EM-finalen blir spilt mellom Sverige og Spania. To lag som begge røk ut i kvartfinalene i VM for bare et år siden. Hvem hadde sett det på forhånd?

Det viser bare hvor lite som skiller i toppen.

Forsvarskunst
The noble art of self defence, kalles boksing. Og den edle kunsten av å kunne forsvare seg er nok en gang avgjørende for medaljefordelingen i et mesterskap.

Det er nemlig de to beste forsvarene som møtes til kamp om EM-tittelen.

Å se på Gedeon Guardiola og Viran Morros spille i midtforsvaret til Spania, er bare en nytelse. Det er fotarbeid en ikke skulle tro at så store menn var i stand til. Det er rett og slett forsvarskunst.

Sverige er enkelt og greit et eventyr i dette mesterskapet.

EMs største stjerne
Allerede før uttaket forsvant linjespillerstjernen Andreas Nilsson ut, og siden har begge høyrebackene Johan Jakobsson og Albin Lagergren forsvunnet ut med hodeskader. Foran semifinalen mistet de også storskytteren Simon Jeppsson med halsbetennelse. Likevel sendte de Danmark ut i semifinalen.

Og mye av æren skal trener Kristjan Andresson ha. Han har vært en berikelse for Sverige. Mot Kroatia outcoachet han Linus Cervar, og mot Danmark slo han knockout på Nikolaj Jacobsen.

I mine øyne er Andresson mesterskapets MVP. Joda. Jeg vet at MVP står for Most Valuable Player. Derfor endrer jeg P'en til Person. For Andresson er den personen som har hatt mest å si for et lags prestasjon i EM.

Han har løftet et svensk lag, som spiller for spiller ikke skulle være i nærheten av en finale, til å kjempe om gullet.

Mitt All Star Team
For når det nærmer seg finale, så skal det jo plukkes ut et All Star Team.

Det offisielle stjernelaget blir neppe som mitt, men jeg skal ta ut de spillerne som har imponert meg mest i mesterskapet.

Målvakt: Mikael Appelgren, Sverige
Jeg har veldig lyst til å ta med Arpad Sterbik, men verdens beste målvakt har bare stått i mål på fire straffekast etter at Spania hentet ham inn til semifinalen. Han var ikke verre på det enn at han reddet tre av dem.

Sverige har hatt EMs beste målvaktsspill. Andresson har overlatt ansvaret for målvaktene til Mats Olsson, som har fulgt en god, gammel svensk modell.

Til tross for at Mikael Appelgren var strålende mot Norge, så var det Andreas Palickas tur til å spille mot Danmark i semifinalen. Og han sviktet ikke han heller.

Men skal jeg velge en av dem, så må valget lande på Appelgren. Han har vært et lite hakk bedre enn partneren sin.

Nærmest har Frankrikes Vincent Gerard vært. Han har i perioder vært helt strålende, men sviktet da en finaleplass sto på spill mot Spania.

Venstreving: Manuel Strlek, Kroatia
Det har vært overraskende svakt spill fra venstrevingene i dette mesterskapet. Spillere som Uwe Gensheimer, Jerry Tollbring og Valero Rivera har vært langt fra sitt vanlige nivå.

Strlek var et av få lyspunkter hos et Kroatia som skuffet på hjemmebane, derfor faller valget på ham.

Den største utfordreren til plassen var hviterussiske Andrej Yurinok, som var et positivt bekjentskap i EM.

Jeg blir ikke overrasket om franske Kentin Mahé kommer på det offisielle All Star Team. Han er nominert, til tross for at han knapt har spilt venstreving i hele mesterskapet.

Venstreback: Sander Sagosen, Norge
Jeg velger meg Sander Sagosen. Til tross for at det ikke ble noen semifinale på Norge.

Frem til den avgjørende kampen mot Sverige, så var Sagosen EMs beste spiller. Han dro Norge da ting ikke fungerte offensivt.

Til tross for at han har spilt en kamp mindre enn de som har spilt semifinale, og kommer til å være to kamper bak når finale og bronsefinale er spilt, så leder han poengligaen i EM. Han er så suveren på assiststatistikken at det er mulig han ender som EMs assistkonge med to kamper mindre spilt enn nummer to.

Hadde Norge gått til en semifinale, så ville Sagosen vært en naturlig kandidat til å bli EMs beste spiller.

De største utfordrerne er hans klubbkamerater i Paris Saint-Germain Nikola Karabatic og Mikkel Hansen, men i EM er det Sagosen som har vært den mest dominerende av dem.

Midtback: Rasmus Lauge, Danmark
Det er få spillere jeg unner mer suksess enn danskenes playmaker Rasmus Lauge.

Kiel-spilleren har gått glipp av mesterskap etter mesterskap på grunn av skader. Nå har han endelig fått en sentral rolle i et mesterskap. Og den sjansen har han grepet med begge hender. Med klister.

Lauge er den eneste som kan utfordre Sagosen om å få flest målgivende pasninger i EM, men må i så fall ha to kamper mer enn trønderen.

Lauge kommer nok til å notere seg for mer enn fire målpoeng i bronsefinalen mot Frankrike. Da blir det han som topper målpoenglisten i EM.

Det sto mellom Lauge og den tsjekkiske sensasjonen Ondrej Zdrahala.

Den tidligere Bodø-spilleren er EMs suverene toppscorer med 55 mål. Sånn sett burde han kanskje hatt plassen på All Star Team.

