SLITER FORTSATT: Ole-Kristian Tollefsen vet ikke om han noensinne kommer til å bli helt bra igjen.
SLITER FORTSATT: Ole-Kristian Tollefsen vet ikke om han noensinne kommer til å bli helt bra igjen. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

– Det eneste jeg ønsker er å bli det mennesket jeg var før hjernerystelsen

Åtte måneder etter hjernerystelsen er Ole-Kristian Tollefsen fortsatt sykemeldt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I februar opplevde Ole-Kristian Tollefsen (33) alle ishockeyspilleres mareritt. Han var på Färjestad-trening da han krasjet med en lagkamerat. Tollefsen svingte til høyre. Lagkameraten svingte til venstre. Skulderbeskyttelsen til lagkompisen traff Tollefsen i tinningen.

Seinere på ettermiddagen pratet han med konen sin i telefonen. Hun skjønte at det var noe som ikke stemte. Tollefsen var ikke seg selv. Det ble starten på en lang periode med smerter.

Det er gått åtte måneder siden hjernerystelsen. Tollefsen sliter fortsatt med hodepine når han er aktiv eller blir andpusten.

– Det eneste jeg ønsker er å bli det mennesket jeg var før hjernerystelsen. Jeg vil leve et normalt liv igjen, sier han i et intervju med Expressen.

– I dag har jeg det bra. I dag er en fin dag. Jeg har det bedre nå enn i vår. I begynnelsen tenkte jeg som en idrettsutøver. Jeg ville tilbake for å spille kamp igjen. Nå vil jeg bare ha noen dager uten hodepine, sier han.

Tollefsen vet ikke når han blir bra igjen. Om han blir bra igjen. Nå må han hvile, vente og håpe.

– Når man har hjernerystelse kan man se pigg ut på utsiden, men det er mye mer enn bare hodepine. Det er så mange følelser. Man føler på hvordan man har det, hvordan man forandrer seg. Humøret. Jeg kan lett bli aggressiv eller nedstemt. Det er en berg- og dalbane, sier han.

Tollefsen synes ikke synd på seg selv. Han er ikke alene om det. Da han var i byen en dag kom en kar bort til ham og sa «det er karma».

Hockeyprofilen er sykemeldt på ubestemt tid. Han vegret seg for å oppsøke psykolog, men Tollefsen er glad for at han valgte å gjøre det.

– Jeg har alltid vært en sterk person. Jeg har aldri sett noen problemer. Selv om vi tapte åtte kamper på rad forsøkte jeg å være positiv. Nå har jeg begynt å tvile på meg selv. Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Jeg kan ha det bra i tre dager på rad og være positiv, men så kommer en dårlig dag. Da begynner jeg å tvile, sier han.

Han takker konen og barna for støtten i den vanskelige perioden. 33-åringen innrømmer at han av og til blir med sønnen på hockeytrening, selv om han vet at han får hodepine etterpå.

– Sånt må man ofre om man vil være en god pappa, sier han.