Ekspert om russernes dopingdom: – Det må stilles krav til bevis

OL-START: Får Alexander Legkov forsvare sitt OL-gull? (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)
OL-START: Får Alexander Legkov forsvare sitt OL-gull? (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)
Jurist Robin Mackenzie-Robinson er spent på hva som skjer med de utestengte russiske langrennsløperne.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På mandag får Alexander Legkov og de fem andre utestengte russerne langrennsløperne beskjed om de kan forberede seg til OL-start.

– Saken om de seks russiske langrennsløperne er spesiell i den forstand at russerne har vært suspendert fra å delta i konkurranser siden 22. desember 2016 - uten å ha testet positivt eller per dags dato beviselig brutt antidopingregelverket, sier Robin Mackenzie-Robinson til TV 2 Sporten.

– Den 29. mai 2017 besluttet CAS (Den internasjonale voldgiftsretten for sport) at suspensjonen mot de seks russiske langrennsløperne skulle opprettholdes til 31. oktober 2017. Den 31. august 2017 ble den begrunnende avgjørelsen fra CAS om Alexander Legkovs suspensjon publisert. Der konkluderte CAS med at Legkov ikke har klart å føre tilstrekkelig bevis for at suspensjonen skal frafalles og at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at han har brutt antidopingregelverket, forklarer juristen.

EKSPERT: Jurist Robin Mackenzie-Robinson.
EKSPERT: Jurist Robin Mackenzie-Robinson. Foto: Junge, Heiko

Risiko for lengre utestengelse
Bakgrunnen for CAS sin avgjørelse om å opprettholde suspensjonen av de 6 langrennsløperne frem til 31. oktober 2017 er informasjon som fremkommer i McLaren-rapporten.

Der ble det dokumentert et statsstyrt russisk dopingsystem - og i rapporten er det forsøkt å avdekke hvilke russiske enkeltutøvere som har vært en del av dette systemet.

At CAS valgte å la den nåværende suspensjonen få en avslutningsdato, 31. oktober 2017, er blant annet av hensyn til utøvernes forutberegnelighet samt at IOCs eget utvalg, Oswald-utvalget skal være ferdig med sin granskning av mulige russiske dopingovertredelser i løpet av oktober 2017.

De seks russiske langrennsløperne kan imidlertid risikere en lengre suspensjon, skulle FIS (Det internasjonale skiforbundet) pålegge dem det etter at nåværende suspensjon har utløpt. Blir det reist individuelle saker mot utøverne og de blir dømt for brudd på antidopingregelverket kan de også få en lengre utestengelse enn varigheten av dagens suspensjon, forteller Robin Mackenzie-Robinson.

Rettsikkerheten
– Saken mot russerne reiser mange interessante spørsmål. Juridisk sett må utøvernes rettssikkerhet ivaretas. For eksempel ved forutberegnelighet for utøveren, å kunne forsvare seg mot konkrete påstander og ikke diffuse anklager. Dette må veies opp mot hensynet til at andre utøvere skal slippe å konkurrere mot utøvere som kan vise seg å være juksere.

Saken reiser også flere spennende spørsmål på det politiske planet. Russerne har beskyldt vesten for "å være ute etter dem" og hevder at det bl.a. er tunge amerikanske interesser som presser på for å få Russland utestengt fra å delta i vinter-OL. Det er imidlertid mange nasjonale antidopingorganisasjoner som har kritisert IOC for å ikke handle raskt nok samt ikke være villige til å holde Russland ansvarlig for hva som har blitt avslørt vedrørende deres statlige dopingsystem.

Ikke bare Russland?
– Det er også et poeng at det kun er Russland som i nyere tid har vært gjenstand for en så grundig etterforskning som har blitt gjennomført av "McLaren-utvalget". Det er muligens naivt å tro at det kun er Russland som har hatt et statsstyrt dopingsystem. Nylig hevdet blant annet en kinesisk OL-lege at det foregikk systematisk doping i Kina på 80- og 90-tallet. Hva hadde man eventuelt funnet hvis man hadde satt i gang en tilsvarende granskning av andre land?

– Hva blir konsekvensen av at russerne får starte i OL?

– Det er flere som hevder at sport generelt og OL spesielt vil miste sin integritet hvis en lar russiske utøvere få delta i vinter-OL. En kan stille spørsmål ved om utøvernes tillit til at det konkurreres på like vilkår blir svekket hvis en lar russerne få delta. Det vil også kunne ha en uheldig signaleffekt overfor andre utøvere og publikum hvis eventuelle brudd på antidopingreglene ikke får skikkelige konsekvenser.

– Hva blir konsekvens om de får nei til OL?

– Får ikke de russiske utøverne delta i OL kan man risikere at utøvere som senere blir frikjent eller som man ikke velger å reise sak mot har blitt forhindret i delta i det største arrangementet en vinteridrettsutøver kan delta i. Utøverne er som nevnt i dag suspendert på grunn av mistanke om brudd på dopingregelverket. Man har enda ikke konkludert med at utøverne har brutt antidopingregelverket.

Uskyldig

– Hva tror du personlig, er russerne uskyldige?

– Jeg ønsker ikke å mene noe om russernes skyld før det foreligger rettskraftige avgjørelser mot enkeltutøvere som tar stilling til om de har brutt antidopingregelverket. Det er klart avsløringene i McLaren-rapporten om det statsstyrte russiske dopingsystemet er veldig alvorlige, men skal enkeltutøvere kunne dømmes for brudd på antidopingreglene må det stilles krav til konkrete bevis som knytter dem til systemet. Det er viktig at utøvernes rettsikkerhet ivaretas og at enkeltutøvere ikke forhåndsdømmes. Påstandene om brudd på antidopingreglene må være tilstrekkelig konkrete slik at utøverne vet hva de skal forsvare seg mot. Det er ikke enkelt å forsvare seg mot generelle anklager.

– I en nylig avsagt dom fra CAS vedrørende en kvinnelig russisk trestegsutøver kom CAS til at det var tilstrekkelig konkrete bevis for at hun var en del av det russiske dopingregimet. CAS konkluderte med at hun hadde brutt antidopingreglene og hun ble dømt til en 4 års utestengelse. Om man vil komme til samme konklusjon når det gjelder de 6 russiske langrennsløperne eller andre russiske utøvere vil tiden vise, sier jurist Robin Mackenzie-Robinson.

Lik TV 2 Sporten på Facebook