#

2SITERT

Det er mot alle odds at Norge nå er i verdenstoppen

TØFFE GUTTER SPILLER HÅNDBALL: Bjarte Myrhol står i spissen for Norges tøffeste landslag.
TØFFE GUTTER SPILLER HÅNDBALL: Bjarte Myrhol står i spissen for Norges tøffeste landslag. Foto: Michel Euler
Kan det bli nok en medalje på håndballherrene?

Fjerdeplass i EM, sølv i VM og lørdag ble de kåret til årets lag i Norge i 2017.

En kan trygt si at håndballherrene har tatt steget ut av skyggenes dal.

For det er nettopp der de har vært de siste 30 årene. I skyggen av håndballkvinnene.

Og det har selvsagt vært helt naturlig. For mens kvinnene har kjempet om medaljer og vært stabile i verdenstoppen, så har ikke herrene tatt steget opp før nå.

Fra en tilværelse i håndballens andredivisjon, via et tiår som "nesten-lag", til å bli nevnt blant medaljekandidatene i EM i Kroatia.

Egentlig er det litt naturstridig at de nå er regnet blant de aller beste i verden.

For gjennom det glade 90-tall og utover på 2000-tallet, så ble håndball mer og mer sett på som en jenteidrett i Norge.

Det var Kjersti Grini, Susann Goksør Bjerkrheim, Gro Hammerseng-Edin og Camilla Herrem som ble dyrket frem av Norges Håndballforbund. Det var håndballkvinnene som var melkekuen som sørget for at NHF ble millionbutikk.

Simen Muffetangen var en av verdens beste spillere på begynnelsen av 1990-tallet, men det var knapt en gutt i landet som visste det (som ikke spilte håndball).

Samtidig ble fotball en helårsidrett. Kunstgress ble mer vanlig, fotballhaller vokste frem over hele landet, og guttene lo av håndballen. Det fikk jentene drive med.

Selv ikke da det dukket opp posterboy'er som Håvard Tvedten og Kristian Kjelling, ble det kult for landets tiåringer å spille håndball.

Men mot alle odds har altså Norge nå tatt steget opp i verdenstoppen. For den generasjonen som nå har løftet norsk herrehåndball, hører til noen av de magreste årgangene man har hatt her til lands.

Det naturlige skulle jo være at man ikke fikk frem like mange, og store, talenter som da man hadde mange flere spillere å ta av. I stedet har man fått frem den beste generasjonen siden den som ble født i første del av 1970-tallet.

Nå er vinden i ferd med å snu. Flere gutter kommer til håndballen. Og flere gutter velger nå håndball når de blir "tvunget" til å velge mellom håndball og fotball. De blir kanskje ikke direkte tvunget til å ta et direkte valg, men de får gjerne høre fra trenere at dersom de prioriterer en håndballkamp fremfor en fotballtrening, så er de ute av laget.

Jeg hørte nylig en historie om en gutt som ble tatt ut på en nasjonal kartleggingssamling i håndball - altså en landslagssamling. Han fikk beskjed av fotballtreneren sin at dersom han valgte den samlingen fremfor en lokal fotballcup, så var han ferdig på fotballaget. Han er langt fra den eneste som har havnet i en slik skvis, en skvis vi som trener barn og unge bør holde oss for gode til å sette unge utøvere i.

Hvorfor skal ikke guttene velge håndball? Nåløyet for å nå toppen er mye trangere i fotball enn i håndball. Og det er jo fullt mulig å få seg en ganske så hyggelig årslønn dersom en kommer seg utenfor landegrensene.

Og nå er landslagsguttene blitt idoler.

Sander Sagosen - superstjernen med verden for sine føtter.

Kristian Bjørnsen - målmaskinen, som nekter å tape om motstanderne er tiåringer på håndballskole eller Frankrikes verdensmestere.

Torbjørn Bergerud - den uredde skuddstopperen med 2017s mest ikoniske redning.

Joakim Hykkerud - kosebamsen som burde få ansiktet sitt på Notoddens byvåpen.

Espen Lie Hansen - mitraljøsen med håndballverdens bredeste glis. En badboy med sans for raske biler og kjappe kommentarer.

Kent Robin Tønnesen - høyrebacken som gjør at andelen hestehaler har tatt seg stort opp blant håndballspillende gutter.

Magnus Jøndal - verdens beste forsvarsving.

Bjarte Myrhol - FORBILDET!

Nå vet alle som følger med på idrett hvem de er. Og håndball er kult, også for gutter. "Tøffe gutter spiller håndball" har NHF brukt som slagord for å lokke guttene tilbake til parketten.

Og tro meg. Du trenger det motet du kan samle opp gjennom noen håndballår for å gå inn og slåss i Frankrikes forsvarsmur.

Ole Martin Årst ble i alle år sett på som en fysisk og robust spiss. Det var ikke blendende teknikk, men overlegen fysikk som var hans største styrke på fotballbanen.

Men det var ikke storvokst og robust han følte seg etter å ha stått mellom de gamle håndballheltene Preben Vildalen og Johnny Jensen i en bar under håndball-EM i Danmark for noen år siden.

- Jeg har aldri følt meg så liten, fortalte han meg.

Christian Berge har fått inn en kampglød og et humør i landslaget, som gjør at de går rett hjem i de tusen hjem. De var et av de yngste landslagene i VM i fjor, så det er ingen grunn til at man ikke skal være med i toppen i mange år fremover.

Når man kan få frem et sånt landslag når rekrutteringen har vært på sitt laveste på 30 år. Hva har vi da i vente nå som guttene er på vei tilbake til håndballen?

Nå går vi for gull i Kroatia!

Lik TV 2 Sporten på Facebook