#

2SITERT

Norge er ikke lenger fornøyd med å være blant de beste. Man vil være aller best

UTE AV EM: Det ble ikke medalje på håndballherrene denne gangen.
UTE AV EM: Det ble ikke medalje på håndballherrene denne gangen. Foto: Ruud, Vidar
Norge nådde ikke målet om å ta medalje. Men det var mye positivt å ta med seg videre.

Så ble det ingen semifinale på de norske håndballherrene.

Skuffet måtte de konstatere at det denne gangen ble en sjuendeplass.

Og jeg kan ikke fri meg fra at jeg liker at de er skuffet. Jeg liker at de er sure over ikke å ha kommet til en semifinale. For nå er Norge et lag som har lov til det. De har lov til å syntes at sjuendeplasser ikke er godt nok.

Men skrur vi tiden tilbake to år, så ville ikke skuffelsen vært like stor. Da ville man slått seg på brystet og sagt at man har vist at man er der oppe med de beste.

Forskjellen er at Norge ikke lenger er fornøyd med å være blant de beste. Nå vil man bli aller best. Man vil stå på toppen av seierspallen og synge Ja, Vi Elsker.

Norge har to knepne tap for to av håndballens stormakter. At Norge taper for Frankrike og Kroatia - i Kroatia - er det ingen som synes er noe skuffende. Men likevel er man skuffet.

Man hadde sjansen. Man var bedre enn Frankrike i åpningskampen, og fortjente bedre enn et tap. Et tap som til syvende og sist blir helt avgjørende for at Norge er ute av EM når det fortsatt er fire dager igjen av mesterskapet.

Og når EM er over, så er det tid for refleksjoner. Hva gikk galt? Hva kunne vært gjort annerledes?

Jeg er ganske sikker på at disse spørsmålene allerede har kvernet i hodet til Christian Berge i mange timer.

Er det en ting jeg er ganske sikker på at han kommer til å konkludere med i evalueringen sin, så er det at det ble feil å dra med en kantspiller på hver side.

Magnus Jøndal har hatt et svakt mesterskap. En pleier å si at en kantspiller skal ha en uttellingsprosent på rundt 70. Jøndal endte EM med en uttelling på 56 prosent.

På motsatt side har Kristian Bjørnsen vært en av Norges beste spillere, men i den siste og avgjørende kampen mot Sverige, hadde han også trengt noen minutter på benken for å få litt hvile. Men vi får aldri vite om Bjørnsen hadde satt ballen i mål om han ikke hadde nesten seks timer i beina på halvannen uke.

Det er veldig lett å være etterpåklok, men sett i ettertid så var det ikke behov for fire linjespillere i troppen.

Det var også luksus å ha fire høyrebacker med. En luksus man nok ikke hadde råd til å unne seg.

Her skjønner jeg Berge veldig godt. Det var ikke enkelt å vrake noen av de fire. Alle holder et høyt internasjonalt nivå. Alle fire hadde vært selvskreven i så godt som alle andre tropper i EM. Men du kan bare bruke en om gangen. Ikke i en av Norges seks kamper var alle fire på banen.

Det er en luksus alle andre nasjoner misunner Norge, men det spørs om man i sum hadde kommet bedre ut om en av dem måtte sitte igjen hjemme.

Kanskje burde man ha vært tøffere mot slutten av kampen mot Frankrike. Følelsen av at man "safet" fra seg seieren sitter der fortsatt. Kanskje burde Torbjørn Bergerud stått i målet da kampen ble avgjort.

En annen ting man må jobbe med til neste mesterskap, er hvordan skyte på Ivan Stevanovic. For nå er det nok. Dette må være siste gang den kroatiske veteranen går av banen mot Norge med følelsen av å være verdens beste håndballmålvakt.

Når Berge har fått mesterskapet på avstand, så vil han nok konkludere med at det er mye positivt å ta med seg videre inn mot en VM-playoff.

En Sander Sagosen, som har tatt ytterligere steg og var fantastisk store deler av EM.

Torbjørn Bergeruds kamp mot Sverige viser hvilket toppnivå han har inne.

Gøran Johannessen viser at han er i ferd med å bli en duellspiller på høyt internasjonalt nivå. Det blir veldig spennende å følge ham i den tyske storklubben Flensburg-Handewitt.

Og mye, mye mer. Dette laget kan være tilbake på seierspallen allerede i VM om et år - så fremt man klarer å kvalifisere seg.

Lørdag får man vite hvem som blir hinderet på veien til VM. Ungarn, Østerrike, Montenegro, Russland, Litauen, Portugal, Romania, Bosnia-Hercegovina (Her har Sveits protestert, så kan bli endring) og Nederland er mulige motstandere.

Det er ingen tvil om at Ungarn er det verste laget for Norge å møte. Et stjernelag, som feilet fullstendig i EM. Det er ikke godt nytt for det laget som møter dem.

Men skulle det bli Ungarn for Norge, og en exit, så er det jo alltids et wild card å få av IHF-president Hassan Moustafa.

For denne gjengen kommer til å ta gull. Det er jeg helt sikker på.

Jeg merker meg også at mange er kritiske til turneringsformatet i EM. Kanskje fordi Sverige tar seg til en semifinale med tre seirer og tre tap, mens Norge og Kroatia ryker i samme gruppe til tross for fire seirer hver.

Det er litt av sjarmen med dette formatet. Et format som har levd i en årrekke uten at noen har reagert negativt på det. For med dette formatet, så er det mulig å feile i en kamp uten at det får følger for hele mesterskapet.

Etter min mening er dette det mest rettferdige og beste formatet. I EM har du stort sett alltid de fire beste lagene i semifinale. Det skjer ikke alltid i VM, der man spiller cupspill etter gruppespillet. Der betyr at et feilskjær kan sende deg ut av mesterskapet. Og i tillegg spilles det der fem gruppespillskamper, ikke tre.

Cupspill gjør det også vanskelig for supportere å dra på mesterskap. For hvem bruker mangfoldige tusen kroner på å dra til EM, og så risikerer du at laget ditt er ute før du er kommet på plass på tribunen?

Selvsagt er det svakheter, som at Sverige i dette mesterskapet fikk stryke et tap for Island, fordi Island rotet seg bort og forsvant ut etter gruppespillet. Dermed tok ikke svenskene med seg det tapet videre.

En annen svakhet er at ikke avgjørende kamper spilles på samme tidspunkt. Men dette har med infrastruktur å gjøre. Det er ikke mange nasjoner som har to store haller, som innfrir EHFs arenakrav i samme by. Det betyr at lagene må flyttes mye mer rundt. Det betyr at lag ville måtte fly til et annet sted for å spille siste kampen i gruppen. Ingen optimal løsning det heller.

Dette formatet har fulgt håndballen i alle år, og det er først nå at det er begynt å komme misnøye med det. Generelt har man vært enige om at dette er et system som sørger for rettferdighet, og at man slipper kamper med målforskjelljag der et lag må vinne mest mulig over et lag som allerede er ute.

Jeg er tilhenger av dagens turneringsformat, og blir veldig overrasket om det blir noen endring på det. Det er bare for lagene å gjøre jobben sin, så blir ikke formatet for innviklet for folket hjemme i stuene heller.

Nå får vi heller slappe av og nyte den siste helgen av EM, uten nerver i helspenn fordi Norge er involvert. Selv om det blir en liten nedtur å se en mesterskapsfinale uten Norge.

Lik TV 2 Sporten på Facebook