Ole (20) var norsk sykkels kanskje største juvel. Så sluttet han brått

Vidunderbarnet Ole Haavardsholm hevdet seg mot Sagan i tenårene: – Jeg tror jeg kunne blitt bedre enn mange av de beste i dag.

Se Flandern rundt på TV 2 fra 10:00 førstkommende søndag!

– Om jeg sier at du er norsk sykkelsports tapte diamant, hva sier du da?

– Da vil jeg si at jeg var én av diamantene som ble skapt og som valgte å slutte, men som alltid kommer til å ha hjertet i sykkelsporten.

Det er hele åtte år siden han la opp, men Ole Haavardsholm, nå 28 år gammel, er langt fra glemt i sykkelmiljøet.

Søndag skal han se sine gamle rivaler Peter Sagan, Michal Kwiatkowski og Alexander Kristoff kjempe om seier, heder og en livstid med ære i Flandern rundt på fjernsynet.

Men mange lurer nok fortsatt på hvorfor han ikke skal kjempe side om side med de på sykkelen i stedet.

Sagan, Kwiatkowski og Haavardsholm

Men først litt bakgrunnsinformasjon:

Haavardsholm ble i 2007 historisk da han, som første nordmann, tok en medalje i et internasjonalt juniormesterskap. Som 18-åring tok han nemlig bronse i junior-EM i Sofia, Bulgaria. Den ikke helt ukjente Michal Kwiatkowski vant. Like bak Haavardsholm endte den profilerte spurteren Andrea Guardini. På åttendeplass: Peter Sagan.

I CELEBERT SELSKAP: Haavardsholm (høyre) sammen med gullvinner Michal Kwiatkowski (midten) og den en gang så lovende Fabien Taillefer (venstre) fra Frankrike, som tok sølv, i junior-EM 2007. Foto: privat
I CELEBERT SELSKAP: Haavardsholm (høyre) sammen med gullvinner Michal Kwiatkowski (midten) og den en gang så lovende Fabien Taillefer (venstre) fra Frankrike, som tok sølv, i junior-EM 2007. Foto: privat

Belønningen ble en kontrakt med det norske Joker-laget, hvor Lars Petter Nordhaug og Kristoff var blant lagkameratene. I 2009 begynte han sesongen med å vinne endagsrittet Porec Trophy. Kristoff ble nummer ni.

I miljøet ble det snakket høyt om kjempetalentet fra Stavanger.

Enkelte eksperter snakket, kanskje noe tabloid, om en norsk rytter som endelig kunne hevde seg i sammendraget i Tour de France.

– Å sykle videre så jeg gjerne ikke på som like viktig i livet

– Du ble av mange beskrevet som et vidunderbarn på den tiden. Hva skjedde?

– Det er et godt spørsmål og noe mange lurer på. Jeg fikk smaken på litt andre ting i livet, og det gjorde at sykling ikke lenger var førsteprioritet, sier han til TV 2.

– Mistet du motivasjonen?

SEIER I KROATIA: Haavardsholm vant Porec Trophy i 2009. Foto: privat.
SEIER I KROATIA: Haavardsholm vant Porec Trophy i 2009. Foto: privat.

– Ja, på sett og vis mistet jeg motivasjonen. Ikke motivasjonen for å vinne, men mer motivasjonen for å sanke flere medaljer. Treningsiveren har fortsatt vært i meg. Det liker jeg veldig godt. Men det å sykle videre så jeg gjerne ikke på som like viktig i livet.

– Var det også en del skader inne i bildet?

– Det var også noen skader de siste årene, ja. Jeg hadde blant annet et brudd i benet. Og det tok mer tid enn jeg trodde å hente meg inn igjen. Og den skaden og de smertene var liksom litt med meg. Det bruddet var bare noe jeg kjente i et års tid, så etter det var det nok det mentale som gjorde at jeg valgte å hoppe av.

– Jeg fikk litt sjokk av den slovaken

Norsk sykkelsport er på alle mulige måter inne i en storhetstid, men det er ikke alle talentene som lever opp til forventningene.

På samme måte som Oskar Svendsen, juniorverdensmesteren på tempo fra 2012, fant Haavardsholm ut at det var ting i livet som var vel så viktig som sykkelen.

STERK TEMPORYTTER: Haavardsholm i aksjon for landslaget. Foto: privat.
STERK TEMPORYTTER: Haavardsholm i aksjon for landslaget. Foto: privat.

Haavardsholm la opp i 2010 og har ikke blitt værende i det lille, men tette, sykkelmiljøet i Norge.

Han følger likevel fortsatt med mer enn gjennomsnittspersonen og har ikke noe imot å mimre om gamledager.

– Det var beinhard konkurranse i juniorårene. Diego Ulisse var liksom «the man» i juniorsammenheng. Han var ustoppelig, nesten. Men så kom også Sagan samme året. Han kom som en rakett, synes jeg. Jeg glemmer aldri første gang jeg så han. Det var i Trofeo Karlsberg. Vi spurtet om noen poeng på toppen av en utrolig bratt brosteinsbakke. Det var bare oss to. Vi valgte ikke å fortsette med bruddet, men jeg husker jeg fikk litt sjokk av den slovaken.

– Var du like god som Sagan?

– Vi hadde litt forskjellige kvaliteter. Han var hakket sterkere enn meg i spurten. Han var allerede da en «allround»-rytter som var god både oppover og i spurtene. Men på tempo, som riktignok aldri har vært hans beste disiplin, kan jeg aldri huske å ha vært bak ham.

– Hvordan føles det å kunne være en av få som kan si at de faktisk har slått Sagan?

EN DEL AV SYKKELFABRIKKEN: Haavardsholm syklet for det som da het Joker-Bianchi mellom 2008 og 2010. Foto: privat.
EN DEL AV SYKKELFABRIKKEN: Haavardsholm syklet for det som da het Joker-Bianchi mellom 2008 og 2010. Foto: privat.

– Det er utrolig kult å kunne si at jeg har slått Sagan! Det føles godt.

– Tror absolutt at jeg kunne ha hevdet meg med de som er i toppen

– Er det bittert å se dine gamle rivaler Kristoff, Sagan, Kwiatkowski hevde seg helt i toppen?

– Nei, det er ikke noen bitterhet der. Overhodet ikke. Det er mer utrolig kult, spennende og interessant å se at de gjør det så bra. I alle fall når du vet at du har syklet mot de tidligere. Da blir jeg veldig glad, og jeg vet at jeg gjorde en veldig bra jobb da jeg var junior.

– Det store spørsmålet: Hvor god kunne du blitt?

– Det er vanskelig å svare på. Jeg valgte jo ikke å fortsette. Men om jeg hadde fortsatt, tror jeg at jeg kunne blitt utrolig god og bedre enn mange av de beste i dag. Men samtidig er det et komplekst spørsmål å svare på. Når man ikke velger å fortsette, kan man heller ikke si hvor god man kunne blitt. Men jeg tror absolutt at jeg kunne ha hevdet meg med de som er i toppen i dag. Uten tvil.

Lik TV 2 Sporten på Facebook