jeg? Men vi snakker om drevne forretningsfolk i begge leire.

En ting skal Skiforbundet ha. De har ikke bjeffet tilbake mot Coop. Det er sikkert proft.

Men om det er lurt kan garantert diskuteres.