For prestasjonen Tsjekkia, og spesielt Zdrahala har gjort, har vært helt formidabel. Før EM regnet alle dem som turneringens svakeste lag, men de har utnyttet underdogstempelet til fulle, og Zdrahala har vært enda mer dominerende i EM enn han var i Eliteserien.

Før EM hadde jeg kroatiske Luka Cindric som min favoritt til MVP-tittelen, men playmakeren ble sørgelig ensom i mesterskapet. Da når han ikke helt opp i dette selskapet.

Høyreback: Eduardo Gurbindo, Spania
Det er for meg en gåte at EHF ikke har Eduardo Gurbindo blant sine fem kandidater som beste høyreback i mesterskapet.

Han er ikke den høyrebacken som scorer mest, men han har kanskje vært mesterskapets beste toveisspiller. Like viktig i forsvar som i angrep for Spania. Det er ikke uten grunn at han er den spilleren med desidert flest minutter på banen for spanjolene.

Gurbindo skal ha sin del av æren for at Spania har EMs beste forsvar, samtidig som han er en sentral brikke i Jordi Riberas kollektive angrepsspill.

Også her er er en tsjekker den sterkeste utfordreren. Stanislav Kasparek har fått sitt store gjennombrudd i EM, og spiller ikke lenge i ungarske Balatonfuredi. Ryktene sier at Pick Szeged allerede har forsøkt å hente ham, men fikk nei.

Høyreving: Kristian Bjørnsen, Norge
Jepp, to nordmenn på All Star Team - til tross for en sjuendeplass. Men det er vanskelig å komme utenom den mestscorende høyrevingen i EM.

Bjørnsen har ikke bare scoret flest, han har også hatt en klart høyere uttellingsprosent enn sine argeste konkurrenter om plassen.

I likhet med Sagosen så var han helt suveren i sin posisjon frem til Norges kamp mot Sverige. Fire av hans totalt 13 bomskudd i mesterskapet kom i denne kampen. Frem til da hadde han en uttellingsprosent på formidable 79,5 prosent på skuddene sine. Nå endte han på 74 prosent.

Kantspillet har vært den største skuffelsen i EM. I likhet med på motsatt side, så har de største stjernene sviktet. Tobias Reichmann, Ivan Cupic, Luc Abalo og Gaspar Marguc. Ingen av dem har vært på det nivået en er vant til å se dem på.

Den danske duoen Lasse Svan og Hans Lindberg har glimtvis vært gode, men ikke stabilt gjennom hele EM.

Linjespiller: Julen Aguinagalde, Spania
Nok en spanier som ikke er nominert av EHF. En skade gjorde at Julen Aguinagalde ble byttet ut av troppen i en kamp. Men han ble hentet tilbake, og i semifinalen mot Frankrike viste han hvorfor han har vært regnet som verdens beste beste linjespiller de siste årene.

Ingen splitter et forsvar som Aguinagalde. Han er ikke linjespilleren som scorer flest mål, men han er utrolig viktig for Spanias hurtige krysningsspill.

På grunn av skaden, så har han delt spilletiden i EM med Adrian Figueras, men det er ingen tvil om hvem som spiller når kampene skal avgjøres.

Den som kommer nærmest Aguinagalde for meg, er Frankrikes Cedric Sorhaindo.

Han har fått mer spilletid enn han har hatt de siste mesterskapene på grunn av skader på Ludovic Fabregas og Luka Karabatic. Og vist at han fortsatt holder verdensklasse.

En annen som er en god kandidat er vår egen Bjarte Myrhol. Han er faktisk den mestscorende linjespilleren i mesterskapet.

Forsvarsspiller: Gedeon Guardiola, Spania
Dette var det enkleste valget av alle. Guardiola er nå verdens beste forsvarsspiller, og har bevist dette i EM.

Den eneste som kan gi ham kamp om denne tittelen er Ilja Abutovic, men han var ikke med i EM.

Sammen med Viran Morros har Guardiola utgjort EMs suverent beste midtforsvar. Dynamisk, bevegelig, taklingssterkt og svært. De har vært en mur foran Rodrigo Corrales og Gonzalo Perez de Vargas.

Forsvaret har vært den viktigste årsaken til at Spania nå skal spille EM-finale.

Den eneste utfordreren til Guardiola er faktisk Morros selv.

Ingen franskmenn
Dette er altså mitt personlige stjernelag. Og det kommer neppe til å ligne så mye på det offisielle. Der får vi nok se både Nikola Karabatic og Mikkel Hansen. Der kommer semifinalelagene til å dominere, og navn teller ofte mer enn prestasjoner.

Nå skal det sies at både Karabatic og Hansen har vært gode i EM. Men på mitt stjernelag kommer de ikke med.

Jeg skulle gjerne funnet plass til en franskmann på laget mitt. Karabatic og Gerard var begge nære, men kom ikke med.

Den posisjonen jeg slet mest med var midtbacken. Jeg skulle så gjerne hatt Zdrahala med. Samtidig så har Lauge vært så viktig for Danmark. Selv om han ikke har vært like suveren som Zdrahala har vært, så har han bidratt sterkt til at Danmark nok en gang spiller om medaljer i et mesterskap.

Noen vil sikkert hevde at jeg er vel patriotisk når jeg tar med to nordmenn, og når sant skal sies så føler jeg det selv også. Men Sagosen var EMs mest suverene spiller i fem av seks kamper og Bjørnsen er vel den eneste virkelig gode høyrevingen i mesterskapet. Da var det umulig å komme utenom dem.

Hvordan er ditt All Star Team? Send det gjerne til meg på Twitter: @TV2Stig